Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Pumpestasjon i vannkanten
GODT EKSEMPEL: Flomsikring på Wildenvey plass. Pumpestasjon med glassfasade kan ses i bakgrunnen. Foto: NVE.

Aktuelt

Halve Mjøndalen sto under vann i 2012 – disse tiltakene skal hindre ny storflom

15. feb. 2021

Etter uværet i 2012 kom skadeomfanget på flere hundre millioner kroner. NVE mener at flere kommuner må få øynene opp for potensiell katastrofeflom i årene som kommer.

«Nesten halve Mjøndalen sentrum er i natt under vann. Kommunen har etablert et krisesenter på rådhuset», skrev VG. «Hovedløpene for overvann er fullstendig sprengt, og bekker og elver trengte seg inn i privatboliger og næringsbygg», skrev NRK. «Skadeomfanget er ganske formidabelt», sa operasjonsleder Olav Myrvold til Aftenposten.

Da uværet Frida herjet på Østlandet i august 2012, ble Nedre Eiker kommune og spesielt Mjøndalen hardt rammet. Kostnadene etter Frida ble ifølge NVEs rapport på 480 millioner kroner. 250 millioner av disse gikk til Nedre Eiker kommune. Også ekstremværet Petra i 2015 førte til ødeleggelser i området, dog ikke i samme omfang som i 2012.

Kart over Mjøndalen
Oversiktskart over arbeidene som er i gang, eller som er prosjektert i Mjøndalen. Bilde: NVE.

Både kommunen og NVE ble tatt på senga av nedbørsmengden som Frida førte med seg i løpet av få timer.

– Ved rådhuset var det en uoffisiell måling med 111 mm nedbør på to timer, sier Jan Eirik Hønsi, senioringeniør i NVE.

Jan Eirik Hønsi
Senioringeniør i NVE Jan Eirik Hønsi.

Han er NVEs prosjektleder i et omfattende flomsikringstiltak rundt Mjøndalen som kom i stand etter Fridas ødeleggelser.

Enkelt forklart ligger Drammenselva høyere enn terrenget rundt Mjøndalen ved store flommer. Ved store nedbørsmengder kan sidevassdragene fort gå over breddene. Derfor har NVE og kommunen nå arbeidet i flere år for å verne bebyggelsen i Mjøndalen sentrum.

– Skadepotensialet er veldig stort, sier Hønsi.

Jan Eirik Hønsi og Geir Windsrygg snakker under Tekna-konferansen Vann, avløp og nye rettsregler 2021. Les mer om konferansen og meld deg på her!

Nye bekker i boligstrøk

NVE regner med at det er cirka 1300 beboere i spesielt flomutsatte områder i Mjøndalen. Anleggsarbeider er prosjektert i hele byen, og noe er allerede gjort. Til og med statuen av den lokale dikteren Herman Wildenvey på Wildenvey plass ble i en lang periode fjernet. Prosjektet ventes å være helt ferdigstilt i 2023.

Tiltakene som gjøres innbefatter blant annet:

  • Etablering av en kulvert under E134. Denne er bygget i regi av fylkeskommunen og er allerede ferdigstilt.
  • Fjernet kulvert i et område hvor det var betraktelige ødeleggelser i 2012.
  • Etablering av en flomvoll langs E134 for å hindre at vann følger veien og inn i bebyggelsen.
  • Åpning og utvidelse av flere bekkeløp gjennom boligstrøk. Disse er dimensjonert for å tåle 200-årsflom med klimapåslag.
  • Oppføring av pumpestasjoner på eksisterende overvannsledninger som ligger under bebyggelsen.

Det er i det hele tatt etablert en rekke pumpestasjoner som skal pumpe vann ut i Drammenselva ved flom i Drammenselva. Sidevassdragene oppgraderes for å håndtere en 200-årsflom pluss klimapåslag. Det var disse som skapte problemene under uværet i 2012.

– Disse vassdragene er kraftige og raske, og gjorde at oversvømmelsene kom bardust på innbyggerne og kommunene. Det var veldig liten tid til å sikre verdier, sier Hønsi.

Vann, avløp og nye rettsregler er Teknas fremste faglige møteplass for deg i VA-bransjen. Her får du siste nytt innen lover og forskrifter med gode eksempler fra både små og store vann- og avløpsvirksomheter. 

Illustrasjonsbilde med vann og symbolet § i 3D

Fortids- og fremtidsutfordringer

På et kart over Mjøndalen fra 1891 er tydelig markert to bekkeløp som med årene har forsvunnet. I gamle dager var det tradisjon med å lukke vassdrag i tettbygde strøk for at kloakken ikke skulle renne gjennom allfarvei.

Dette er naturligvis ikke et problem lenger, men har således ført til at vannføringen i de eksisterende vassdragene blir større. Der hvor de to bekkeløpene en gang var, står det nå en idrettshall, som var blant byggene som ble raskest oversvømt under flommen i 2012. «Frida» er beregnet til å være opp mot en 200-års nedbørshendelse.

Kart over Mjøndalen fra 1891
Dette kartet fra 1891 viser to bekkeløp som med tiden har blitt borte (markert i rødt). Men vannet er jo fremdeles i området – et sted. Dette skaper problemer ved store nedbørsmengder. Bilde: NVE.

Samtidig skaper fremtidens klimautsikter – med mer ekstremvær og mindre forutsigbarhet – behov for å legge inn en ekstra buffer, altså dette klimapåslaget som NVE tar med i sine beregninger. Det er ikke et vedtatt krav, men like fullt noe NVE anbefaler i alle dimensjoneringer. Uværet Frida har sin rolle i dette.

– Vi ble tatt på sengen den gangen. Det var mye mer nedbør enn det alle prognoser tilsa at det skulle være. Vi måtte så og si kaste alt vi hadde beregnet, sier Hønsi.

Kan ramme mange steder

Kostnadsrammen for utbedringene som nå er i gang i Nedre Eiker er stipulert til å være i overkant av 150 millioner kroner, mens de siste prognosene heller mer mot 160 millioner. Men kostnadene ved eventuell skade er anslagsvis syv ganger høyere enn kostnadene ved å sikre.

– Det er mye å spare på forebygging, sier Hønsi.

Han mener at mange kommuner rundt om i landet ikke er klar over dette, og at det er viktig at man tenker helhetlig på utbedringer. I Mjøndalens eksempel hjelper det ikke kun å bedre ett av punktene som har skapt ødeleggelser – det er summen av utbedringer som forebyggende.

– Skadeproblemet er potensielt mye større enn man er klar over, fordi mange steder har det ikke vært de store hendelsene. Mjøndalen har kjent det på kroppen, men Frida kunne fint vært et annet sted. For kommunene handler det om å se inn i glasskulen og se at vi har et problem.

Fornøyde innbyggere

Geir Windsrygg
Ingeniør i Drammen kommune Geir Windsrygg.

Geir Windsrygg, ingeniør i Drammen kommune, har arbeidet tett med NVE i denne prosessen. Han sier det ikke har vært noen problemer med å få innbyggerne på sin side.

– Vi har måttet gjøre en del arbeid på ulike grunneieres tomter, men det har ikke vært dårlig stemning foreløpig. Selv om disse eierne ikke nødvendigvis har opplevd skade har vi jo hatt behov for å komme skadene i forkjøpet, og kanskje bedt dem se litt stort på det. Det har vært vår jobb å få dem med på laget, sier Windsrygg.

En av pumpestasjonene står sentralt på Wildenveys plass (hvor Wildenvey er tilbake på sokkelen) og har blitt utsmykket i regi av kommunen, med en glassfasade utformet av kunstneren Ole Lislerud.

Også dette blitt godt mottatt. For det meste.

– Det eneste noen har klaget på var at statuen av Wildenvey ble satt tilbake feil vei, sier Windsrygg.

Få ny innsikt fra små og store vann- og avløpsvirksomheter under Tekna-konferansen Vann, avløp og nye rettsregler 2021.

Kart over kvikkleireområde ved Mjøndalen
I tillegg til flomsikring arbeides det også med sikring av et kvikkleireområde i Vika, vest for Mjøndalen sentrum. Dette var et prosjekt som var i gang før raset i Gjerdrum denne vinteren, og skal ferdigstilles august 2022. Det er mange husstander innenfor utløpsområdet (prikkete felt), det vil si der eventuelle skredmasser vil havne. – Her skal det være samme sikkerhetstiltak som der hvor selve skredet går, sier Jan Eirik Hønsi. Illustrasjon: NVE.

 

Les også

Relaterte kurs og arrangementer