Leder av Forskerfabrikken, Hanne Finstad, kan se tilbake på 20 år som ildsjel for formidling av naturvitenskap og realfag til barn.
– Nesten en halv million barn har deltatt på forskerkurs eller mattekurs i regi av Forskerfabrikken. 90 prosent av dem sier at de fortsatt er interessert i realfag, opplyser «fabrikksjef» og grunnlegger Hanne Finstad som den 20. april kan se tilbake på 20 års drift. Hun mener likevel satsingen på realfagformidling er altfor liten i Norge.
Forskerfabrikken, en av Teknas samarbeidspartnere innen rekruttering til realfag, feirer 20 årsjubileum den 20. april.
– Vi er stolte av å ha Forskerfabrikken som en av våre
hovedsamarbeidspartnere, og gratulerer med 20-årsjubileet, sier generalsekretær i Tekna, Line Henriette Holten. Tekna støtter selskapet økonomisk og gjennom samarbeid om aktiviteter på ulike arrangementer gjennom året.
Hanne Finstad forteller at hun ikke hadde noen idé om hva hun bega seg ut på da hun inviterte de første barna på forskerkurs våren 2002. Hun hadde forlatt forskerjobben ved Universitetet i Oslo, hadde jobbet som naturfaglærer og var i ferd med å utgi sin første populærvitenskapelige bok for barn. Inspirert av reiser til vitensentre i USA og England hadde hun sett hvordan eksperimenter skaper interesse og glede hos barn. Ideen om Forskerfabrikken vokste frem. Hun ville gi barn en mulighet til å ha forskning og vitenskap som hobby på linje med sport og musikk.
– I starten var Forskerfabrikken organisert som en forening med ideelt formål med medlemmer som støttet driften. Medlemmene var alt fra institutter ved Universitetet i Oslo til museer, Naturfagsenteret, vitensentre, forlag, sykehus og andre foreninger.
– I tillegg tok vi betalt for barn som kom på kurs. Omsetningen var på cirka 3 millioner, og overskuddet så lite at det var vanskelig å legge langsiktige planer.
Hanne Finstad forteller at hun holdt på å gi opp. Det ble først fart på utviklingen da Forskerfabrikken ble godtatt som sosial entreprenør i det Johan Andresen-eide selskapet Ferd i 2009.
– Elopak, eid av Ferd, ble vår «fadderbedrift», og teknisk direktør Ole-Petter Trovaag ble styreleder da vi omorganiserte Forskerfabrikken til et AS. Vi fikk hjelp til merkevarebygging, og vi ansatte våre første medarbeidere.
Hanne Finstad forteller om ambisiøse planer for å spre forskerkurs til flere byer.
– I 2010 var omsetningen på over 5 millioner. I hver by hadde vi koblet til oss engasjerte «fabrikkprofessorer» som tok ansvar for å organisere kurstilbudet lokalt. Vi rekrutterte dem gjennom Tekna som også hadde blitt en samarbeidspartner på denne tiden. Satsingen gjaldt også sommerskolene.
Finstad forteller at de i 2015 arrangerte mer enn 200 sommerskoler fordelt over alle fylker i Norge. Da var staben blitt på hele 12 personer.
– I tillegg ga vi mer enn 200 studenter sommerjobb og verdifull arbeidserfaring som kursledere. Vi nådde også målet om å ha en bærekraftig forretningsmodell uten tilskudd fra Ferd, forteller Hanne Finstad.
Etter 20 år er hun stolt over å ha nådd ut til nesten en halv million barn.
– Hele veien har evalueringene vist at mer enn 95 % av kursdeltagerne har hatt det gøy og lært noe. Tre ganger har vi også intervjuet de som gikk på kurs for 10 år siden. Av dem sier 17 % at Forskerfabrikkens forskerkurs har vært medvirkende til at de studerer realfag, og mer enn 90 % sier de fortsatt er interessert i realfag. Så vi tør å si at vi når våre sosiale mål – vi skaper interesse for realfagene.
Hanne Finstad er likevel kritisk til satsningen på realfagformidling i Norge gjennom de 20 årene hun har drevet på. Hun synes det er rart at vi ikke har satset mer både fra det offentlige, fra næringslivets side og fra andre aktører, inkludert Tekna.
– Det er jo så viktig for fremtiden i landet vårt å få utdannet flere realister. Hun forteller at hun i fire år har sittet i en komité, Novo Nordisk i Danmark der de i løpet av disse årene har delt ut nesten 400 millioner danske kroner til tiltak som Forskerfabrikken, Vitensentre, og tilsvarende aktiviteter.
– I Danmark er det en mye sterkere kultur for å gi støtte til den type tiltak enn i Norge. Jeg synes det er interessant at de siste ti årene har søknaden til realfag i Danmark doblet seg. I Norge står det hele tiden litt på stedet hvil. Det er mitt ønske når vi skal gå inn i de neste 20 årene at aktører som oss og andre på dette feltet får mer støtte.
Finstad synes det er fantastisk at Forskerfabrikken når ut til så mange norske barn, men forteller at hun lenge hatt en drøm om å inspirere barn utenfor Norge.
– I 2019 testet vi Sommerlab i Danmark og Sverige sammen med Elopak og Hydro. Den ble godt mottatt. Selv om pandemien bremset disse planene, jobber vi videre med dem nå.
Samme år reiste også Finstad til Nepal og Sør-Afrika sammen med Kavlifondet for å etterutdanne lærere i naturfag.
– Disse lærerne hadde liten eller ingen erfaring med utforskende naturfagundervisning. I begge land var lærerne veldig interessert i ideer om hvordan de kunne gjøre naturfaget levende og utforskende.
Hanne Finstad forteller at Forskerfabrikken nå har etablert et samarbeid med Ingeniører uten grenser (IUG) i Norge. De har lang erfaring i å sende realister ut på oppdrag for å bidra i ingeniørprosjekter av ulike typer. Nå skal de teste ut en ny type oppdrag sammen. Etter å ha fått opplæring av Forskerfabrikken, skal ingeniørene etterutdanne lærere i naturfag. Finstad forteller at to skoler i Kenya har sagt ja til å prøve konseptet til høsten.
