Morfaren mente egen alder ødela for whisky-smaken – det ville Alexander motbevise

Finnes det en sammenheng mellom alder og smakssans?

Det ville Alexander Marc Snoblelev, elev ved Vestby videregående skole finne ut etter en prat med morfaren.

– Jeg var litt uenig.

– I fjor sommer var jeg og morfaren min på ferie sammen. Vi satt ute på balkongen i sola og koste oss med et glass whisky. Han sa at det var litt ergerlig at han, som eldre, måtte drikke en mye sterkere variant av whisky for å få det han kalte den gode smaken.

– Jeg var litt uenig, og tenkte at det kanskje heller hadde noe å gjøre med at han hadde drukket en del whisky tidligere.

Nysgjerrigheten endte opp som en splitter ny studie om smakssansens mulige endring gjennom livet, som også fikk plass under årets finale av «Unge forskere» i Oslo sentrum.

Her endte han opp på en sterk 3. plass, en pengepremie på 3000 kroner og mulighet for å delta på den internasjonale finalen i Odense i Danmark.

Snobl gjennomførte studien ved å teste smakene: Søtt (sukker), surt (sitronsaft), salt, bittert (kaffe) og umami (MSG) på 27 personer som representerte fire ulike aldersgrupper.

Deltakerne hadde bind for øynene og holdt seg for nesa, eller brukte neseklype og fikk smaksprøver av disse smakstoffene blandet med vann.

– Det endte med at han kastet opp alt.

– Jeg ringte min gamle barneskole og fikk lov til å teste på elevene der, ellers brukte jeg elever og lærere her på VGS for å få et stort nok spekter i alder.

Snobl kan avsløre at alt ikke gikk helt knirkefritt under testingen.

– Hos en av deltakerne brukte jeg for mye salt, så det endte med at han kastet opp alt. Men ellers gikk det fint.

Her ser du resultatet av testene:

– Nesa var viktig for å gjenkjenne kaffesmaken

Han ble særlig overrasket over resultatet av testing med kaffe (bittert).

– Over halvparten sa de ikke smakte noe, men da de fikk bruke nesa kjente de en tydelig kaffesmak. 

– Hva slags svar fikk du ellers?

– Det var lett for deltakerne å identifisere surt, men salt og søtt var det flere som forvekslet. Flere synes også det var vanskelig å identifisere umami. 

– De eldste var de som smakte søtt og bittert best.

Den eldste gruppen presterte godt på flere av smakene, kanskje særlig på den søte delen.

– De eldste var de som smakte søtt og bittert best. De var også den nest-beste gruppen totalt sett.

Han er likevel ikke sikker på at han hadde rett i samtalen med morfaren.

– Studien viste ingen tydelig sammenheng mellom alder og smakssans, men støtter heller tanken om at individuelle forskjeller spiller en stor rolle.

– Hva er planen fremover for din del?

– Neste år er planen å være i militæret, etter det kan det hende jeg vil studere robotikk ved NTNU, sier han.

PÅ PLASS UNDER FINALEN: Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) var til stede. Her sammen med Maria Federowicz, en av vinnerne. Foto: Kjell Erik Egeland/Von Kommunikasjon/AYF.

Les også: Ni organisasjoner går sammen om forskningsløft

– Vi er avhengige av unge med nysgjerrighet

Under «Unge forskere»-finalen, der Snobl fikk 3. plass, var også forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) til stede.

Hun ble imponert over kvaliteten på de ulike studiene.

– Bidragene imponerer meg. Det er inspirerende å se unge mennesker som evner å stille gode spørsmål, anvende vitenskapelige metoder og presentere gjennomtenkte løsninger. De viser bredden i kunnskapsbehovene i samfunnet vårt. Det er også veldig gøy å se at finalistene kommer fra hele landet, har ulike bakgrunner og dermed har med seg ulike perspektiver.

– Hvor viktig er det for Norge å rekruttere nye forskere blant de unge?

– For å bygge en trygg framtid må vi håndtere klimakrisen, rask teknologisk utvikling og sikre gode løsninger innen velferd og beredskap. Da er vi avhengig av unge med nysgjerrighet og evne til å tenke nytt.

– Konkurransen Unge forskere bidrar til å vekke interesse for forskning tidlig og inspirerer flere til å velge en framtid innen kunnskapssektoren. Det heier jeg på!

– Hva mener du er de største utfordringene for norsk forskning de neste årene?

– Skal vi løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor, er vi avhengige av forskning. Derfor har Arbeiderparti-regjeringen satt i gang en offensiv satsing på forskning og kunnskap. Norge er i toppsjiktet internasjonalt når det gjelder offentlige midler brukt på FoU (forskning og utvikling) og utdanning. Vi har videreført en høy bevilgning til universitetene og høyskolene og i 2026 har vi sørget for en realvekst til forskning og utvikling.

Hun mener vi samtidig må prioritere strengere og annerledes, for å ruste Norge i en svært krevende tid med mye uro.

– For å styrke vår konkurransekraft og verdiskaping jobber vi med tiltak som skal bidra til å øke FoU-aktiviteten i næringslivet fremover, blant annet den nye satsingen på kvanteforskning. Vi ser også på hvordan Forskningsrådet kan videreutvikles som et enda sterkere bindeledd mellom forskningsmiljøer, næringslivet og private stiftelser, sier hun.

Tekna mener Norge trenger en opptrapping av forskningsfinansieringen, det kan du lese mer om her.

Les også: Startet whiskydestilleri på forblåst øy

– Langt over VGS-pensum

Borgar Aamass som er styreleder i teknas faglige nettverk Tekna forskerne, synes kvaliteten på studiene er god.

– Flere av deltakerne har brukt mye tid på disse studiene, hvor arbeidet ligger på et nivå langt over hva som er pensum på videregående skole.

– Arbeidet som er lagt inn i det imponerer meg.

– Selv om jeg har en doktorgrad i naturvitenskap og har jobbet som forsker i over 15 år, hender det at jeg sliter med å skjønne hvor bra enkelte av oppgavene er. Selvsagt er det mange oppgaver som ikke er like bra og har sine svakheter, men arbeidet som er lagt inn i det imponerer meg.

– Hvor viktig er det at Norge rekrutterer nye forskere blant de unge fremover?

– Samfunnet vårt blir mer og mer komplekst, bygd gradvis opp av forskning og ny kunnskap. For å dra dette videre, blant annet for å løse bærekraftmålene, trenger vi stadig nye generasjoner av forskere, sier Aamaass.