Elsker matematikk - nå sikter han mot matteolympiaden

Noah Hessen Bjerke (18) ved Nydalen videregående skole har startet oppkjøringen før første runde i den nasjonale Abelkonkurransen 11. november.

– Jeg trener nok minst 10 timer matematikk i uka, forteller Noah.

I år blir det tredje gang han deltar i matematikk-konkurransen oppkalt etter Norges største matematiker gjennom tidene, Henrik Abel.

– Jeg skulle gjerne vært med flere ganger, for det er så gøy å konkurrere i matte, men i og med at jeg går i tredje klasse og konkurransen er for elever i videregående, blir det siste gang.

I fjor gikk Noah videre til den internasjonale matematikkolympiaden IMO sammen med 5 andre elever fra ulike skoler.

Målet er det samme i år, å få komme med på laget som representerer Norge. Og i år blir det på hjemmebane. Matematikkolympiaden skal nemlig for første gang arrangeres i Norge, i juli 2022, med Universitetet i Oslo og Kunnskapsdepartementet som arrangør. Tekna er med og sponser arrangementet der det ventes 600 unge kloke mattehoder fra hele verden.

 Les også Den internasjonale matteolympiaden kommer til Oslo.

Tok videregående matte i 10. klasse

– Oppgavene i Abelkonkurransen er litt annerledes enn skolematematikk-pensum. Det er litt mer grublematematikk der du må tenke ut smarte måter å løse oppgaven på, forteller Noah.

Det krever mye øving for å gjøre det bra og ifølge Noah er den beste forberedelsen mengdetrening, særlig på tidligere oppgaver.

Noah forteller at han har elsket regning og etter hvert matematikk helt fra han gikk i barnehagen. Nydalen-eleven har nok ligget et godt hestehode foran de fleste andre i faget hele veien. Han følger ikke matematikkundervisningen med klassen sin på videregående. Videregåendepensum i matte var han nemlig ferdig med allerede i 10. klasse. Nå følger han matematikkforelesninger på Blindern på Universitetet i Oslo.

Her forklarer Noah hvordan man finner Miquelpunktet til en trekant.

Hettegenseren med teksten "Maths Beyond limits" fikk Noah på en matteleir i Polen han nylig var på.

– Dette semesteret tar jeg «Lineær Algebra» og «Strukturer og Argumenter». Tidligere har jeg tatt "Kalkulus" og "Kalkulus og Lineær Algebra", forteller han.

Diskuterer det andre venner ikke gidder å høre på

I fjor sto han og en annen elev for matteklubb på skolen før Abelkonkurransen.

– Det er god læring i å lære andre. Hvis du tror du har forstått noe, så prøv å lære andre, så også de kan bli bedre, sier han.

– Hva er det med matte som er så gøy?

–  Jeg synes det er logikken som ligger bak det du kan gjøre – at noe som kanskje virker uryddig og komplisert kan brytes ned ganske lett. Du kan forenkle mange ting som kan virke vanskelig.

Noah synes det er spesielt gøy å få være med på treningsleirer sammen med andre like matte-interesserte som han selv.  Forrige uke var han på matteleir i Polen sammen med folk fra rundt om i hele Europa.

– Det er et helt annet miljø med folk som deler samme interesse. Der har vi mye å snakke om, og kan diskutere matematikk som kanskje ikke så mange andre venner gidder å høre på.  Før den forrige internasjonale olympiaden var han på treningsleir i Danmark sammen med elever fra andre nordiske land. Det synes han var veldig gøy.

Treningsleir ved NTNU

Nå satser Noah på å kvalifisere seg til den internasjonale matematikkolympiaden IMO 2022 gjennom to runder i Abelkonkurransen. Går det bra, får han delta på treningsleir ved NTNU i Trondheim før den norske finalen i mars neste år. De beste fra finalen går videre til olympiaden i Oslo i juli.

Angående fremtidsplaner etter videregående har ikke Noah bestemt seg helt, men er klar på at det enten må bli å studere ren matematikk eller noe som er tett knyttet til matematikk, som ingeniørfag.

–  Hvis det blir ingeniørfag, har jeg lyst til NTNU i Trondheim. Hvis det blir matematikk, tenker jeg på Universitetet i Oslo eller Cambridge, sier han.

Sterke kandidater fra Sandefjord

Sandefjord videregående skole er en annen skole som har meldt seg på Abelkonkurransen.

– Vi har hatt Abel-gruppe de siste årene, og de som er med synes det er helt topp, forteller realfaglærer og Tekna-medlem Tom Håkon Rauan Holten.

Matematikklærerne Nafez Hussein Abu Khater, Guy Poupart og Tom Håkon Rauan Holten ved Sandefjord videregående skole er alle engasjerte Abellærere i år. De synes at konkurranseoppgavene er spennende med stort leke-potensial som viser at matte kan være super-gøy, utfordrende og tilfredsstillende.

Han forteller at alle matematikk-lærerne er orientert om tilbudet, og oppfordrer elevene fra de relevante klassene til å delta. Det er typisk elever fra 1T og programfag i matematikk og elever fra IB-linja (International Baccalaureate) som deltar.

Blir bitt av basillen

– I starten oppleves det ganske rart for mange, siden spørsmålene er såpass forskjellige fra «vanlig» matematikk-undervisning. Men etter hvert blir elevene bitt av basillen. Noen gir selvsagt også opp, men generelt er responsen bra. Vi har hatt flere som har kvalifisert seg til å delta i Norgesfinalen. I år har vi med oss Andreas Notøy som leder av gruppen. Andreas som nå går i VG3, deltok i matematikkolympiaden i fjor og er blant de mest talentfulle i sin aldersgruppe i Norge, forteller Tom Håkon Rauan Holten.

Kollega og realfaglærer Guy Poupart som har vært mest engasjert i Abelkonkurransen i år, forteller at de har en egen Abel-gruppe på torsdager etter skoletid.

Suppe og matte

– Etter litt suppe starter vi gruppen og holder på i cirka to timer. Vi jobber med å løse oppgaver fra årene før, både alene og i grupper. Så går vi gjennom forskjellige måter å angripe problemene på. Hittil har vi først og fremst fokusert på oppgaver fra første runde i konkurransen. Dersom flere går videre til andre runde, blir det litt mer strukturert opplæring i ulike løsningsstrategier som er nødvendig for å komme enda lengre, sier han.

Rauan Holten og Poupart er enige om at det beste med Abelkonkurransen er spennende oppgaver med stort leke-potensial som viser at matte kan være super-gøy, utfordrende og tilfredsstillende.

–  Det gir elevene en annen vinkling på matematikkoppgaver enn de klassiske skoleoppgavene, sier de.

Godt stykke lenger enn skolematematikken

Ifølge de to realfaglærerne må du kjenne de matematiske verktøy godt for å løse oppgavene, og du må ha et arsenal av problemløsnings-strategier. Selvsagt er det også noen triks som du må kunne, men det er nok ikke avgjørende. Viktigst er en dyp og grunnleggende forståelse av konseptene i matematikk. De to mener dette går et godt stykke lengre enn skolematematikken der oppgaven ofte er stilt etter en kjent mal.

– Elevene lærer her å leke seg med oppgavestillingene, bruke (til dels lang!) tid på en oppgave, angripe samme oppgave fra flere vinkler. Det er tilfredsstillende, vekker nysgjerrigheten og gir nye innsikter i noe man kanskje trodde man kunne helt.