Ingrid Maribu stortrives med labarbeid, og kunne ikke tenkt seg en ren kontorjobb.
Ingrid Maribu (24) er blant de 4,7 prosentene i Teknas Arbeidsmarkedsundersøkelse for nyutdannede i 2021 som fortsetter med en doktorgrad etter mastergradstudier.
Andelen som begynner på doktorgradstudier har vært ganske stabil og ligget rundt 4-6% de siste 10 årene, ifølge Teknas arbeidsmarkedsundersøkelser for nyutdannede.
– Nå får jeg virkelig uttelling for den harde jobbinga under bachelor- og masterstudiet, sier Ingrid Maribu (24) som allerede på videregående i Stavanger visste at hun ønsket å studere biologi. At det etter hvert ble marin bioteknologi, mener hun selv var litt tilfeldig. Hun tok både bachelor- og masterstudiet ved Norges Fiskerihøgskole NFH ved Universitetet i Tromsø (UiT).
Etter et halvt år i en midlertidig forskerstilling i matforskningsinstituttet Nofima i Tromsø fra august i fjor, fikk hun stipendiatstillingen hun drømte om, og har fra første januar i år begynt på et treårig doktorgradsløp der.
– Jeg føler at jeg har vært kjempeheldig. Hun forteller at hun ikke var noen superstudent – mer en sliter som jobbet seg gjennom steg for steg. Særlig kjemi syntes hun var et vanskelig fag.
– Etter å ha jobbet hardt hele tiden gjennom studiet og kommet meg gjennom vanskelige fag, synes jeg alt har gått så greit, sier den ferske forskeren.
I Teknas Arbeidsmarkedsundersøkelse blant nyutdannede har 93 prosent fast jobb per 1. november 2021. Aller mest attraktive i arbeidsmarkedet er de som har gått på IKT, Bygg og anlegg, og Matematikk. I disse gruppene er tallene 97, 97 og 100 prosent.
For utdanningsgruppen Biologi, som Ingrid Maribu har gått, er det 83 prosent som er i jobb per 1. november. Det totale antallet fra denne retningen er ikke på langt nær så stor som for eksempel fra Bygg og anlegg, og derfor er det prosentvise større variasjoner fra år til år.
Høyest andel, i overkant av 36 prosent av alle nyutdannede, har fått seg jobb ved å svare på stillinger annonsert på internett. Det er en liten økning i forhold til året før. Nest høyest andel med 27 prosent har fått jobben gjennom etablert forhold til bedriften. Ingrid Maribu er i denne kategorien.
– Jeg tok masteroppgaven hos Nofima, og fikk tilbud om jobb der i juni rett etter avlagt masteroppgave, sier Ingrid. Hun fant ikke noen overflod av stillinger som passet hennes utdanningsbakgrunn, men noen relevante jobber søkte hun på ulike steder i landet. Desto mer glad ble hun da tilbudet kom fra Nofima. Det var der hun hadde mest lyst til å jobbe.
Nofima har hovedkontor i Tromsø, men er lokalisert flere andre steder i landet. Instituttet driver forskning og utvikling for havbruks-, fiskeri-, og matnæringene. Største eier er Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet.
Ifølge arbeidsmarkedsundersøkelsen er det flere kvinner enn menn – 18 prosent mot 12 prosent, som har fått jobb i statlig sektor. Fem prosent totalt har begynt i kommunal sektor, mens de aller fleste, 80 prosent, har fått jobb i privat sektor.
Både i bachelor- og masteroppgaven har det handlet om tang og tare for Ingrid. Også i doktorgradsarbeidet skal hun forske på tang og tare og utvikle metoder for å nyttiggjøre seg viktige stoffer fra disse råvarene.
– Vi trenger nye kilder for protein, for å kunne fø verdens befolkning, sier hun. Dagens ekstraheringsmetode for å få ut protein fra tang og tare, er ikke så effektive. Jeg skal forske på hvordan vi kan utvikle bedre metoder for dette, slik at vi kan få mer protein ut av disse råvarene fra havet som kan bli viktige ernæringstilskudd.
Ingrid forteller at hun ble godt ivaretatt som nyansatt.
– I og med at jeg hadde tatt masteroppgaven her og allerede brukt noen av laboratoriene, hadde jeg jo møtt en del folk på forhånd. Det var likevel fint å være sammen med flere på introduksjonsdagen vi hadde i starten.
Under jobbsøkerprosessen sjekket hun Teknas lønnsstatistikk for Tekna statlig sektor, og mener at hun ligger der hun bør være i forhold til den.
– Det første halvåret som forsker var veldig lærerikt, og gjennom flere spennende prosjekter fikk jeg et innblikk i noe av bredden i Nofimas virksomhet, sier hun.
Blant prosjektene er både et rognkjeksprosjekt og et fiskesausprosjekt.
– I rognkjeksprosjektet skulle vi finne ut om det er så mye kollagen i skinnet i rognkjeks at det kan brukes som et høyverdiprodukt, for eksempel innen kosmetikkindustrien. Vi fikk «ferdigbrukte» rognkjeks fra fiskeoppdrettsanlegg der de brukes til lusebekjemping. Med våre metoder ble lite kollagen ekstrahert, så foreløpig blir den definert som et lavverdiprodukt.
Av 391 ansatte i Nofima har hele 171 av dem doktorgrad, og med Ingrid blir det snart en til. Hun er med i flere forskningsgrupper i Nofima innen marin bioteknologi.
Hun stortrives med labarbeid, og kunne ikke tenkt seg en ren kontorjobb.
–Jeg er nok en litt nysgjerrig type som liker å finne ut av ting. Å fortsette med doktorgradsstudier er midt i blinken for meg, sier Ingrid som gleder seg til å komme ordentlig i gang med doktorgradsarbeidet.
Her kan du lese mer om Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse
