Vil vinne klimakampen med solkraftverk

Nye tall fra International Energy Agency (IEA) gir håp om en tredobling av fornybar energi innen 2030, som er målet fra klimatoppmøtet i Dubai. Det var en vekst på 50 prosent for fornybar energi i 2023, hvorav tre fjerdedeler kom fra solkraft, ifølge IEA. Tekna-medlem Henning Leifsen og Solgrid har bidratt med Norges første konsesjonspliktige solpark i drift, Furuseth solkraftverk i Stor-Elvdal kommune i Innlandet. Solkraftverket ble koblet til strømnettet i november i 2023, og vil levere full produksjon fra sommeren 2024.

– Det er en boom for solkraft også i Norge. På kort tid har vi gått fra å ha én til mange konkurrenter. Bakkemonterte solkraftverk er det billigste alternativet for fornybar energi, etter vannkraft og landbasert vindkraft. Solkraft er imidlertid raskere å bygge ut enn både vannkraft og landbasert vindkraft, og naturinngrepene for solkraft er også vesentlig lavere, sier Leifsen.

Les også: Vil bli størst i Europa på gjenbruk av batterier

Solkraftverk øker mest

Furuseth solkraftverk er et relativt lite anlegg med en produksjonskapasitet på 7 MWp (megawatt-peak). Fra før har selskapet et operativt solkraftverk i Varberg i Sverige med en produksjonskapasitet på 4,8 MWp. Et andre solkraftverk i Västervik i Sverige ble ferdigstilt i 2023 med en produksjonskapasitet på 14,1 MWp. I tillegg har Solgrid fem konsesjonssøknader til behandling hos NVE med en samlet produksjonskapasitet på rundt 75 MWp. Til sammen blir dette rundt 100 MWp, som utgjør kun fem prosent av selskapets mål om å bygge en produksjonskapasitet på 2000 MWp (2 GWp) i Norden innen utløpet av 2030.

– Solkraftverk er den raskest voksende fornybare energiproduksjonen i verden, og den vil gradvis komme høyere på dagsordenen også i Norge. Det foreligger planer om mange norske solkraftverk, men fremdriften forsinkes av begrensninger i kapasitet i strømnettet og lang behandlingstid hos nettselskaper og myndigheter. Vi vil kunne få en betydelig mengde med fornybar energi, selv uten subsidier, sier Leifsen.

Les også: Skal bidra til nullutslipp i verdensarvfjordene

Krever mindre naturinngrep

Prosjektdirektøren lister opp flere grunner til at solkraftverk trolig ikke vil bli like kontroversielt som landbasert vindkraft. Likevel er det flere tegn på motstand også mot solkraftverk.

– Solkraftverk er mye lavere enn vindturbiner, de avgir ikke støy, og de skader ikke fuglebestanden. Solkraftverket medfører heller ikke større inngrep som sprengningsarbeid eller store betongkonstruksjoner, og man behøver kun tilkomstvei til transformatoren. Stor fleksibilitet i utforming gjør også at man kan tilpasse anlegget etter lokale forhold og unngå områder med høye naturverdier. Når det er sagt så vil jo solkraft beslaglegge nye arealer, og det kan bidra til lokal motstand.

Vil redde verden

Tekna-medlem Henning Leifsen ble sivilingeniør for å bidra til å redde verden fra global oppvarming.

 Leifsen har hatt et mangeårig ønske om å bidra til å redde verden fra global oppvarming.

– Som student var jeg svært opptatt av å bidra til å redde verden, og det er jeg jo fortsatt, men jeg er nok ikke like optimistisk som før. I 2007 leverte jeg en masteroppgave om karbonfangst og lagring ved NTNU. Jeg har for øvrig aldri eid en bil. Jeg har alltid syklet og benyttet kollektivtransport, og det er i stor grad relatert til klimaproblemene.

Leifsen jobbet i Norconsult fra han var nyutdannet til han begynte i Solgrid i 2021.

– Jeg hadde alltid hatt lyst til å jobbe med fornybar energi. Dessuten var det en spennende mulighet til å få komme tidlig inn i et nystartet selskap hvor jeg kunne være med på å utvikle organisasjonen.

–  Hvor tror du at du vil jobbe om ti år, og tror du at Norge vil klare å nå klimamålene?

– Jeg håper at jeg fortsatt vil jobbe i solbransjen, eller i hvert fall i fornybarbransjen. Det kan også bli aktuelt å jobbe med karbonfangst og lagring, hvor teknologien fungerer, men kostnadene foreløpig bremser utviklingen. Med årene er jeg er dessverre blitt mer pessimistisk på vegne av klimamålene. Politikerne må i større grad tørre å gjøre upopulære valg for å kunne gå fra ord til handling.