Q-TIPS: Korona-testen kan oppleves ubehagelig for noen.
Korona-testen kan være ganske ubehagelig.
Dette er et leserinnlegg skrevet av Maren Lootz Aarthun, en student som har opplevd både hvordan det er å ta Korona-testen, samt være i karantene. (Maren er 25 år, og studerer Fiskeri- og havbruksvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.)
Det startet med at jeg ble satt i karantene etter utenlandsreise, hvor den ene personen jeg reiste med fikk positivt på sin Korona-prøve. Ettersom jeg var litt tett i luftveiene fikk jeg også testet meg.
Siden jeg har bil kunne jeg kjøre for å bli testet, i stedet for at helsepersonellet skulle komme hjem til meg. Prøven ble tatt på Tromsøya på motsatt side vekk fra sykehuset UNN. Tidsskjemaet for å bli testet var trangt. Jeg skulle møte opp presis. Ikke fem minutter før og ikke fem minutter etter.
To minutter før tiden min, gikk jeg ut av bilen mot teltet jeg skulle bli testet i. Utfor teltet sto en mann som ga meg beskjed om å holde avstand fra han og fra teltet. Han registrerte at jeg var ankommet og ga meg lykke til med helsen og prøven.
Da min tur var kommet, fikk jeg komme inn i teltet. Teltet dekket til et vindu hvor helsepersonellet sto og skulle teste meg gjennom. Helsepersonellet var fullt tildekket; hansker, hetter, munnbind osv.
Jeg fikk en lang Q-tips langt opp nesen og en Q-tips langt inn ved drøvelen i halsen. Ubehagelig. Da jeg var ferdig ønsket de meg lykke til videre, og jeg kunne vente meg et svar to døgn senere.
Den var heldigvis negativ.
Selv om testen gikk bra må jeg fortsatt holde meg i karantene, da jeg fikk beskjed om at prøven i verste fall kan være falsk negativ.. Derfor har jeg nå vært 6 dager i karantene. De første dagene var travle selv om jeg bare satt hjemme. Telefoner til forsikring, universitetet, legen.
Menneskene jeg hadde vært i kontakt med reagerte forskjellig, noen tok det helt fint, andre ble redde og stresset. Jeg bor heldigvis med to andre. Disse ble ikke satt i karantene, bare jeg. Hun ene studerer innenfor helse og vi bestemte oss derfor for at hun skulle holde seg unna skolen, sykehuset og klassekameratene.
De jeg bor med fikk handlet inn mat til oss alle, ettersom jeg ikke kan gå på butikken. Vi bestemte oss alle tre for å ta det som en ”hyttetur”. Vi har laget digg middag sammen hver dag. Laget boller, brød, kake. Det er jo rene ”fat-campen” her.
Nei da, vi har også hatt yoga i stuen, vi har vært ute og jogget med buff rundt munnen (på fhi sto det at folk i karantene får lov til å jogge på steder der det ikke er så mye mennesker). Formiddagene har gått til lesing av skolemateriale, og kveldene til hyggelig prat og filmer. Vi har også hatt en skikkelig vårrengjøring.
Hele leiligheten er vasket, tepper ristet og luftet. Putetrekk på puter vasket og det er blitt rent i hyller og skap. Deilig! Nå er det bare en uke igjen i karantene. Jeg tror det skal gå fint. Viktigst av alt er at vi alle holder sammen om denne vanskelige tiden og er med på å bidra i dugnaden for å bremse smitten. Som Erna sier; vi står sammen i denne perioden – ikke med klemmer og håndtrykk - men ved å holde avstand.
Vi må bry oss om hverandre og hjelpe hverandre som best vi kan.
