Det gjelder egne regler for ansettelse som stipendiat. Her kan du lese mer om ansettelsesvilkårene dine.

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse. Stipendiatstillingen er ett av unntakene fra denne hovedregelen. Universitets- og høyskoleloven og den tilhørende forskriften om ansettelsesvilkår definerer stipendiatstillingen som en åremålsstilling. Det vil si at den er tidsavgrenset.

Stipendiater i statlig sektor er også underlagt statsansatteloven. For stipendiater som ikke er ansatt i statlig virksomhet, gjelder egne regler. Selv om stipendiater er unntatt fra hovedregelen om fast ansettelse er de fullverdige arbeidstakere. De skal ha skriftlig arbeidsavtale, og ivaretas på lik linje som andre ansatte.

Den vanligste åremålsperioden er fire år i full stilling. Pliktarbeid utgjør 25 prosent. Det er et ufravikelig krav i forskriften at «ansettelsesperioden skal omfatte tre år med rein doktorgradsutdanning». Det betyr at åremålet skal vare minimum tre år. Bruken av treårige stillinger er økende. Allerede gjennomført doktorgradsutdanning kan trekkes fra.

Det er mulig å avtale redusert stilling, med forlengelse av åremålet, slik at doktorgradsutdanningen til sammen tilsvarer tre årsverk. Stillingsprosenten kan ikke være lavere enn 50.

Stipendiater utenfor statlig sektor

Ved private høyskoler som er underlagt Universitets- og høyskoleloven gjelder også forskriften om ansettelsesvilkår for stipendiater. Det gjelder også statlige forskningsinstitutter.

Utenfor universitets- og høyskolesektoren gjelder arbeidsmiljøloven. Etter denne loven er det ikke adgang til å ansette stipendiater midlertidig. Private virksomheter må derfor inngå en egen avtale med de sentrale fagforeningene for å kunne ansette stipendiater lovlig. Tekna har avtaler med Abelia (NHO) og Spekter.

Pliktarbeid

Arbeidsoppgaver utover doktorgradsutdanningen kalles gjerne pliktarbeid. Er åremålet for stillingen tre år skal stipendiaten ikke ha pliktarbeid. Hvor stor del av stillingen som skal brukes til pliktarbeid, og hva arbeidet skal bestå i, skal fremgå av arbeidsavtalen.

Omtrent 40 prosent av de som ikke har avtalt pliktarbeid som en del av stillingsbeskrivelsen utfører likevel pliktarbeid. Arbeidet skal i utgangspunktet være relevant for utdanningen. De vanligste typene pliktarbeid er undervisning, veiledning og sensur/eksamensarbeid. Arbeidsgiver har ansvaret for at reglene om pliktarbeid overholdes.

Stipendiater skal ikke bli pålagt arbeid utover doktorgradsutdanningen og pliktarbeidet. For mange kan det være fristende å ta på seg flere oppgaver, enten fordi det er spennende eller fordi det gir en ekstrainntekt. Det er viktig å være klar over at forsinkelser i doktorgradsutdanningen kan bli kostbart.

Hovedregelen er at stipendiater som fortsetter arbeidet med avhandlingen etter stipendiatperioden ikke har krav på dagpenger fra NAV, siden man ikke regnes som arbeidssøker. Tar du på deg ekstra arbeid utover det avtalte pliktarbeidet, kan det derfor være en god ide å avtale at stipendiatperioden forlenges. 

 

Sist oppdatert: 15. februar 2019