Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Mann i rutete skjorte ute

På skaperverkstedet bitraft.no i Oslo får kybernetikeren Jan Olav Larssen ofte gode ideer i samspill med kreative folk fra andre bransjer.

Ikke så opptatt av lønn, men drømmer om å spille korrupt politimann

For Jan Olav Larssen (46) er sivilingeniørutdanningen i kybernetikk og lektorutdanningen i realfag to sikkerhetsnett som han alltid kan falle tilbake på, når han ikke prøver å bli skuespiller, driver fruktgård i Nordfjord, jobber med friteater eller jobber for Ingeniører uten grenser.

Eventyrlysten er fortsatt stor, og den neste store drømmen er å spille korrupt politimann i en spillefilm. Bare i to perioder i arbeidslivet har Jan Olav Larssen hatt fast fulltidsjobb.

Hva betyr egentlig lønnen for Tekna-medlemmene? Vi har snakket med medlemmer som har ulik holdning til lønn og karriere.

Frihet viktigst

– For meg er det en grunnleggende frihet at jeg ikke må spørre oppdragsgiverne mine om jeg kan gjøre andre ting enn den «vanlige» jobben når jeg får lyst til det.

 Vi møter Tekna-medlemmet ved et skaperverksted (makerspace) ved Vulkan i Oslo. Strøket bærer preg av kunstnerisk kreativitet med grafittiprydene fasader og ulike kunstinstallasjoner. Her holder konsertlokalet Blå til, Mathallen ligger like ved, det samme gjør Westerdal/Høyskolen Kristiania, Kunsthøgskolen og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Jan Olav har leid seg inn i et skaperverksted i Oslo. Her står masse avansert utstyr til rådighet.
Her en "Pick and place"-maskin. Den brukes for å lage prototyper av kretskort med svært små komponenter, for små til at man kan sette dem på plass med fingrene.

– Jeg er medlem i et skaperverksted her, vil du bli med inn og se, spør Jan Olav. Stedet (bitraf.no) er drevet av en stiftelse og har blant annet velutstyrte verksted for å lage ting i tre, metall, plast og tekstil. Det gir tilgang på utstyr som avanserte 3D-printere, laserskjærere og symaskiner. Her lager folk alt fra filmeffekter i form av dragehoder og gevirer, til avansert elektronikk.

– Dette er et elektronikk- og programmeringsmekka med masse kompetanse på huset. Vi samles ofte til lunsj, og er det noe innen programmering eller annet teknisk du lurer på, er det som regel noen som kan svare på det, sier Jan Olav.

Trodde kybernetikk var praktisk

Oppvokst på en potetgård i Narvik er Jan Olav Larssen praktisk anlagt og er vant til å håndtere maskiner og utstyr. Han er den første i familien som har tatt sivilingeniørutdanning.

– Da jeg begynte på NTH i 1995, så jeg for meg at teknisk kybernetikk var ganske praktisk, slik at jeg for eksempel kunne lage og styre roboter. Han skjønte raskt at studiet var veldig teoretisk.

Da jeg begynte på NTH i 1995, så jeg for meg at teknisk kybernetikk var ganske praktisk.

I første jobb etter endt utdanning jobbet han med sanntidslagring og analyse av datatrafikk. Det ble veldig teoretisk og stillesittende, syntes han, og etter et par år valgte han å ta lektorutdanning i realfag.

– Det ga meg en fin mulighet til å jobbe som vikar på videregående og drive mer med egne aktiviteter ved siden av i perioder.

Etter noen fulltidsjobber både i et stort og et lite selskap, valgte han å etablere et enkeltmannsforetak, der han leier seg selv ut som frilanser.

Sikkerhet i veitunneler

Det profesjonelle feltet den kybernetikerutdannede sivilingeniøren driver med, er sikkerhetssystemer i veitunneler.

Jan Olav bruker kybernetikerkompetansen i jobben med sikkerhetssystemer i tunneler.

– Nå jobber jeg med et prosjekt for Aventi technology AS der jeg også hadde fast jobb noen år. Dessuten er jeg inne i et prosjekt for Norges Geotekniske Institutt (NGI) via Ingeniører uten grenser. Det dreier seg om bærekraftige avfallssystemer for plast i flyktningleirer i Sør-Etiopia. Han forteller at han egentlig skulle vært der i høst og installert systemet, men at det er utsatt på grunn av uroligheter.

Under studietiden i Trondheim fikk Jan Olav smaken på studentteater. Fortsatt har han en skuespiller i magen.

– Jeg har hatt en liten rolle i TV-serien Twin som gikk på NRK med Kristofer Hivju i hovedrollen. Dessuten har jeg vært med i noen reklamefilmer. Et halvt år var jeg også med i en friteatergruppe i Oslo der vi hadde forestillinger på kaffebarer i Oslo. Det bar ikke noe av seg økonomisk, men var veldig artig.

Alltid ustabil inntekt

Jan Olav forteller at han er villig til å bruke mye tid på ting som han nødvendigvis ikke får betalt for. Han har aldri følt noe press fra familie eller andre om at han skal gjøre karriere og tjene masse penger.

Utdanningen er et vanvittig bra sikkerhetsnett du alltid kan falle tilbake på.

Planleggingshorisonten nå er fram til jul, men det bekymrer ikke Jan Olav. Han har hele tiden hatt ustabil inntekt, men økonomien har alltid gått opp.

– Utdanningen er et vanvittig bra sikkerhetsnett du alltid kan falle tilbake på, mener han.

– Jeg har alltid vært villig til å ta risiko, men følt at det har vært forsvarlig fordi jeg har den gode sivilingeniørutdanningen i bunn. Med den får jeg alltid en jobb.

Jan Olav er ikke typen som ofte er inne og sjekker Teknas lønnsstatistikk, men han har brukt den i noen medarbeidersamtaler.

– Jeg brukte nybegynneranbefalingen før jeg ble ansatt i min første jobb. Etter den gang har jeg alltid tenkt at jeg har tjent nok.

Fikk ikke jobben på grunn av lønnsstatistikken

Jan Olav forteller at han faktisk har unngått å få en jobb på grunn av Teknas lønnsstatistikk.

– Jeg fikk et jobbtilbud fra en belgisk leverandør av sikkerhetssystemer i tunneler, og ble veldig interessert. Da de spurte hva jeg forventet i lønn, brukte jeg lønnsstatistikken og foreslo middellønna for mitt årskull. De ble kjempeoverrasket over det høye nivået, og selv om jeg la fram dokumentasjon på levekostnader versus lønn i Oslo, der jeg skulle være stasjonert, var det ingen forståelse for det.

Det ble ikke noen jobb der, og i ettertid var Jan Olav glad for det.

–  Heldigvis er kona og jeg veldig samkjørte om verdier og livsfilosofi. Han forteller at de traff hverandre under UKA 97 i Trondheim. Hun er arkitekt og også Tekna-medlem.

For Ingeniører uten grenser jobbet Jan Olav i Kiberaslummen i Nairobi. Her fra åpningsseremonien på et "productive public space" som ble bygd fra grunnen av.

Da Anna, som hun heter, fikk jobb i FN i Nairobi i Kenya, valgte Jan Olav å bli med uten spesielle planer ett år.

– Som ledsager, ble alt formelt rundt visum og opphold veldig enkelt for meg. Det var under dette oppholdet jeg først kom i kontakt med Ingeniører uten grenser. Jeg engasjerte meg som frivillig i den store byslummen Kibera.

Her er Jan Olav med og etablerer et vannreservoar og en betongplatting for klesvask, i forbindelse med en noe forurenset vannkilde som tilfeldigvis dukket opp under graving i Kiberaslummen.

Både i dette prosjektet og plastprosjektet på NGI kom bakgrunnen som bondesønn til nytte.

–  I disse jobbene var den egentlig viktigere enn kybernetikkbakgrunnen, men tenkemåten og problemløsningsmetodikken fra utdanningen har alltid vært verdifull, sier han.

 

Fra Kenya til fruktgård i Nordfjord

Tilbake i Norge hadde paret planlagt enda et opphold i Kenya, men droppet planene etter et terrorangrep på et kjøpesenter i Nairobi som de kjente godt.

– Vi ventet tvillinger på det tidspunktet, og droppet planene om Kenya, som føltes usikkert da.

I stedet havnet de på en gammel fruktgård i Nordfjord.

– Den ligger så bratt til at vi ser ned på kirkespiret, ler Jan Olav. Det var en venn av oss som først fikk oss med dit. Siden kjøpte vi et eget hus der. Et fantastisk vakkert sted, med fjell og isbreer hvor enn du ser, og masse muligheter for fine toppturer.

De skulle til Kenya igjen, men droppet det og flyttet heller til en gammel fruktgård i Nordfjord.

– Å leve og bo der ble likevel ikke så idyllisk som de hadde tenkt, forteller Jan Olav.

–  Kona hadde halvannen time å kjøre på dårlig vei til jobb hver dag. Selv jobbet jeg på Eid videregående skole i Nordfjord, samtidig som jeg tok på meg et oppdrag innen tunnelsikkerhet på E6 på Vinstra. Vi ble også med å starte et selskap i velferdsteknologi mens vi bodde der.  

Rigget for lave utgifter

Han forteller at de fortsatt leier et lite, billig næringslokale i bygda, og at de fortsatt drømmer om å bo der et helt år til.

– Nå er huset fritidsbolig dit vi reiser i ferier. Det følger jaktterreng med gården, og hver høst drar jeg på hjortejakt. Jeg har faktisk skutt en hjort nå i høst, forteller Jan Olav.

Familien på fire, bor på Kampen i Oslo. Han forteller at de hele tiden har rigget seg for lave utgifter.

– De to første åra etter at tvillingene våre ble født, jobbet jeg bare 20 prosent for å tilbringe mest mulig tid med familien. Det var tøft med for tidlig fødte tvillinger, så valget om å prioritere slik føltes riktig, selv om vi brukte opp alle våre økonomiske midler.

Jan Olav forteller at han var heldig med å ha kjøpt en nedslitt leilighet i Oslo, der de bodde på 50 kvadratmeter i fjerde etasje uten heis til ungene ble fem år.

– For tre år siden byttet vi til en 60 kvadratmeter stor leilighet. Det er et bevisst valg. Vi synes det er stort nok. Kona er dessuten en mester i smarte interiørløsninger.

Ikke gå i kjøp-større-fella!

Jan Olav tror mange føler seg presset til hele tiden å kjøpe større og bedre.

–  Da vi fikk tvillinger, lurte folk for eksempel på om vi ikke skulle kjøpe større bil. Men vi klarte oss fint med den gamle Skodaen – det gjelder bare å tilpasse seg.

–  Ikke gå i fella med å kjøpe større bil, større båt, større hus, oppfordrer han.

Jan Olav mener det handler mye om hva man innstiller seg på, og at man selvfølgelig er samkjørt som par. Både han og kona er praktiske og fikser mye selv.

Ikke gå i fella med å kjøpe større bil, større båt, større hus!

Han forteller at kona Anna nå har fast jobb i 80 prosent stilling, men at hun også har jobbet freelance i perioder.

For 150 000 kroner, har de kjøpt seg inn som deleier i en forening som disponerer et kloster i Italia.

– Vi tilbrakte høstferien der – et fantastisk fint sted i en landsby med utsikt til Roma.

Uten fast jobb har ikke Jan Olav noen pensjonsordning fra arbeidsgivere, og sparer heller ikke i egne ordninger. Min pensjon er et næringslokale på Grünerløkka, som jeg leier ut, sier han.

I stedet for stort hus, ny bil, og moderne hytte, har Tekna-ekteparet en liten leilighet i Oslo, 2003-modell Skoda, slitt gammelt hus i Nordfjord, gammel snekke i Oslofjorden og de er deleier i et kloster i Italia.

– Det kaller jeg luksus, sier Jan Olav Larssen.

--------

Uansett hvor opptatt du er av lønna di, kan du finne mye god informasjon om dette på "Alt du lurer på om lønn" og husk at rykende ferske tall fra årets Tekna-statistikk blir publisert 6. desember.