Fra kjemistudier til sjokoladepudding og iskaffe

UHT Pulver og Brunost står det under navnet til Ingrid Alver Hovsbakken. Vi møter henne på TINE Meieriet på Kalbakken i Oslo. Området er preget av industri- og lagerbygg, men TINEs relativt nye resepsjonsbygg og besøkssenter stikker seg ut med sin røde, spisse fasong som både kan minne om en låve og om en stavkirke.

– Fasongen er nok tenkt som en låve, bekrefter Ingrid når vi møter henne. På innsiden er det ingen tvil om hvor vi er kommet. Melkekartonger og yoghurt-begre i stort utstillingsformat, og for sesongen med juledekor, møter oss i resepsjonen.

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Dreper bakterier

Produksjonsanlegget på Kalbakken er et av Norges største. I anlegget behandles vel 134 millioner liter melk og fruktdrikker hvert år før de kommer ut i butikkene.

Her jobber kjemiutdannede Ingrid som graduate med utvikling av nye produkter og smaker. En graduate brukes som begrep om en nyansatt som følger et bestemt kompetanseprogram.

– Det er veldig gøy å få jobbe med disse tingene, sier Ingrid når vi følger etter henne i de lange gangene mot hennes avdeling og forskningslaboratoriet, der hun bruker en god del av arbeidsdagene. 

At det står UHT under navnet hennes, forklarer hun, betyr at hun jobber i avdelingen som har ansvar for produkter som behandles ved ultrahøy temperatur.

– Produkter som sjokoladepudding, proteinshake, proteinpudding, restitusjonsdrikker og iskaffe blir varmet opp til litt over 140 grader (ultrapasteurisert) for å ta knekken på det meste av bakterier og gi produktene lang holdbarhetstid.  At det også står pulver på navnelappen hennes handler om at avdelingen også har ansvar for pulver og brunostprodukter, forklarer hun.

Neppe tilfeldig at resepsjonsbygget til TINE ligner på en låve

På denne laben kan Ingrid gjøre enke analyser

En av ni graduater

Jenta fra Byåsen i Trondheim forteller at det ikke var noen langsiktig plan at hun skulle søke jobb gjennom graduate-programmet til TINE. Det kom litt tilfeldig. Da hun var ferdig med bachelor ingeniørfag i kjemi ved NTNU i 2020, planla hun å skaffe seg jobb med en gang.

– Men det var ikke mange jobber å søke på, noe som sikkert skyldtes Korona-pandemien. Derfor fortsatte jeg med toårig masterstudie i industriell kjemi og bioteknologi på NTNU, på en retning kalt analytisk kjemi, noe jeg trivdes veldig godt med.

Da graduate-programmet til TINE dukket opp høsten 2021, trodde Ingrid at det først og fremst var studenter innen matteknologi som var aktuelle, men hun sendte inn en søknad likevel.

– Etter en runde med videopresentasjon, to intervjuer, løsning av case, og noen tester var jeg en av ni heldige som kom gjennom nåløyet. Fire av oss har realfaglig bakgrunn, mens de øvrige har andre utdanninger.

Som graduate skal de nyansatte innom ulike deler av TINE. De følges opp og kurses på ulike områder som er viktig i jobben og for kulturen i selskapet. Ingrid startet med et seksmåneders opphold på anlegget på Tunga i Trondheim høsten 2022. Så flyttet hun til Oslo der hun har vært siden februar i år.

I dette forsøksanlegget lager Ingrid ulike blandinger, for eksempel av yoghurt, geléer og puddinger.

Min «egen» iskaffe

– Det er kombinasjonen av teori og praksis, som er spesielt gøy i TINE. Og at jeg jobber med produkter mange har et forhold til – om det er melk i havregrøten eller rømme på tacoen, eller andre ting.

Når folk får høre hva hun jobber med, får hun spørsmål om litt av hvert.

– Noen spør meg for eksempel om ikke TINE kan ta inn igjen en smak vi hadde tidligere. Andre sier fra at de ikke liker korken som sitter fast på kartongene. Men dette er det EU som har bestemt, så ikke noe jeg kan gjøre noe med, ler hun.

Ifølge Ingrid tar butikkene inn nye smaker tre ganger i året. Selv er hun veldig glad i iskaffe, og forteller at det er planlagt en ny lansering av iskaffe neste år.

–  Det blir det første produktet hvor jeg har vært med på hele prosjektløpet fra starten, utviklet og testet. Jeg gleder meg, og er spent på om den slår an. Det blir på en måte litt «mitt produkt».

Andre produkter hun jobber med å utvikle og teste er produktene i Piano-portefølgen som puddinger og geléer, og YT-produktene.

Ingen krav til spesiell smakssans

–  Kanskje vi får i oppdrag å lage en ny smak på et produkt. Eller det kan gå på å forbedre et produkt. Vi tester smak og konsistens, for eksempel om en pudding er fast nok, om den løser seg i munnen og at smaken kommer frem på en viss måte. Kjennes produktet melent, tørt og hvordan er kornetheten? Karamellpudding skal for eksempel smelte på tunga, poengterer Ingrid.

Hun forklarer at andre oppgaver kan gå på å jobbe med ulike leverandører for å finne gode ingredienser, for eksempel stabilisatorer eller aromaer.

Vi følger med Ingrid til forsøkslaben der hun forklarer mer om det hun driver med når hun jobber med blandinger. Her er det ren sone, så alt av ringer og andre smykker må fjernes, og det er på med frakk og nett på hodet.

–  Før jeg setter i gang forsøkene på laben, har jeg planlagt hvilket produkt jeg skal kjøre forsøk på, hvilke doseringer av ingredienser og hvilke egenskaper jeg skal teste. Inne på laben veier jeg opp ingredienser, starter anlegget og får det opp til en viss temperatur og trykk før jeg blander og lager prøver.

Pianoproduktene er noe av det Ingrid jobber med. Favoritten er imidlertid iskaffe, og hun gleder seg til at det neste år skal lanseres en smak av den som hun har satt sitt sterke preg på.

Ingrid forteller at en pudding kanskje må stå en liten uke før den får rett konsistens og den kan smakes på. Det er kollegaene i avdelingen som får gleden av å smake.

– Og det er ingen spesielle krav til velutviklet smaks- og luktesans, forsikrer hun. Man lærer underveis hva man skal tenke på når man tester.

Du kan mer enn du tror

Mye av jobben er prosjektbasert, og er både praktisk og med en del kontorarbeid som planlegging og dokumentasjon.  

Selv om det ikke har blitt så mye analytisk kjemi på Ingrid, som hun i utgangspunktet tenkte hun skulle jobbe med, er hun veldig glad for sjansen som bød seg i TINE.

– Om du ikke finner en jobb som matcher perfekt med masteroppgaven, anbefaler jeg å tenke bredere og være åpen for andre muligheter som kan by seg.

Hun tror mange tenker at man kanskje bare kan det man har studert eller tatt masteroppgave på, og derfor kjenner litt på det som kalles bedragersyndrom (imposter syndrome).

Ingrid har kjent litt på det selv, og hennes råd til andre er å bare legge de tankene fra seg.

– Du kan mye mer enn du tror. Som høyt utdannet innen teknolog eller realfag har du en veldig god grunnutdanning. De fleste har innarbeidet gode arbeidsvaner, og klarer å tilegne seg ny kunnskap, sier hun.