Skal bidra til nullutslipp i verdensarvfjordene

Norwegian Hydrogen skal ferdigstille en av Norges første moderne og grønne hydrogenfabrikker i Hellesylt i november. Ved åpning blir det Norges største anlegg. Det blir en forsmak på flere større grønne hydrogenfabrikker i årene som kommer.

Grønt hydrogen produseres ved hjelp av fornybar energi, mens blått og grått hydrogen produseres med fossil energi, henholdsvis med og uten fangst og lagring av CO2. Tilnærmet alt hydrogen er grått i dag.

Vil motvirke ekstremvær

Maritim transport er forventet å bli en av de største brukerne av hydrogen i Norge.

Nå skal to nye støtteprogram bidra til økt hydrogen-etterspørsel gjennom bygging av flere ammoniakk- og hydrogenskip.

Det gleder blant andre Tekna-medlem Kaushik Jayasayee i Norwegian Hydrogen. Han motiveres av å produsere grønt hydrogen som muliggjør nullutslipp i skip, industri og tung landtransport, som ikke kan elektrifiseres ved hjelp av batterier.

– Det har vært mer ekstremvær enn normalt i Norge denne sommeren, men det er likevel lite sammenlignet med klimaendringene i mitt hjemland India. Vekselvis tørke og flom innvirker negativt på matproduksjonen. Vi må gripe alle muligheter til å motvirke mer ekstremvær, og grønt hydrogen er mitt bidrag til lavutslippssamfunnet, sier Jayasayee.

Ny giv for hydrogenskip

Nylig beklaget Norwegian Hydrogen-sjef Jens Berge at det har vært liten fremdrift for hydrogen i Norge det siste året, sammenlignet med EU og USA. To milliarder kroner til hydrogenprosjekter har blitt stående ubrukt, tross lovnader om å få dekket halvparten av merkostnaden til ammoniakk- og hydrogenskip. Nå har Enova økt støtten til å dekke 80 prosent av merkostnaden for å «bidra til å etablere de første lønnsomme verdikjedene for hydrogen og ammoniakk på sjøen».

Vil forbli en stor energinasjon

 Kommunikasjons- og myndighetskontakt i Norsk Hydrogenforum, Tor Kristian Haldorsen, mener en sterk satsing på hydrogen vil videreføre Norge som energinasjon inn i nullutslippssamfunnet.

 – Vi har god tilgang til både strøm og vann som brukes i elektrolyseprosessen ved produksjon av grønt hydrogen. Vi har også store mengder gass som kan forvandles til blått hydrogen med fangst av CO2 og lagring under havbunnen. Grønt hydrogen utgjør de fleste planlagte prosjektene i dag. Vi forventer likevel at blått hydrogen vil utgjøre minst halvparten av volumene i 2030, men dette forutsetter bygging av et hydrogenrør som åpner for storskala eksport til Europa. I tillegg har vi med våre erfaringer fra vannkraften, maritim sektor og olje og gass svært gode forutsetninger for å videreutvikle dagens leverandørindustri og ta en betydelig posisjon i det globale markedet for hydrogenteknologi.

Haldorsen spår at blått hydrogen vil kick starte store europeiske hydrogen-leveranser, samtidig som den grønne hydrogenproduksjonen skaleres opp. I Tyskland skal åtte til ti millioner tonn grått hydrogen erstattes med renere alternativer.

– I 2030 forventer Tyskland å måtte dekke minst halvparten av sitt hydrogenbehov med import, og her er Norge definitivt den foretrukne partneren. Dette så vi senest i Tysklands oppdaterte hydrogenstrategi, hvor Norge nevnes en rekke ganger. Samtidig er det viktig at vi bygger ut en helhetlig verdikjede for hydrogen her i Norge, både for at vi skal nå klimamålene og for at vi skal kunne utvikle en slagkraftig hydrogenindustri som kan ta en sterk posisjon i det globale markedet. 

Hellesylt er en pilotfabrikk

Den snart ferdigstilte grønne hydrogenfabrikken i Hellesylt blir en slags pilot sammenlignet med Norwegian Hydrogens planer om en mye større grønn hydrogenfabrikk utenfor Ålesund. Plasseringen i Hellesylt ved utløpet av Geirangerfjorden skyldes blant annet et forestående krav om nullutslipp i verdesarvfjordene, kombinert med tilgang på overskuddskraft. Fabrikken på Hellesylt skal produsere under 500 tonn grønt hydrogen i året, mot 40 000 tonn grønt hydrogen i året utenfor Ålesund. Utviklingen reflekterer en forventet vekst i det norske hydrogen-markedet fra 1,5 milliarder kroner i 2021 til 83 milliarder kroner i 2030, ifølge en Menon-rapport. Omsider skal hydrogen få den veksten det er blitt snakket om i svært lang tid. 

Savner indiske filmer

Kaushik Jayasayee var bare 24 år gammel da han dro fra India til Nederland for å ta en doktorgrad innen brenselsceller, med mål om en bedre økonomisk fremtid. Siden da har han forsket på brenselsceller, elektrolyse og batteriteknologi ved NTNU og SINTEF, før han i fjor begynte å jobbe for Norwegian Hydrogen i Ålesund.

Familien Jayasayee bor i Ålesund, men kjenner klimaendringene aller mest på kroppen gjennom familie og venner i hardt rammede India, med mer tørke og flom.

– Jeg ville ut fra laboratoriet. Dessuten tenkte jeg at det var et godt tidspunkt å gjøre noe på et kommersielt nivå. Jeg trives godt i både Ålesund og Norge, men jeg planlegger ferien min til vinteren for å kunne reise bort.

– Hva savner du mest ved India, og hvor lenge forventer du å bli boende i Norge?

– Vi får ofte det spørsmålet, og det er vanskelig å svare på. I første omgang blir vi nok boende i Norge til vår ni år gamle datter er blitt stor nok til å fatte sine egne avgjørelser. Jeg savner den sør-indiske maten som er veldig forskjellig fra indiske restauranter i Norge. Dessuten savner jeg de indiske filmene, og da inkluderer jeg kulturen rundt selve filmvisningene, sier Jayasayee.