Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Illustrasjonsbilde av en lyst opp by ved havet om natten
SNØHVIT: CCS-prosjektet Snøhvit ligger utenfor Hammerfest, og er tilknyttet gassanlegget på Melkøya. Nå står storskalaprosjektet Langskip for tur. Foto: Ole Jørgen Bratland/Equinor.

Kursinnsikt

Snart kan vi fange CO2 fra luften og havet

2. des. 2021

Mye har skjedd med CO2-håndtering de siste årene, men hva vil fremtiden bringe? Aage Stangeland i Forskningsrådet tror på heftige debatter og store endringer.

– Det er vanskelig og energikrevende, og for ti år siden lo mange av det, men jeg tror det å fange CO2 fra luft er en teknologi som kommer til å bli tatt i bruk, sier Aage Stangeland.

Som spesialrådgiver i Forskningsrådet jobber han med karbonfangst og -lagring (CCS), og han er en del av programkomiteen til Teknas CO2-konferanse.

De ti siste årene har han sett en enorm utvikling innen CCS, og han tror det kommer til å skje mye spennende de kommende årene. Særlig innenfor hydrogenproduksjon.

Spesialrådgiver i Forskningsrådet Aage Stangeland.

– Jeg tror vi kommer til å fange CO2 fra havet og fra luften. Det er også all grunn til å tro at hydrogen kan bli et salgbart produkt fra Norge, siden vi har både fornybar kraft og mye naturgass som kan konverteres til hydrogen. Vi kan for eksempel gjøre naturgass om til hydrogen og CO2, og deretter eksportere hydrogenet til Europa, samtidig som CO2 lagres hos oss.

– Det er mye debatt i Europa om hydrogen skal lages av fornybar energi eller fra naturgass. Her må vi være flinke til å presisere at hydrogen fra naturgass gir lavt karbonavtrykk dersom CO2 lagres.

Interessert i å lære mer? Bli med på Teknas CO2-konferanse 19.-20. januar! Sjekk programmet her.

Krever folkeopplysning

I Europa er det allerede en debatt om CO2-lagring, spesielt rundt lagring på land. Stangeland påpeker at det er viktig å bidra med saklig informasjon i debatten.

– I mange land i Europa, spesielt Tyskland, er mange skeptiske til lagring av CO2. Skepsisen startet for snart 20 år siden da Greenpeace gjorde det klart at de mente CCS var en dårlig unnskyldning for å fortsette med fossile brensler. Det er veldig viktig å drive med folkeopplysning, og vise allmennheten at CO2-lagring er trygt, forklarer Stangeland.

Norge har allerede lagret CO2 på havbunnen i 25 år, gjennom CCS-prosjektene Sleipner og Snøhvit. Men, de er fortsatt de eneste av sitt slag i Europa.

Karbonfangst blir billigere

Nå står storskalaprosjektet Langskip for tur. Det innebærer å realisere fangst av CO2 ved Norcems sementfabrikk i Brevik – og forhåpentligvis også Fortum Oslo Varmes avfallshåndteringsanlegg i Oslo.

Langskip omfatter dessuten transport- og lagringsprosjektet Northern Lights, som skal frakte flytende CO2 med skip fra fangstanlegg til en mottaksterminal, og deretter injisere CO2 dypt under havbunnen for lagring.

– Sleipner og Snøhvit er blant de første prosjektene som i stor skala viser at det går an å lagre CO2. Langskip vil bli et av de første prosjektene i verden som demonstrere at CCS også virker for karbonfangst fra industrielle kilder. Langskip vil være en nyttig lærdom for hele verden. 

– Vi har lenge drevet med mye god forskning på CCS, men en stor utfordring har vært at det er vanskelig å ta det videre til industriell aktivitet. Dette har nå snudd. Gjennom forskningen er kostnaden for CCS på vei ned, samtidig som kvoteprisene er på vei opp. Vi er i en brytningsfase der stadig nye aktører er interesserte i å investere, og kommer på banen, utdyper Stangeland.

Dreining fra energi til industri

Denne endringen skyldes ifølge Stangeland offensiv politikk og Parisavtalen fra 2015, der målet er å redusere den globale oppvarmingen til maks to, og aller helst halvannen grad. Norge har lovet å kutte sine utslipp med 50-55 prosent innen 2030.

Selv om CCS er høyaktuelt i disse tider, har det ikke alltid vært slik. Paris-avtalen ble et viktig vendepunkt, og siden da har det blitt klart for stadig flere at klimamålsetninger kun kan nås dersom CCS er en del av løsningen.

CCS-PROSJEKT: Norge har drevet med CCS siden 1996, ved å lagre CO2 på havbunnen. Sleipner (bildet) og Snøhvit er fortsatt de eneste av sitt slag i Europa. Foto: Kjetil Alsvik/Equinor.

Her i landet har fokusetpå CCS gått fra å handle om energiproduksjon til industri. Solkraft har blitt billigere de siste ti årene, og det har bidratt til å gjøre fossil energiproduksjon med CCS mindre aktuelt. Samtidig har flere industriaktører sett at CCS er en viktig løsning for å komme til nullutslipp i industrisektoren.

Nå er CO2-håndtering fra industri som sement, stål og aluminium virkelig i vinden.

– Bondevikregjeringen gikk av som følge av at de ikke fikk gjennom politikken med gasskraftverk med CO2-rensing. På den tida trodde vi at vi trengte mye gasskraft. Men det

ble ikke mye gasskraft i Norge, og i stedet har satsingen på CCS blitt vridd over til industrisektoren.

Den eneste du trenger

Karbonfangst blir et viktig tema under Teknas CO2-konferanse 2022. Stangeland anbefaler alle som er interesserte til å ta turen.

– Konferansen har funnet sin egen nisje. Mens andre konferanser enten er svært tekniske eller politiske, vil Teknas CO2-konferanse være en brobygger mellom teknologi og politikk. Det er den ene konferansen i året du trenger for å bli oppdatert.

Vil du vite mer om det siste innen CO2? På Teknas CO2-konferanse får du blant annet status for dagens karbonfangstprosjekter. Les programmet og meld deg på her!

Les også

Relaterte kurs og arrangementer