– Det kiler fortsatt i magen når jeg tenker på klatring

Vi møter Tekna-medlem Kjetil Grimsæth i en liten, men funksjonell funkishytte på idylliske Stokkøya ved Trøndelagskysten. Her bor og jobber han som industridesigner for Nofence. I pausene henger han i en fjellvegg.

– Det kiler fortsatt i magen når jeg tenker på klatring, smiler han.

– Det er mange spennende mennesker her.

– Det er så kort vei at jeg rekker å buldre i lunsjen. Og når arbeidsdagen er over er det mange spennende klatredestinasjoner i nærheten.

Urban bygd

Ut gjennom de store hyttevinduene har Kjetil vakker utsikt ut i havgapet og ned på Hosnasand. På den vakre sandstranden ligger Stokkøya strandhotell med kafé, restaurant og bar.

En snau kilometer lenger bort ligger Bygdeboksen med kontorfelleskap, bakeri og scene med konserter og andre arrangementer. Her har Kjetil kontorplass og møtelokaler.

– Der møter jeg mange interessante folk, men ettersom jeg ofte trenger et eget rom til Teams-møter, så jobber jeg mest på hytta.

Her i Troningfjellet er rutene Kjetil klatrer ganske lette. Han gjør det mest for naturopplevelsen, men også for å trene til tusenmeters ruter i fjellet.

Da er det fint å kunne stikke ned på hotellet for å drikke kaffe og slå av en prat med lokale folk og hytteeiere.

– Det er mange spennende mennesker her. Blant annet ulike kunstnere som bor kortere perioder i en kunstnerbolig og sesongarbeidere fra hele verden på hotellet. Nå har det også flyttet et par yngre klatreglade karer hit som jeg henger en del med. Også får jeg ofte helgebesøk av klatrekompiser.

Kjetil synes det er artigst å klatre sammen med andre, men gjør det gjerne alene også.

– Det er så gøy at selv om jeg hadde vært siste person igjen på jorda, så hadde jeg fortsatt å klatre, sier han med gnist i øynene.

Les også: Hun bor og lever på Svalbard

Kombinerer jobb og klatring

Kjetil har klatret i mange år, og er mest kjent for å gå nye ruter og alpinklatring. I tillegg er han glad i å formidle. På CV-en har han både redaktørstilling i klatretidsskriftet Tindeklubben, samt den mest besøkte klatrebloggen i Norge, men det er historie. Nå finner du ham på Instagram-kontoen «kgrimz».

I dag har Kjetil tatt oss med opp på Troningfjellet. Turen opp hit tok kun ti minutter, og her er det flust av steder å buldre i naturskjønne omgivelser. Utsikten ut i havgapet og ned på stranda er rett og slett slående vakker.

– Av og til blir jeg redd.

– Fosen-halvøya er kjent for gode klatremuligheter. Spesielt på grunn av mye rare fjellformasjoner, samt huler og haller man kan klatre inne i. Her får du en kombinasjon av fin natur og en god miks med ulike bratte ruter. Både fjellvegger egnet for tauklatring og buldring på stein og lave klipper.

– Hva er så gøy med klatring?

– Noe av det klarer jeg ikke å forklare. Det er bare et sted jeg har lyst til å være. Også er det spennende. Av og til blir jeg redd, men det kan også være en fin opplevelse – særlig sammen med andre.

Kjetil er spesielt glad i alpinklatring.

– Da sover man ute og må ta vare på seg selv på enkelt vis. Fyre opp vann og drikke te for å bli varm. Det er noe veldig basic over det som fascinerer meg.

Les også: Hvorfor er så mange ingeniører orienteringsløpere?

Her i stua sitter Kjetil Grimsæth og jobber med utsikt utover Hosnasand og havgapet utenfor Stokkøya.

Fungerer bedre i jobben

Kjetil forteller at klatringen hjelper ham å fungere godt på jobb.

– Det er viktig å ha andre ting å tenke på og drømme om. Klatringen gir meg en fysisk belønning. Jeg blir rolig, middagen smaker bedre og jeg sover godt om natta.

Dessuten gir det mer overskudd i hverdagen, forteller han.

– Det trigger noe fysisk i kroppen.

– Jeg kan dra på klatretur, stå opp midt på natta, få lite søvn og slite meg ut fysisk. Når helgen er over så føler jeg likevel at jeg har mye mer energi enn hvis jeg hadde hatt en rolig helg hjemme. Det trigger noe fysisk i kroppen.

Kjetil mener også at han blir sterkere mentalt i jobben av å klatre.

– Det setter ting i perspektiv. Et eksempel er om man er veldig opphengt eller stresset over noe på jobb, men så innser man at du tross alt ikke dør dersom det skulle gå galt.

I tillegg er det god stressmestring å måtte klatre opp en lang vegg før man går tom for vann eller det blir mørkt.

– Da må du tenke steg for steg hele tiden. Det samme gjelder organisering på jobben. Jeg leder et team på åtte personer som arbeider med produktutvikling. Å organisere og sørge for at de viktigste tingene har framdrift er egentlig veldig likt.

Kjetil har hatt ansvaret for utviklingen av en ny virtuell klave for storfe.

Virtuell gjerdeløsning

Kjetils arbeidsgiver Nofence er verdens første virtuelle gjerdeløsning for beitedyr. I stedet for fysiske gjerder tegnes de opp digitalt.

– Når dyret nærmer seg grensene, får de først et lydvarsel og deretter støt, forklarer han.

Med tiden har Nofence også utviklet seg til å bli et system som overvåker dyrenes helsetilstand. Per i dag har Nofence kontorer i Trondheim, Molde, Oslo, Sverige, Spania, Storbritannia, Irland og USA. Globalt har selskapet rundt 120 ansatte.

– Jeg reiser halvparten av tiden.

Med ansvar for produktutvikling blir det mange turer til Trondheim, Oslo og utenlands.

– Jeg reiser halvparten av tiden, men det ville jeg nesten gjort om jeg hadde bodd i Trondheim også, forteller Kjetil.

I det siste har han hatt ansvaret for utvikling av en ny virtuell klave for storfe.

– Som designer får man muligheten til å jobbe med veldig mange forskjellige produkter. Det som kjennetegner det jeg utvikler er at det er beregnet på røff og krevende bruk. Det er teknisk gøy å designe noe som skal tåle mye juling. Klaven skal henge på dyret, være ergonomisk, tåle støt og være vanntett. Det er et krevende produkt å designe, men en kul utfordring, avslutter Kjetil.

Rundt neste sving venter nye utfordringer som teknolog og i fjellveggen.