TO LIKHETSTREKK: Rafi Ahmad opplever at prioriteringen av familie og religionsutøvelsen er to likhetstrekk mellom Norge og hans egen bakgrunn fra India. Foto: Universitetet i Innlandet
Bare to land har flere innvandrere med doktorgrad enn Norge
SSB har funnet over 5000 flere innvandrere med doktorgrad i Norge enn først antatt. Norge hadde tredje høyest andel utenlandsfødte med doktorgrad i OECD i 2024, hvorav hoveddelen skyldes STEM-fagene.
Norsk-indiske Rafi Ahmad er en del av en storstilt norsk rekruttering av utenlandsk forskerkompetanse.
– Livskvalitet for familien og gode forskningsmiljøer var avgjørende.
Denne rekrutteringen viser seg nå å være mye større enn tidligere antatt. Oppgangen fremkommer i ferske tall fra ReICO, som er et analyseprosjekt i regi av OECD og Europakommisjonen. Det er SSB som har rapportert de norske tallene til ReICO.
– Grunnen til hoppet i antall med doktorgrad fra 2023 til 2024 er at SSB har tatt i bruk en ny datakilde for informasjon om innvandrere med doktorgrad, sier gruppeleder i seksjon for FoU, teknologi og næringslivets utvikling i SSB, Kaja Wendt.
– Det dreier seg om informasjon om utenlandske doktorgrader fra FoU-undersøkelsen. Totalt antall sysselsatte med doktorgrad i arbeidsstokken, som vi har individdata om, økte fra 41 189 til 46 281 på grunn av dette.
Ledende kamp mot antibiotikaresistens
Ovennevnte Ahmad er en av de mange innvandrerne med doktorgrad i Norge. Han er professor i bioteknologi ved Universitet i Innlandet, og professor II ved Universitetet i Tromsø og ved University of Southampton. Ahmad er mest kjent for sin ledende rolle i kampen mot antibiotikaresistens.
– Jeg tok min bachelor i India, master i England og doktorgrad i Tromsø. Senere jobbet jeg i Norge, Tyskland og Sverige, før jeg i 2015 takket ja til en stilling som førsteamanuensis ved daværende Høgskolen i Innlandet.
Ahmad, som er Tekna-medlem, kom i 2015 fra en jobb i Sverige i det svensk-britiske legemiddelselskapet AztraZeneca.
– Livskvalitet for familien og gode forskningsmiljøer var avgjørende for at vi flyttet tilbake til Norge. Hvis jeg hadde vært mest opptatt av en ledende internasjonal karriere, ville jeg heller søkt meg til England eller USA.
Les også: Ukas Tekna-medlem: Silje har doktorgrad i varmepumper og kjølesystemer
Tredje høyest i OECD
De ferske tallene fra ovennevnte ReICO viser at Norge hadde tredje høyest andel utenlandsfødte med doktorgrad i OECD i 2024. Riktignok var det bare 14 land som rapporterte tall for dette året, men 36 land har rapport tall i løpet av de siste årene.
– Andelen utenlandsfødte blant innbyggerne med doktorgrad er høy i Norge med nesten 56 prosent. Kun Sveits og Luxembourg hadde en høyere andel i 2024. Jeg tenker at den høye andelen kan henge sammen med ordnede ansettelsesforhold og et generelt høyt lønnsnivå i Norge, sier Wendt i SSB.
Det er kun New Zealand og Canada som kan måle seg med Norge blant de 22 øvrige landene som har rapportert tall for tidligere år, men ikke for 2024.
Det er klart flest personer med doktorgrad innen STEM-fagene i Norge, med en jevn fordeling mellom norsk opprinnelse og innvandrere. Gruppen for kunst, humaniora og utdanning har en klar overvekt av innvandrere med doktorgrad.
Funnet av over 5000 flere innvandrere med doktorgrad i Norge har skapt et statistisk hopp i antall bosatte med doktorgrad i tallene som rapporteres til ReICO. Dette er altså individdata som kan kobles mot andre registerdata som for eksempel sysselsetting og lønn.
Ekspertgruppe for fremtidens doktorgradsutdanning
Regjeringen oppnevnte tidligere i år en ekspertgruppe for fremtidens doktorgradsutdanning. Formålet er å vurdere hvordan doktorgradsutdanningen bør se ut, for at forskerkompetansen skal komme hele samfunnet mest mulig til gode. En del av kunnskapsgrunnlaget viste at nær halvparten av utenlandske forskere forlater Norge etter endt doktorgrad.
Kunnskapsgrunnlaget viser ingen tendens til at de med doktorgrad innen realfagene har høyere sannsynlighet for å bli enn de med doktorgrad innen humaniora, samfunnsfag, medisin og helsefag.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) har uttalt at hun vil beholde flere av de som tar doktorgrad i Norge.
– I Regjeringens plan for Norge er konkurransekraft, innovasjon og verdiskapning sentrale mål. Da er vi avhengig av dyktige forskere og spesialister fra andre land i både næringsliv og akademia. Derfor må vi gjøre mer for å beholde flere av de som kommer fra utlandet for å ta en doktorgrad i Norge.
Norge hevder seg i konkurransen
Det ovennevnte kunnskapsgrunnlaget har skapt oppmerksomhet rundt at mange forskere forlater Norge.
Wendt i SSB påpeker imidlertid at Norge kommer godt ut av konkurransen om forskerne. Dette er forsterket av de nye tallene som viser at Norge har flere utlendinger med doktorgrad enn tidligere antatt.
– I Norge har vi også mange internasjonale forskere som har med seg en doktorgrad fra eget hjemland. Jeg tenker at Norge kommer godt ut av den globale
konkurransen om forskerne; en svært kompetent, internasjonal arbeidskraft.
Føler seg hjemme i Norge
Norsk-indiske Rafi Ahmad føler seg hjemme i Norge, om enn ikke like hjemme som barna.
– Da den indiske ambassadøren til Norge var på besøk, spurte han de to barna våre om de føler seg mest indiske eller norske. De svarte 80 prosent norske, 15 prosent indiske og 5 prosent svenske, fordi de ble født der. Hele familien var i USA for å heie på Norge under fotball-VM.
Ahmad har mye kontakt med utenlandske forskere i Norge, både på jobb og privat. Det er mange å velge mellom, spesielt innen STEM-fagene, som er spesielt populære blant utenlandske statsborgere som avlegger doktorgrad i Norge.
Ahmad sier at India og Norge er to svært forskjellige land, men med mange likheter.
– Familien har høy prioritet både i India og Norge, og det er jo hovedårsaken til at vi til slutt valgte Norge. I tillegg opplever vi mange religiøse likheter. Vi er muslimer omtrent på samme måten som de fleste nordmenn er kristne. Vi går i moskeen ved høytider, og for øvrig er vi mest opptatt av å praktisere de religiøse kjerneverdiene rundt nestekjærlighet, som er felles for både islam og kristendommen.
Det er svært mange fra Asia som tar doktorgrad i Norge, og det gjelder spesielt innen teknologi. I 2025 var det flere asiatiske enn norske statsborgere som avla doktorgrad innen teknologi i Norge.
Blant utenlandske statsborgere var det flest tyskere som avla doktorgrad i Norge i 2025, fulgt av henholdsvis Kina, Iran og India, ifølge Khrono og SSB. Andelen fra Asia er langt lavere innen matematikk og naturvitenskap enn innen teknologi.
