Norsk byggebransje har særlig én utfordring

Alle verdens land har samlet seg om 17 bærekraftsmål som skal ivareta naturens tålegrenser og folks grunnleggende behov for utvikling.

Næringslivet har i stort monn sluttet opp om målene og ser sin rolle i å nå dem, men allikevel blir det satt i gang prosjekter som ikke ivaretar de grunnleggende bærekraftsmålene.

Hva er grunnen til det? Vi tok en prat med Heikki Eidsvoll Holmås, bærekraftsjef i Multiconsult, for å høre hva næringslivets utfordringer er, og hva som skal til for å nå bærekraftsmålene.

Mangler byggekrav tilpasset fremtiden

Eidsvoll Holmås peker på spesielt én utfordring fra norsk ståsted.

– Vi må bygge på en måte som er i tråd med klimamålene, og tenke over hvilke krav prosjektene møter når de er ferdig om 7-10 år. Men, myndighetene stiller ikke krav som er forenlig med de klimamålene som må nås, og sier heller ingenting om når næringen kan forvente strengere mål, og det er et kjempeproblem, sier han.

– Hvilke prosjekter er det som ikke ivaretar de grunnleggende bærekraftsmålene?

– Jeg tror det gjelder «over hele linja», selv om det også finnes mange prosjekter med prosjekteiere som tenker langsiktig, har fokus på bærekraft, og som stiller krav fra starten av.

Så selv om myndighetene regulerer, er det langt fra det som er nødvendig for å nå de bærekraftsmålene som er satt. Eidsvoll Holmås mener det kan bunne i frykt for å stille krav som bransjen ikke kan møte, mangel på kunnskap om hva som faktisk er mulig, og mangel på kapasitet til å endre regelverk raskt nok.

Vil du høre mer om viktige bærekraftsutfordringer og hva som skal til for å løse dem? Sjekk ut Prosjekt 2022 hvor Heikki Eidsvoll Holmås er foredragsholder.

– Helt nødvendig med dialog

Men det er ikke bare myndighetene sin feil at det er slik. Eidsvoll Holmås forteller at heller ikke byggherrer stiller strenge nok krav når nye prosjekter settes i gang.

– Miljø koster, og det bunner derfor i vurdering av at mange ikke føler de får noe igjen for å investere i mer bærekraftige løsninger. Slik har det i alle fall vært frem til nå. Men vi merker en endring i eiendomsbransjen, der stadig flere forventer muligheter for økte inntekter for å satse på bærekraftige næringsbygg, og blant entreprenører som setter egne ambisiøse mål for virksomheten.

For entreprenører og rådgivere har også et ansvar. Det er de som må utfordre, skissere og levere fremtidsklare prosjekter som treffer på bærekraftsmålene.

– Vi som rådgivere har mye kompetanse og praktisk erfaring på dette, og det er helt nødvendig å sørge for en dialog med myndighetene, slik at de forstår hvor raskt utviklingen går.

Og ifølge Eidsvoll Holmås er anlegg- og byggebransjen generelt mye lenger fremme enn myndighetene. Bransjen peker på flere nye muligheter enn det myndighetene tør å regulere.

– Ta for eksempel kraftprosjekter, med de høye kraftprisene vi har nå og som vi forventer holder seg høye fremover. Enkelte utviklere sier «vi ønsker at det blir stilt krav til oss om naturnøytralitet», slik at utbygger pålegges å restaurere like mye natur som man ødelegger.

Derfor må ødelagte naturområder restaureres

I 2015 bestemte Norge at 15 prosent av ødelagte naturområder skal restaureres innen 2030. Det internasjonale naturpanelet og FNs klimapanel slår fast at restaurering av naturområder og arter er helt nødvendig for å stoppe tap av biologisk mangfold, er viktig for klima og for å nå FNs bærekraftsmål.

Da må det en økt innsats og en kraftig oppskalering til, for per i dag er det svært lite natur i Norge som restaureres. Og det ødelegges mye mer enn det repareres.

Ifølge Miljødirektoratet var det i 2018 bare 11,5 prosent villmarkspreget natur igjen. Til sammenligning var om lag halvparten av Norges fastlandsareal villmarkspreget ved starten av 1900-tallet.

I 2018 var det også bare 44 prosent inngrepsfri natur, det vil si fastlandsareal som ligger en kilometer eller mer unna tyngre tekniske inngrep. Utbygging av blant annet veier og energianlegg gjør at det blir stadig mindre inngrepsfri natur igjen.

– Vi har lite å gå på. Derfor vil et myndighetskrav være viktig. Statens Vegvesen har fått i oppdrag å prøve ut naturnøytralitet som konsept, og har erfaring med kompensasjon for ødelagt natur på en del veiprosjekter. Naturen trenger mer beskyttelse enn bare en naturavgift som gjør det litt dyrere å ødelegge natur. Man må gjøre opp for seg og restaurere mer enn man ødelegger. Det er noe både prosjekteiere, utviklere og entreprenørene i fremtiden bør måtte forholde seg til, sier bærekraftsjefen.

Mye mer trøkk

Til sommeren har Eidsvoll Holmås jobbet i Multiconsult i fire år. Han var selv som utviklingsminister med på å vedta at verden skulle ha bærekraftsmål i Rio de Janeiro i 2012, og var med på å jobbe inn bærekraftsmål 7 og 10 (ren energi til alle og mindre ulikhet).

– Jeg merker en helt annen trøkk på bærekraftsarbeidet hos oss i dag sammenlignet med hvordan det var da jeg begynte i 2018. Det har gått enormt fort. Vi er et 100 år gammelt selskap, og har planer om å være her i minst 100 år til. Da må vi ta ansvar for at verden er et bra sted å være i mange, mange år fremover.

– Akkurat nå er det en kollektiv erkjennelse at vi sparker beina under det gode samfunnet som de siste generasjonene har bygget opp. Vi må gjøre alt vi kan for å stoppe at den utviklingen fortsetter, sier Eidsvoll Holmås.

Du kan høre mer om viktige bærekraftsutfordringer og hvordan de kan løses fra Heikki Eidsvoll Holmås på Prosjekt 2022. Meld deg på her!