Wilma (10): – Jeg vil programmere et spill med en kylling som blir jaget av en stekepanne
Blokk-koder kan være med på å rekruttere mange framtidige utviklere.
Ved hjelp av en forklaringsvideo, blokk-koder og byggemateriale har 5. klassinger ved Bjølsen skole klart å programmere en mini-landsby til å bli «levende».
Barna får en video hver dag fra 1.-24 desember, og på julaften skal landsbyen være helt ferdig. Dette er et samarbeid mellom Tekna og Kodegenet.
Blokk-koder gjør det enklere
Programmering kan være fremmed for mange. Programmeringsspråk, rammeverk, API, hva betyr det egentlig?
Her kan blokk-koding være en fin start for mange. I stedet for å skrive inn kodene selv, flytter du på blokker med koder.
Blokkprogrammering kan enten gi et visuelt eller et fysisk resultat. Et visuelt resultat vises på skjermen, mens et fysisk resultat kan for eksempel være LEGO som beveger seg, eller en robot som utfører det du har programmert. I dette tilfellet, en landsby som kan snurre, blinke med lys og en arm som slår bjelleklang på et klokkespill.
Beate Håland Waage, som er lærer for klassen, ser at elevene forstår mer og mer for hver dag som går.
– Du kan bare se på den videoen og så klikke og dra rundt på kodene. De trenger ikke å skjønne hva de gjør der og da, men når de får se det etterpå tenker de» Wow, det der er det jeg som har gjort».
Wilma synes det er gøy å lære hvordan man koder.
– Vi har programmert slik at to reinsdyr snurrer i to sekunder, så stopper de, så snurrer et reinsdyr i to sekunder. Vi har også kodet slik at det lyser, sier hun.
Også Alva (10) har blitt bitt av «kode-basillen»
– Ja, det er veldig gøy. Jeg synes det er bra vi hadde en video som forklarte hva man skulle gjøre, jeg fikk blant annet en karusell til å snurre.
– Jeg kunne tenkt meg å programmere mer, men da må jeg forstå mer først om hvordan man gjør det, sier hun.
Lager eget spill
Et av målene med julekalenderen er å få barn og unge interessert i å programmere, og på enkelte av elevene virker det å ha fungert.
Wilma har allerede startet prosessen med et eget prosjekt.
– Jeg og en klassekamerat holder for tiden på med å lage et spill. Der skal man styre en kylling som skal gå gjennom en vanskelig bane. Man skal prøve å overleve fra stekepanner som prøver å mose deg mens du beveger deg gjennom banen.
– Til nå har vi bare tegnet det ned, vi tenker kanskje å programmere spillet også. Det skal hete «Chicken nuggets».
Også Alva kunne tenkt seg å programmere et spill.
– Jeg kunne tenkt meg å kode et spill med bygging, noe lignende Minecraft for eksempel. Eller kanskje noe lærerspill som man kan lære av, sier Alva.
Mer koding i skolen
Læreren planlegger å lære elevene mer om programmering i årene som kommer.
– Det er veldig gøy at det engasjerer så mye som det gjør, og at alle elevene er inkludert, også de som strever med fag ellers, alle kan få det til. Det kan også hjelpe elevene med å tenke logisk samt få bedre matematisk forståelse.
Hun har lyst til å implementere det i flere fag.
– I den nye læreplanen så står det jo faktisk at barna framover skal lære programmering. Programmering kan jo brukes på veldig mange områder.
– Vi skal jo forberede elevene til å kunne arbeide i jobber som vi ikke vet om ennå. Da tror jeg programmering er en ting som er lurt å kjenne til. Om ikke språket eller programmet er likt, så får man forståelsen om hvordan det henger sammen, sier hun.