Fyrer opp klimakampen
Master i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) er vinneren av studentenes kåring av beste masterprogram i bygg- og anleggsfag. Badstua på bildet er en del av skolens nye krafttak for bærekraftig arkitektur. AHO er vinner for fjerde året på rad, men har likevel opplevd et digitalt opprør blant egne studenter.
Tekna Magasinet har for sjette året på rad rangert alle masterprogrammene for syv av Studiebarometrets faggrupper innen teknologi og naturvitenskap. Studiebarometeret er en undersøkelse fra NOKUT hvor alle studenter i Norge kan gi karakterer på sine respektive studieprogrammer.
AHO er vinner for fjerde året på rad, men har likevel opplevd et digitalt opprør blant egne studenter. Her svarer rektor Ole Gustavsen ved AHO for mastervinneren innen bygg- og anleggsfag (se resultatene for alle masterprogram i denne faggruppen nederst):
– I fjor uttalte dere at bærekraftig arkitektur er den største utfordringen fagområdet står overfor i dag. Kan dere gi noen eksempler på hvordan dere har jobbet med å styrke satsingen på bærekraftig arkitektur det siste året?
– Vi har utarbeidet en helt ny strategi «Agenda 2025» hvor bærekraft er en av tre hovedretninger eller hovedsatsninger frem mot 2025. På grunn av pandemien så har vi ikke fått arbeidet med den som vi hadde ønsket, men i vår kursportefølje er det mange gode eksempler hvor bærekraft er hovedtema. In Balance-kurset er et eksempel hvor en flytende badstue ble sjøsatt i mars 2020 til glede for entusiastiske isbadere i Longyearbyen. Et tett samarbeid mellom Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo, LPO arkitekter, Longyearbyen Lokalstyre og Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK) har vist at hauger med sanert trevirke kan leve videre i ny form om vi sammen endrer planleggingsprosesser og designstrategier. Badstua er designet og bygget av studenter ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo og er det første prosjektet i en rekke av planlagte omstillingstiltak som skal bidra til å sette Longyearbyen på kartet som sirkulær hovedstad i nord.
– Hvordan oppleves kontrasten mellom å vinne sin faggruppe for fjerde året på rad, men samtidig oppleve et et digitalt opprør blant egen studenter?
– Dette kan nok se ut som et paradoks siden de som bruker Studiebarometeret for å ytre seg er overveldende positive og de som har ytret seg i sosiale medier de siste ukene - er til dels svært negative. Vi har tatt opp dette i flere fora på skolen de siste ukene og det viser seg at studiehverdagen – ikke overraskende - på AHO oppleves forskjellig av våre studenter.
– Derfor har vi satt ned en arbeidsgruppe med studenter og lærere/ansatte for å diskutere hvorfor det oppleves så forskjellig, og hva vi kan gjøre med det. Arbeidsgruppen startet sitt arbeid fredag 19. mars, og skal frem til begynnelsen av mai forsøke å komme frem til bakgrunn og innhold i dette – særlig med tanke på hvorfor mange studenter opplever studiehverdagen på AHO som svært utfordrende – både med stort arbeidspress, prestasjonspress og forventningspress som utfordrer studentenes psykiske helse.
– Vi vil samtidig fortsette å oppfordre alle våre studenter til å bruke Studiebarometeret – for å få frem det som kanskje er et mer nyansert bilde, enn det som kommer frem i dag ved at bare cirka 30 prosent av studentene deltar. De 30 prosentene er opplagt svært fornøyd – så får vi se hva som skjer neste høst.
– Koronapandemien er den største enkelthendelsen som har preget verden på lang tid. Kan dere gi noen eksempler på hvordan dere forventer at denne pandemien vil påvirke fagområdet arkitektur og deres egen undervisning i årene som kommer?
– Det har vært et økt fokus på arkitektur som håndterer smittevern på en bedre måte enn det arkitekturen gjør i dag. Det betyr at man i fremtiden vil se flere berøringsfrie løsninger og mer bruk av materialer som er lette å rengjøre og hvor virus har kort levetid. Det vil helt sikkert også utvikles planløsninger hvor det blir lettere å holde avstand og hjemmekontoret vil nok helt sikkert påvirke hvordan vi innreder og tenker våre hjem etter dette – for å nevne noe. Ny teknologi vil løse noen av disse utfordringene, men det må også utvikles nye konsepter for arkitekturen som svarer bedre på disse utfordringene og mange andre som vi ser komme.