Hvordan lager vi gater i Oslo som skal passe for alle?

Hun vet hvordan planter kan redde oss fra flom og hva som skal til for at folk velger bort bilen. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene når ingeniører som Almudena Diaz Camacho oppdaterer Oslos gatenormal.

For hva er egentlig gater?

Det er der vi går, står og lever, sier Almudena Diaz Camacho over telefon fra Brussel.

Hun jobber som samferdselsplanlegger i Mobilitetsplan- og utredningsseksjonen i Bymiljøetaten i Oslo kommune, og er på hospitering i Brussel for blant annet å se hvordan man ikke skal bygge vegnett.

– Av og til må man se de stedene som ikke har klart å finne de aller beste løsningene for å forstå hvilke konsekvenser det får.

Brussel har i mange, mange år bygd veier som kun skal fungere godt for bil. Punktum. Det har gått på bekostning av kollektivtrafikk og sykkelmuligheter for de som bor og jobber i byen.

– Her kjører absolutt alle bil og det er ofte trafikkaos, forteller Camacho.

Tross enorme motorveier brukte Brussel-beboere i gjennomsnitt 83 timer i kø årlig på vei til jobb i 2013. Til sammenligning brukte man 28 timer i Wien og Barcelona, og rundt 50 timer i Hamburg og Milano.

Brussel har innsett at de må ta grep, og nå lærer vi av deres omstillingsevne, forteller Camacho.

– Vi har vært på Boulevard Adolphe Max, som tidligere var en enorm trafikkmaskin i Brussel. Nå er denne veien bygd om og tilpasset sykkel og fotgjengere og har blitt et vakkert område å ferdes i byen.

Almudena Díaz Camacho skal snakke om planene for en ny gatenormal for Oslo kommune på Infrastrukturdagene 8. og 9. mai.

Mindre bil

I de nye planene for gatenormalen i Oslo, som nå utarbeides av ingeniører som Camacho, skal veiene være til for mer enn bare bil.

– Det handler om hvilken type by vi ønsker oss. I likhet med de fleste byer i Europa har biltrafikk stått sentralt i Oslo, men de siste årene har fokusområdet blitt flyttet over på myke trafikanter som syklister, fotgjengere, barn, unge og eldre, sier hun og fortsetter:

– Å få ned bil-bruken er viktig for klimaet, viktig for helsen og viktig for bybildet. Færre biler gir lavere risiko for alvorlige trafikkulykker. Å sette opp flere benker og offentlige toaletter gjør at flere eldre kan oppholde seg i byen. Å bygge bredere fortau legger til rette for at flere kan ferdes i by.

Oslo-utfordringen

I størrelse og innbyggertall er Oslo sammenlignbar med andre europeiske byer, men vi har en ekstra utfordring på toppen av dette: Den norske vinteren.

– Alt som ellers er utfordrende blir dobbelt så utfordrende med kulde og snø, og her har vi ikke så mange andre byer å sammenligne oss med. Da er nøkkelen å søke gode løsninger i felleskap med andre etater, sier Camacho.  

Hun forklarer videre at de jobber tett i flere arbeidsgrupper i kommunen, med folk fra Mobilitetsplan- og utredningsseksjonen, Bymiljøetaten, Vann- og avløpsetaten, Ruter, Sporveien, Klimaetaten og Beredskapsetaten.

– Alle etatene representerer ulike behov som alle har noe med gatene våre å gjøre. Vi trenger alle for å få til gode løsninger som fungerer.

Planter som skal hjelpe mot flom

Å planlegge veier er et langtidsprosjekt. Derfor må de bygges for framtidige utfordringer. Foruten norsk vinter, forbereder man seg på mer skybrudd i Oslo i årene som kommer.

– Med klimaendringene kommer monsterregnet. Vi må planlegge for vanvittige regnskyll som kan bli til flom å gjøre stor skade på hus og veier. Et av tiltakene for å redusere overflatevannet, er å bruke regnbed, som de har gjort mye av i for eksempel Malmø.

Et regnbed er blomsterbed med planter som liker mye vann. En flomtopp kan reduseres med så mye som 50 prosent kun ved hjelp av regnbed.

– Noe av trikset er å lage estetisk vakre strukturer og beplantninger som samtidig har en viktig sikkerhetsfunksjon. Det er ikke åpenbart at blomsterbedene i Deichmans gate er bygget for å hindre oversvømmelse, men det er altså et eksempel på grønne veier, forklarer Camacho.

Regnbed er dessuten effektiv mot eksosforurensing i vassdrag, slik som Akerselva. Å plante riktig type planter gjør at vi bidrar til å holde byen ren, avslutter Camacho.

Publisert: 28. mars 2019