Øystein Rushfeldt i Nussir under boreaktivitet i 2014.

Hårfint: Her er administrerende direktør Øystein Rushfeldt i Nussir under boreaktivitet i 2014. Fem år senere ser drømmen om det store gruveprosjektet ut til å bli virkelighet.

Hårete satsing på ny karriere

Tekna-medlem Øystein Rushfeldt (54) valgte et liv uten penger for å satse på et usikkert gruve-prosjekt i Finnmark. Alternativet var millionlønn og toppjobb i det multinasjonale gruveselskapet Eramet i Paris. Rushfeldt står nå i en miljøkonflikt som deler av miljøbevegelsen sammenligner med Alta-saken.

Her republiserer Tekna Magasinet en artikkel fra 2014 om Tekna-medlem og administrerende direktør Øystein Rushfeldt i gruveselskapet Nussir ASA. Saken er en av tidenes mest oppsiktsvekkende artikler i Tekna Magasinet. Den har fått fornyet aktualitet ved at gruveprosjektet på Nussir-feltet i Finnmark nå nærmer seg realisering.  Deler av miljøbevegelsen sier at den skal lenke seg fast for å stoppe gruveprosjektet. Selv mener Rushfeldt at gruveprosjektet bidrar til miljøet ved å øke tilgangen på kobber. Kobber er en viktig bestanddel i elektrifiseringen av samfunnet for å løse klimakrisen.

I denne artikkelen beskriver Rushfeldt hvordan han i 2014 levde på 50 000 kroner i året for å bruke alle pengene på en høy eierandel i Nussir ASA. Han bekrefter i dag at livsstilen hans fortsatt er den samme som den gang. Kostprisen på hans aksjer i selskapet har økt fra rundt ti millioner kroner i 2014 til rundt 20 millioner i 2019. Eierandelen er den samme på rundt ti prosent. Han bort fortsatt på hybel hos sin tidligere altmuligmann i selskapet, og selskapets hovedkontor er fortsatt på den samme hybelen. Rushfeldts langsiktige mål er å øve innflytelse på byggingen av et nytt industrikonsern i Nord-Norge. Her følger artikkelen fra 2014:

30 januar i 2009 står Øystein Rushfeldt med divisjons-direktøren i det verdensledende gruve- og metallurgikonsernet Eramet. Rushfeldt er på det tidspunktet en genierklært fabrikkdirektør for Eramets smelteverk i Sauda. To måneder senere skal statsministeren, LO-lederen og NHO-direktøren komme samlet til Sauda for å høste av Rushfeldts erfaringer. Rushfeldt og divisjons-direktøren er på vei gjennom sikkerhetskontrollen på Stavanger Lufthavn, Sola.

Person på snøscooter
Boreinspeksjon. Øystein Rushfeldt må kjøre snøscooter for å inspisere boreaktiviteten på fjellet Nussir i Kvalsund kommune i Finnmark. Han rakk å gjøre ferdig årets boring rett før reintrekket startet i begynnelsen av mai.

Eramet-direktøren spør om Rushfeldt har bestemt seg for å takke ja til tilbudet om en jobb i konsernledelsen i Paris, med kontor i toppetasjen i selskapets skyskraper, firmaleilighet i Versailles og millionlønn. Svaret får direktøren til å måpe.

”Jeg har bestemt meg for å takke nei til det jobbtilbudet, og jeg vil også si opp jobben i Eramet. Nå skal jeg satse alt jeg har på et usikkert gruve-prosjekt i Finnmark”.

Faglige utfordringer viktigst

Fem år og fire måneder senere ankommer Rushfeldt en borerigg på Finnmarksvidda med snøscooter. Rushfeldt og Nussir ASA kartlegger metallforekomster i bakken, hvorav hovedsakelig kopper. Hittil er metallforekomstene verdivurdert til 30 milliarder kroner, men netto verdier er langt lavere grunnet store kostnader til planlagt utvinning.

Øystein Rushfeldt holder et scanneinstrument på et lager
Prøvelager. Øystein Rushfeldt på vei ut fra lageret i Skaidi i Kvalsund hvor det lagres prøver som er hentet ut fra fjellet som et ledd i å kartlegge metallforekomstene. Skaidi i Kvalsund er i overkant av en times kjøring nordøst for Alta.
Øystein Rushfeldt scanner metall med en håndscanner
Ekte vare. Her får Alf Martin Sakshaug sjekket om gifteringen er ekte vare. Rushfeldt benytter her en bærbar XRF som brukes til å måle innholdet av metaller i gjenstander. Anledningen er et informasjonsmøte i den lokale grunneierforeningen.
Øystein Rushfeldt trykker hånden til en mann
Lokal støtte. Informasjonsmøtet er over og Rushfeldt takkes for innsatsen. I all hovedsak har han støtte for gruveplanene i den fraflyttingstruede kommunen Kvalsund.
Gammelt bilde av person med spade i hånden stående nedi en dyp grøft
Grøftegraver. Her graver Øystein Rushfeldt (.t.h.) en grøft for å bygge på foreldrenes hus i Mo i Rana. Prosjektet nærmer seg slutten og Rushfeldt feirer med en øl, som han fortsatt drikker, tross askesen. Rushfeldt sier at øl og gamle bergsanger er kultur i bergbransjen. Foto: Privat
Øystein Rushfeldt ikledd sjøforsvarets paradeuniform som gir honnør-hilsen
Rekrutt. Øystein Rushfeldt på Kystforsvarets rekruttskole i 1989. Foto: Privat
 Øystein Rushfeldt står i døråpningen til en gravemaskin
Lunsjpause. Øystein Rushfeldt var så stolt første gangen han kjørte gravemaskin på Rana Gruver at han kjørte hjem i lunsjpausen for å vise moren hva han fikk til. Foto: Privat
Øystein Rushfeldt i et gulnet fotografi, han har på seg kortermet skjorte og tilsølte jeans. Underarmene er mørke av skitt.
Streikevakt. Her er Øystein Rushfeldt på Sydvaranger i 1988 mens han skrev diplomoppgave om produksjon av superrent jernmalmkonsentrat. Oppgaven resulterte i bygging av et nytt prosessanlegg. Fire år senere var Øystein Rushfeldt streikevakt ved Sydvaranger under Teknas første og eneste streik i privat sektor. I 2003 fikk Rushfeldt utdelt Teknas hederstegn, blant annet for å ha ledet utvalget som forberedte overgangen fra NIF til Tekna. Foto: Privat
Øystein Rushfeldt og Jens Stoltenberg
Øystein Rushfeldt og Jens Stoltenberg. Foto: Privat

Solgte alt han eide

–  Det er første gangen den her steinen ser dagslys på 1,8 milliarder år. Det er dette vi nå ønsket å se, solid ordentlig fjell ut i et nytt avviksboret hull.

Øystein Rushfeldt inspiserer en prøve som er hentet fra 600 meters dyp opp til boreriggen med to finske operatører. Rushfeldt har satset alt han eier på det nye gruve-prosjektet, og det inkluderer også eget utseende.

En rekke personer i dress i møterom
Toppnivå. Øystein Rushfeldt har hatt flere møter med tidligere statsminister Jens Stoltenberg. I 2009 kom Stoltenberg for å høste av Rushfeldts erfaringer i Sauda, og på bildet under møttes de i Kirkenes for å diskutere Nussirs gruveplaner. Foto: Privat

–  Det er lenge siden jeg lovte at jeg ikke ville klippe meg før regjeringen hadde gitt oss en avklaring på vår søknad om gruvedrift. Nå har den tillatelsen omsider kommet, men jeg har ennå ikke hatt tid til å klippe av meg hestehalen. Fordelen med det lange håret er at jeg har unngått utgifter til frisør.

Øystein Rushfeldt blir rituelt klippet av tre personer
Gruppearbeid. Øystein Rushfeldt klippet nylig av seg hestehalen som en markering av at regjeringen hadde godkjent Nussirs gruveplaner i Kvalsund. Foto: Privat

Sparte utgifter til frisør har kommet godt med ettersom Rushfeldt de siste årene har brukt alt av egne midler til å kjøpe aksjer i Nussir ASA. Han hadde solgt tilnærmet alt han eide allerede før han overtok jobben med å løfte gruve-prosjektet, for å være klar til å starte et eget prosjekt. Siden har han solgt resten av hans verdier, og i tillegg har nesten all lønn gått med til å kjøpe aksjer. Samlet utgjør investeringene over ti millioner kroner i aksjer, nær ti prosent av selskapet.

–  De siste fire årene har jeg tatt ut kun 2-300.000 kroner i lønn til eget forbruk, det vil si i overkant av 50.000 kroner i året. Men jeg har over 200 reisedøgn i året, og jeg spiser svært enkelt. Jeg går derfor i overskudd på dietten, og det kommer i tillegg. Jeg bor på hybel, sykler og spiser mye frokostblanding fra First Price. Jeg tar bussen når jeg skal til Kvalsund for å inspisere boringen, og det hender jeg haiker hjem om kvelden hvis den siste bussen har gått.

Dagen før kom Rushfeldt tilbake fra en syv ukers møterekke for å realisere gruve-prosjektet. Han reiste kun med håndbagasje, og nøyde seg med ett sett klær. Innimellom vasket han klærne på badet, hengte de til tørk over natta, og tok de på igjen neste dag.

Skiftarbeid. De finske boreoperatørene borer på skift døgnet rundt når boringen pågår. Rushfeldt har selv jobbet mye skiftarbeid i Rana Gruver, og han sier at det har betydd mest for hans karriere sammen med fagforeningsarbeidet i Tekna. Skiftarbeidet var nøkkelen til å forstå at en bedrift er bygd opp av mennesker, og at det er de som skaper resultatene, og at alle de ansatte har like stor verdi, sier Rushfeldt.

Rushfeldt i kjeledress
Skiftarbeid. De finske boreoperatørene borer på skift døgnet rundt når boringen pågår. Rushfeldt har selv jobbet mye skiftarbeid i Rana Gruver, og han sier at det har betydd mest for hans karriere sammen med fagforeningsarbeidet i Tekna. Skiftarbeidet var nøkkelen til å forstå at en bedrift er bygd opp av mennesker, og at det er de som skaper resultatene, og at alle de ansatte har like stor verdi, sier Rushfeldt.
Øystein Rushfeldt sitter på kontorarbeidsplass
Hovedkontor. Her et av de to rommene Øystein Rushfeldt leier av Nussirs altmuligmann; et kontor, og et soverom.

Bygger langsiktig industrikonsern

Hovedkontor. Her et av de to rommene Øystein Rushfeldt leier av Nussirs altmuligmann; et kontor, og et soverom.

Etter en lang dag med inspeksjon av borevirksomheten på fjellet Nussir i Kvalsund kommune, etterfulgt av et informasjonsmøte med den lokale grunneierforeningen, er Øystein Rushfeldt tilbake på hybelen i Alta. Han leier to rom i rekkehuset til selskapets altmuligmann, et soverom og et kontor. Kontrasten er stor til Eramets tilbud om firmaleilighet i Versailles og millionlønn i Paris i 2009.

–  Jeg bryr meg ikke om penger og status. Det viktigste for meg er at jeg nå gjør akkurat det jeg har mest lyst til å gjøre selv. Tidligere i karrieren har jeg ofte vært påvirket av hva andre forventet at jeg skulle gjøre, hva som ville gi mest status. Jeg følte etter hvert for noe annet enn å jobbe for multinasjonale selskaper hvor resultatene av mitt arbeid ble sendt ut av landet, mens vi fikk påpakning dersom vi var for rause med våre engasjement i lokalsamfunnet.

Rushfeldts ambisjoner går langt utover metallforekomstene på Nussir og Ulveryggen i Kvalsund i Finnmark.

Øystein Rushfeldt sitter med beina i kors og har øynene igjen. klassisk meditasjonspositur.
Meditasjon. Øystein Rushfeldt hadde ikke forventet at han skulle begynne med meditasjon. Han prøvde det første gangen etter at hans kone hadde utbytte av det. Og så fortsatte han med det etter at han selv også følte et utbytte.

–  Mitt langsiktige mål er å bygge opp et nytt industrikonsern i Nord-Norge basert på det vi vet er store mineralforekomster i landsdelen. Det er mange store og internasjonale gruveselskaper som er kjent med disse forekomstene, men de som har prøvd seg på tillatelser og utvinning har gitt opp, og det har skremt flere andre fra å prøve. Det er et komplisert landskap å starte gruvevirksomhet i Finnmark i krysningen mellom blant annet samenes rettigheter og miljøhensyn. Men det gjelder å ikke gi opp for mineralforekomstene i Finnmark kan få større betydning for fylket enn olje og gass, som gir størst ringvirkninger i Stavanger-regionen.

Rushfeldts gruve-prosjekt er kontroversielt blant miljøvernere, flere samiske grupperinger og villaksforkjempere. Rushfeldt mener imidlertid at selskapets miljøbevissthet tar høyde for alle disse interessene. I disse dager jobber Rushfeldt med å hente inn kapital for å ta prosjektet et steg videre mot en utbygging som vil kreve investeringer på rundt en milliard kroner. Den forventede verdsettingen av selskapet vil gi Rushfeldt en mulig papirgevinst på hans aksjer, men han vil uansett ikke selge, og  prisingen er ennå høyst usikker.

Fant sin indre stemme

Rushfeldt derimot føler seg veldig sikker. Ikke bare på realiseringen av gruve-prosjektet, men også på seg selv. For noen år tilbake kom han i kontakt med en indisk-inspirert meditasjonslærer på et meditasjonssenter i Hedalen i Oppland. Tidligere i år deltok han på et meditasjonskurs i Brasil.

–  Det kan kanskje sammenlignes med det mange kaller mindfulness, men selv er jeg ikke så opptatt av hva det kalles. Jeg har hatt utbytte av meditasjon og ulike samlinger med fokus på å forstå seg selv og hva man vil. Det har hjulpet meg til å kanalisere mer av energien min inn mot det som er viktig for meg, og deriblant dette gruve-prosjektet. Før brukte jeg mer tid på hus, bil og ulike aktiviteter som det ble forventet at jeg tok del i. Nå er jeg mer til stede i mitt eget liv og mitt eget arbeid. Det får meg til å bruke ord som jeg som sivilingeniør ville oppfattet som fremmed inntil for bare få år siden, men jeg har altså kommet mer i kontakt med min indre stemme.