Hva kan helsesektoren lære av klesbransjen?

– Når kleskjeden Zara skal ut med et produkt, et nytt par med jeans for eksempel, vet du hvor lang tid det tar fra idé til butikk? spør Ali Rana, smidig-ekspert i PA Consulting.

Et år – kanskje? Seks måneder på det raskeste? Nei.

– Det tar seks dager. De lager et begrenset antall jeans, kanskje 250 par, og sender noen til London, noen til Oslo, og så videre. De neste ukene samler de tilbakemeldinger og tar det som utgangspunkt for hvorvidt de skal skalere produktet eller ikke, sier Rana.

Kanskje virker det bortkastet å lage flere hundre bukser som ikke ender i sortimentet. Men skulle de ha gått rett på masseproduksjon (noe flere av Zaras konkurrenter gjør) og jeansen ikke slår an, sitter de potensielt igjen med flere titalls tusen varer som ingen vil ha.

Dette er et lærebokeksempel på smidig tankegang. Metoden gjør at kleskjeden kan være tett på brukerne til enhver tid. Og det er vel så relevant for helsesektoren som det er for klesbransjen.

Interessert i smidig tankegang? Lær hvordan du kommer i gang på Helseteknologikonferansen 22!

Helsesektoren jobbet smidig

Rana har lang erfaring med å sette i gang smidig arbeidsmåte i offentlig sektor. Blant annet har han jobbet med innføring av tilnærmingen i alle ledd, fra ledelse til utviklingsteam, i flere offentlige virksomheter. Resultatet er at de blir mer dynamiske og endringsdyktige.

– Smidig er en arbeidsmåte som går på hvordan virksomheten tenker og arbeider med – og rundt – tjenesteutvikling, helt fra idé til realisering. Kort fortalt går det ut på at alt det man gjør skal være sentrert rundt brukere. Tverrfaglig team jobber sammen og involverer faktiske sluttbrukere som skal ta i bruk tjenestene, forklarer Rana.

NØDVENDIG: For at helsesektoren skal holde tritt med behovene som finnes blant befolkningen, må de begynne å jobbe smidig, mener Ali Rana i PA Consulting. (Foto: PA Consulting)

– I stedet for at en tjeneste skal utvikles over tid og lanseres etter et år, for eksempel‚ leveres tjeneste i bolker. Man starter smått og bygger på ved å lansere nye produkter og funksjoner underveis, sier han.

Han forteller at vi under pandemien så potensialet for smidighet i helsesektoren. På svært kort fikk man smittesporingsstasjoner og feberklinikker på bena. Det ble jobbet på tvers av hele helsesektoren, utenfor interne siloer og beslutninger ble tatt raskt.

– Det ble jobbet smidig uten at de egentlig var klar over det selv. Fordi behovet var så prekært, ble det prioritert hardt. Vi fikk lov til å gå til ledere og myndigheter og spørre om vi kunne sette i gang nye initiativer raskt – og vi fikk «ja» til svar, forteller Rana.

Ingen tjener på treg tankegang

Nå som pandemien er i en stabil tilstand, frykter Rana at helsesektoren skal gå tilbake til gamle uvaner.

– Dessverre er tankegangen i helsesektoren langt mer tradisjonell sammenlignet med for eksempel skatt og velferd. Derfor tar det også lengre tid å få tjenester ut til sluttbrukerne, sier han.

Målet med å jobbe smidig er derimot å raskere få tjenester og produkter ut til sluttbrukeren, slik at de kan ta dem i bruk. Samtidig må det også hele tiden gjøres målinger av gevinster og ikke ta evalueringen helt til slutt.

– Alt dette er avgjørende for at vi skal holde tritt med behovene som finnes i befolkningen. Vi har fortsatt en eldrebølge og det er stadig flere barn og unge som trenger helsetjenester. Vi må omstille og effektivisere tjeneste raskere fremover, sier Rana, og legge til:

– Pandemien var en veldig dyr lekse for alle. Jeg håper for guds skyld ikke at det må en ny pandemi til for at vi skal lære en ny.

Jobber du med helse? Teknas Helseteknologikonferanse er møteplassen for tjenesteinnovasjon i helsesektoren.

Lær hva smidig er og hvordan du kommer i gang på Helseteknologikonferansen 22!