Unge VA-entusiaster er nøkkelen til å tette innovasjonsgapet

La oss starte med et scenario: Du er i gang med et nytt VA-prosjekt og ser ned på et A3-ark med en prosjekttegning av området det skal bygges i. Du gjør en vurdering av den skisserte gjennomføringen, legger til noen kommentarer og forslag til endringer og sender det til den eksterne rådgiveren på e-post. Snart får du et nytt justert forslag i retur, og slik fortsetter utvekslingen til alle parter er fornøyde.

For erfarne VA-ingeniører, er ikke dette så vanskelig å se for seg – det er nemlig normalen. Og slik har det vært i mange år. Men slik trenger det ikke være.

Martin Stensland, prosjektansvarlig for VA-byggeprosjekter i Asker kommune og nestleder i VA-yngre, står i front for en ung generasjon VA-entusiaster som er lidenskapelig opptatt av å ta i bruk teknologi i hverdagen.

– Det er ofte mange endringer som gjøres i et gitt prosjekt og det vil generere et endeløst hav av revisjoner. I løpet av prosjektet kan det være alt fra et tyvetalls til flere hundre tegninger som til slutt kommer ut av kopimaskinen, sier Stensland.

Ifølge Stensland kan VA-bransjen ta store steg fremover med en overgang til modellbasert prosjektgjennomføring. Det vil si: Å ta i bruk BIM-modeller aktivt i alle fasene av et prosjekt.

Martin Stensland er en av flere dyktige foredragsholdere på Vannbransjens innovasjonskonferanse. Han skal snakke om hvordan man stimulerer til et innovativt miljø blant de unge på arbeidsplassen

Digitalt etterslep i kommunene

Modellbasert prosjektgjennomføring går i all hovedsak ut på å skape en BIM-modell av dagens situasjon, med veier, bygninger, terreng, teknisk infrastruktur og så videre – all informasjon som kan være med å påvirke prosjektet.

Deretter begynner man å manipulere modellen og jobber frem en planlagt situasjon. Du legger til en ny vei her, en avløpskum der og et vannrør her, og ser fortløpende hvordan situasjonen vil se ut i fremtiden – i et oversiktlig og enkelt navigerbart 3D-miljø.

– Denne modellen er det sentrale verktøyet videre i prosjektgjennomføringen – én modell, én sannhet, sier Stensland, og utdyper:

– Som en bekjent av meg i VA-bransjen sa: «hvor en 2D-tegning kan si mer enn tusen ord kan en BIM-modell si mer enn tusen tegninger». BIM-modellen kan inneholde svært mye detaljert informasjon om geometrien til objektene og tilhørende egenskaper. Jeg som prosjektansvarlig kan se på rådgiverens modell og få en helt annen forståelse av hvordan den har tenkt, i et fullt navigerbart miljø. Hvor stor er kummen, hva slags materiale er det, hvordan er sammensetningen med øvrig system, og så videre. Det gir et helt annet beslutningsgrunnlag, forklarer Stensland.

I fremtiden kan det kanskje også bli mulig å regne ut miljøavtrykket til ethvert objekt, altså hvor mange CO2-ekvivalenter det tilsvarer å bygge det ene anlegget kontra det andre. Og kanskje noe av det viktigste: Det er enkelt å se konflikter og endre det uten å måtte produsere et helt nytt sett med tegninger.

– Man kan spare vanvittig mye penger. I tillegg er alt veldig strukturert, og du trenger ikke forholde deg til et hav av dokumenter fordi sporbarheten i modellen er enkel og oversiktlig, sier Stensland.

Vannbransjens innovasjonskonferansen samler hele bransjen. Her diskuterer vi nye samarbeid, nye prosjekter og hva som skal til for å lykkes for å skape en innovativ bransje i Norge.

Vil tette teknologigapet

BIM brukes allerede flittig av VA-konsulenter og entreprenører. Utfordringen er at kommunen krever fortsatt tegningsgrunnlag for alt. «Vi har kanskje verktøyene, men vi vet ikke hvordan vi bruker det effektivt i de forskjellige arbeidsprosessene», mener Stensland. For mange vil derfor en tegning følges tryggere enn å jobbe med nyere teknologi.

– Når kommunene kommer inn og skal vurdere det konsulentene har prosjektert eller følge opp entreprenøren ute i felt, skal vi som oftest ha våre tegninger og skriftlige korrespondanser. Skal vi bygge smart fremover trenger vi at flere kommuner aktivt tar i bruk modeller i stedet for at vi kjører det gjennom tungdrevne leveranser med mailer frem og tilbake. Vi må heller ha et aktivt samarbeid og dialog med de andre rundt bordet, i et felles modellmiljø. Her er ikke norsk vannbransje i dag, hevder Stensland.

Det er dette gapet som må tettes for at vannbransjen kan ta et viktig sted inn i fremtiden. Utfordringen er at mange av de erfarne ansatte i kommunene har jobbet på en måte i mange år, og mangler forutsetningene (og kanskje også viljen) til å tenke nytt, ifølge Stensland.

– Vi har behov for å løfte BIM-kompetansen i kommunene. I dag har vi ikke en felles norm eller veileder for å håndtere prosjekter i et digitalt miljø og derfor er vi heller ikke rigget for denne måten å jobbe på. Har du jobbet 20-30 år i en kommune og er vant med å bruke tegninger, er det mye tryggere enn å gå inn i en digital modell, mener Stensland.

 Er det her den nye generasjonen VA-entusiaster kan spille en nøkkelrolle?

– Oh yes! Vi har vokst opp med teknologi og har gode forutsetninger for å ta i bruk ny teknologi, allerede før vi kommer ut i arbeidslivet. Akkurat nå er det en blanding av mange eldre og yngre generasjoner i bransjen, med et helt forskjellig ferdighetsgrunnlag, mener Stensland, og legger til:

– Men mange unge i VA-bransjen ivrer etter å ta i bruk modellbasert prosjektgjennomføring som metodikk. Da er det viktig at de ikke blir møtt med en konservativ holdning for å komme i gang.

– Bransjen ønsker å innovere

Heldigvis opplever ikke Stensland at de kommunale ringrevene stritter imot innovasjonene de yngre representerer.

– Bransjen er svært opptatt av kompetanseheving. Den ønsker å innovere! Vi møter ikke mye motstand, snarere folk som heie på oss som prøver å få til positive endringer i måten vi jobber på.

Stensland står i front for implementeringen av modellbasert prosjektgjennomføring i Asker kommune. Her har ledelsen satt av midler til nye PC-er som er kraftige nok til å kjøre de tyngre digitale modellene. Men penger og utstyr er bare én del av ligningen. Ifølge Stensland er de unge pådriverne avhengige av tilstrekkelig med spillerom til å foredle innovasjonen.

– Det er viktig at man får friheten til å forfølge de ideene man kommer med. Og når man har gjennomført innovasjonsprosessen, må man få muligheten til å implementere det som en del av rutinene, sier han.

Bli med og drøft hvordan bransjen kan bli mer innovativ, og få ideer til hvordan du kan posisjonere deg for fremtidens vannbransje. Meld deg på Vannbransjens innovasjonskonferanse her!