Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Anna Kristiansen i lab

– Det mest interessante med å jobbe med forskning i Borregaard er at man får være med på hele reisen fra ideen til et nytt produkt eller anvendelse, til dette faktisk realiseres i markedet, sier Anna Wøllo Kristiansen.

– De unge er best på delingskultur

Du har kanskje hørt at Borregaard lager vanilje av grantrær, men visste du at grillkullet ditt ikke støver, at solkremen din ikke skiller seg eller at malingen din ikke renner i striper nedover veggen fordi smarte hoder i Sarpsborgbedriften har funnet løsningen – også fra granstokken.

Tekna-medlemmene Anne Grethe Strømnes (29) og Anna Vøllo Kristiansen (33) tilbringer mange av arbeidsdagene sine på laboratoriene i Forskningssenteret til Borregaard i Sarpsborg.

De er to av 1070 medarbeidere i bedriften, og blant de 72 ansatte som jobber ved forskningssenteret, der de aller fleste har høyere utdanning innen kjemi. Her jobbes det hele tiden med utvikling av miljøteknologi og nye produkter – mange av dem hadde de ikke for fem år siden.

Les også Han er ekspertevaluator i verdens største forskningsprogram

­– Vi har et mål om at mer enn 15 prosent av salget vårt skal komme fra nye produkter. Vår ambisjon er å øke innovasjonsgraden ytterligere, sier FoU-direktør Kristin Misund som opplyser at veldig mange av produktene kan erstatte eller være et alternativ til oljebaserte produkter. Selskapet har virksomheter i 13 land, og 95 prosent av produktene går til eksport. Av en omsetning på 5,8 milliarder kroner går hvert år 700 millioner inn igjen i investeringer i egne virksomheter.

Kontrollrom med skjermer og mennesker
Fra dette kontrollrommet fjernstyrer fire operatører til enhver tid Borregaards 20 fabrikker i Sarpsborg.

Biovanillin fra gran

Borregaard omtaler seg selv som verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffineri. Råstoffet er norsk og svensk gran. Hele 94 prosent av trestokken utnyttes, og mer enn 80 prosent blir til kommersielle produkter. Det mest kjente er muligens biovanillin som er hovedbestanddelen i vanilje.

Ekte vanilje høstes fra en orkidé, og er veldig dyrt å fremstille, så i dag er 90 prosent av det vi kjøper oljebasert. Borregaards vanillin fra grantrær dekker 7-8 prosent av verdens etterspørsel, og bedriften opplever et voksende marked for produktet som de er verdens eneste produsent av.

Tekna Magasinet fulgte president i Tekna, Lars Olav Grøvik på bedriftsbesøk til Sarpsborg. Han var imponert over reisen Borregaard har gjort fra en papirmassebedrift til høyteknologisk bedrift med en rekke kjemiske produkter, og viste blant annet stor interesse for hvordan innovasjonsprosessen foregår i Borregaard.

– Skapes ny produkter utfra definerte behov hos kundene, eller finner kloke hoder i selskapet ut at her kan det lages et nytt og nyttig produkt som kundene ikke vet at de trenger ennå, men som vil gi verdi for dem?

Unikt forskningsmiljø

Ifølge FoU-direktør Kristin Misund er innovasjonen satt i system slik at kreativiteten fungerer innenfor rammer og strukturer.

kvinne i lab forklarer mann noe
Forsker Anne-Grethe Stømnes forklarer president i Tekna Lars Olav Grøvik hvordan lignin virker dispergerende ved at den holder partikler flytende i en løsning. Lignin fester seg til partikler, for eksempel fargestoff, og hindrer at de synker til bunns.

– Vi har klart å utvikle en delingskultur hos oss, og her er de unge mye bedre enn oss eldre.  De sitter ikke og knuger på egne ideer, men er flinke til å samarbeide, sier hun.  

Hun sier at innovasjon er hele prosessen fra noen får en god idé til kunden faktisk bruker den nye løsningen eller produktet. Da er også markedsarbeidet viktig.

Misund forteller om et helt unikt forskningsmiljø med eksperter fra mange land, og utvikling av spennende produkter. Av 72 ansatte på forskningssenteret har 36 masterutdanning og 24 har doktorgrader, og de representerer åtte nasjonaliteter.

En av dem, forsker Anne-Grethe Skaarberg Strømnes (29,) synes det er spesielt givende å utvikle produkter som kan erstatte fossile.

Binder kull og dyrefôr

–  Jeg føler at jeg jobber med noe som vil være med og skape en mer bærekraftig fremtid.  Lignin er helt klart favorittproduktet mitt. Det er et fantastisk men komplisert molekyl, som innehar veldig interessante egenskaper. Det har mange ulike funksjonaliteter, og løser problemer i mange ulike industrier. Det gjør det svært morsomt å jobbe med i forskningssammenheng.

Av Borregaards rundt 600 produkter lages mange av dem av lignin som er et hundre prosent vannløselig bindemiddel som utgjør 30 prosent av en tømmerstokk. Det fremstilles både i flytende form og som pulver.

Tekna-president ser på blybatteri
– Lignin i batterisyren øker batteriets levetid, forklarer Anne-Grethe Skaarberg Strømnes Tekna-president Lars Olav Grøvik.

Strømnes forteller om lignins to viktigste funksjonaliteter – som bindemiddel og dispergeringsmiddel.

På lab-benken har hun en boks med grillkull, og forteller at i kullbriketter som dette er det brukt lignin som bindemiddel i overflaten.

– Det gjør kullet enklere både å pakke, transportere og håndtere for brukere. Strømnes viser også frem prøver av dyrefôr.

– Her er det brukt lignin både som granuleringsmiddel for at kulene skal være like store og som bindemiddel for at de ikke skal gå i oppløsning. Det samme gjelder gjødsel. Hvis gjødselkuler (nitrogen/fosfor/kalium) er for store, kan de tette seg i gjødselsprederen og hvis de er for små, påvirker det flyten.

Strømnes opplyser at de også jobber med å utvikle fiskefôrpellets der en stor utfordring er at de skal holde seg flytende i vann en stund, og ikke gå i oppløsning med en gang.

Holder partikler i væsker

Den andre funksjonaliteten dispergering handler om å holde partikler flytende i en løsning.

– Et eksempel er fargestoff i væske for å farge klær. Lignin fester seg til partiklene og hindrer at de synker. Uten lignin vil fargepartiklene synke til bunns. Et annet eksempel er plantevernmidler. Når bonden sprer det på åkeren, er det viktig at plantevernmiddelet spres jevnt ut fra tanken slik at det ikke kommer ut konsentrert til kun noen områder.

Strømnes forteller at blybatterier er et annet bruksområde.

– Lignin i batterisyren hindrer krystallvekst ved polene – noe som øker batteriets levetid. Vi har også et prosjekt der vi forsker på bruk i litiumbatterier, sier hun.

Nanonøster gir flyt

En annen forsker, Anna Vøllo Kristiansen (33), har jobbet med Borregaard største innovasjonsprosjekt Exilva siden 2005 – som handler om å skape merverdi av spesialcellulose, som utgjør 45 prosent av en tømmerstokk. Produktet ble kommersielt i 2016.

Kvinne i lab viser fram hvit gele
Forsker Anna Vøllo Kristiansen med produktet Exilva (cellulosefibriller) som for eksempel stabiliserer maling slik at den ikke renner.

– Det mest interessante med å jobbe med forskning innen Borregaard er at man får være med på hele reisen fra ideen til et nytt produkt eller anvendelse, til dette faktisk realiseres i markedet, sier hun.

Ifølge Kristiansen er Exilva (cellulosefibriller) et fascinerende produkt som både er biobasert og innehar helt unike egenskaper.

– Det kan brukes innen svært mange ulike områder, og selv en liten tilsats av det vil gi stor effekt hos kunden, sier hun.

Hun viser oss Exilva i form av noen hvite geleaktige klumper. Det består av cellulosefibriller og vann. En klump har 10 prosent fibriller og 90 prosent vann. Den har konsistens som marsipan. Den andre har 2 prosent fibriller og 98 prosent vann. Den er mer geleaktig.

– Hvis du ser på dette i mikroskop, vil du se at produktet består av nanometer tykke tråder i 3-dimensjonale nøster, noe som gjør at produktet binder vann veldig godt. Når det tilsettes en liten mengde i andre produkter, gir det stabilitet og hindrer sedimentering.

Hindrer at det renner

Kristiansen forteller at maling, for eksempel, er et produkt hvor Exilva blir brukt som additiv.

– I maling er det veldig mange komponenter. Exilva hjelper til å holde malingen stabil. Du unngår vannlag på toppen når malingen blir stående, og når du påfører maling på veggen unngår du at den renner nedover i striper. Andre anvendelser er i flytende vaskemidler som skal pumpes eller sprayes, eller for eksempel i solkrem. Når væsken påføres kraft, får du lav viskositet slik at man får et fint spraymønster.  Det kan også brukes som tilsetning i lim i bølgepapp og som tilsetningsstoff i betong som gir bedre flytbarhet.

Hvite geleklumper i 2 glass
Dette produktet av cellulosefibriller kan stabilisere mange produkter så de ikke skiller seg og renner, som solkrem eller vaskemidler.

Kristiansen har jobbet innen flere forretningsområder i Borregaard og synes det er fantastisk å jobbe sammen med mange dyktige kollegaer med ulik fagbakgrunn og erfaring, for eksempel i skjæringsfeltet mellom forskning, produksjon og marked.

  - Vi har stor tverrfaglig kompetanse, og vi lærer mye av hverandre hver dag.

Bærekraftig og lønnsomt

– Også i Borregaard har bærekraft blitt en premissgiver og er forankret i alle deler av virksomheten, opplyser FoU-direktør Kristin Misund. Et av målene handler om klima der selskapet har forpliktet seg i forhold til 1,5-gradersmålet.

Med utgangspunktet i baseåret 2020 skal selskapet kutte klimagassutslippet med 46 prosent innen 2030 og med 90 prosent innen 2050. De er godt på vei med 30 prosent kutt de siste ti år.

– Våre produkter må ha god ytelse og i tillegg være bærekraftige og gi god lønnsomhet, sier hun.

Borregaard bruker om lag 4 prosent av omsetningen, det vi si i overkant av 200 millioner kroner hvert år i innovasjon. Misund forteller om en forretningsdrevet innovasjonsmodell der alle deler av bedriften som salg/marked forskning, produksjon og kundeservice deltar. Og i tillegg samarbeider de med universiteter og forskningsinstitutter.

– Bedriften er stor nok til å ha ressurser, og liten nok til å ha korte beslutningsveier. Det er en fordel, sier hun.

Må bruke andres teknologi

– For å nå klimamålene haster det, mener Misund. Hun nevner store utfordringer som tilgang på nok fornybar kraft, karbonfangst og -utnyttelse og miljøvennlig logistikk.

– Nesten alle teknologiske løsninger vil bli utviklet utenfor Norge, sier Kristin Misund som mener Norge ikke må legge for mye prestisje i å skulle utvikle alt selv.

Hun mener at innovasjon også handler om å realisere, skalere og implementere teknologi som er utviklet i andre land.

– Hvis vi tar i bruk teknologi fra andre, kan vi få til raskere utslippskutt, hun.