Fremtiden stiller strengere krav til reguleringsplaner

Digitale reguleringsplaner har vært gjeldende i bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen helt siden 90-tallet.

Til tross for den massive teknologiske utviklingen vi har sett de siste tre tiårene, har ikke arbeidet med digitale reguleringsplaner endret seg særlig. Målet for mange konsulenter er fortsatt å sikre korrekt opptegning av planene for enkle og korrekte fremvisninger. 

Men, med en ny standard i utvikling står kravene til reguleringsplanene foran store endringer.

Bjarne Boge har gjennom jobben i Norkart tatt del i en rekke DiBK-prosjekter som Geolett, Bygglett og Drømmeplan, hvor målet har vært å fremme effektiv byggesaksbehandling. Erfaringen hans fra prosjektene er at dagens reguleringsplaner rett og slett ikke holder mål.

Bjarne Boge i Norkart.

 – Det vi ser i disse prosjektene er at dagens planer ikke har god nok kvalitet som digitale planer. Planene er ikke gode nok til det som vi vil kreve av en digital plan i fremtiden, forteller Boge.

Denne tematikken er sentral i nettkurset Utarbeidelse av reguleringsplankart. Boge er foredragsholder på arrangementet, hvor han tar fagfolk gjennom hele arbeidsløypen for produksjon av reguleringsplan frem til ferdig plankart og korrekte plandata.

Går mot automatisering

Forandringene som kommer til å bli gjeldende for reguleringsplanene i fremtiden, begynner allerede nå å vise effekt.

 – Vi er nå i full gang med å gå over til å bruke de digitale reguleringsplanene til mer automatisert byggesaksbehandling og selvbetjeningsløsninger, forteller Boge.

 – Dette vil stille nye og strengere krav til de digitale planene våre.

Boge forteller at bransjen fremover vil legge større vekt på bruken av de digitale funksjonene i reguleringsplanene. Funksjonene er der allerede, men det er for lite bevissthet rundt anvendelsen av dem noe som gir stor variasjon i kvalitet.

Av den grunn sliter dagens dataverktøy med å tolke kartene bedre enn det vi selv kan med det blotte øyet. Ut fra et plankart med et byggeområde og en byggegrense vil menneske enkelt tolke hvor det kan bygges, mens en datamaskin vil slite. Om byggegrensen er et polygon kan plansituasjonen enklere tolkes maskinelt.

– Man ser at datamaskinen ikke klarer å oppfatte innholdet i en plan like godt som menneskeøyet. Mennesker tolker plankart bedre enn en datamaskin gjør, dersom det er et dårlig digitalt plankart som er gjeldende.

Anvendelse av dette er noe av det Boge vil fokusere på under kurset.

– Vi viser hvordan man fremstiller planen riktig både analogt og digitalt, slik at tegningene av et plankart blir riktig etter dagens standard. Vi fokuserer spesielt på at de digitale dataene skal ha en kvalitet som er bedre enn det som blir produsert i dag, sier han.

Planer i varierende kvalitet

At reguleringsplanene har et forbedringspotensiale er noe Boge selv observerer i stillingen sin. Hos Norkart jobber han med kommuner på tvers av landet og får innsyn i et mylder av prosjekter.

 – Vi ser store variasjoner i både kvalitet og innhold i disse planene, sier Boge.

Dette kommer av flere grunner. Noen bedrifter mangler kunnskapen til å tegne en god digital plan, noen tar seg ikke tiden til å legge inn detaljene som kreves av en god plan, og dataverktøyene man jobber i er ikke nødvendigvis på et godt nok teknologisk nivå.

 – Kvalitetsmangler på dagens planer vil være en del av den nye standarden som er under utvikling, sier Boge.

SOSI-kontroll er ikke bred nok

SOSI-kontroll, kontrollverktøyet som Statens Kartverk gir ut, er et program som mange konsulenter støtter seg på når de skal kontrollere at plandata er riktig. Boge mener dette skaper et problem, da programvaren ikke er omfattende nok til å være så avgjørende som den har blitt.

Verktøyet kan nemlig kun kontrollere om de dataene som ligger i datasettet har lovlige egenskaper, uten å si noe om hva som eventuelt mangler.

– Litt av det som er problemet i dag, er at konsulentene og kommunene er fornøyde når SOSI-kontroll varsler feilfrie data. Men vi kan ikke si at vi har en feilfri plan i henhold til gjeldende standard selv om vi har en feilfri SOSI-kontroll. Den plankontrollen er for snever, sier Boge.

At kommuner ofte vedtar planer basert på feilfrie SOSI-kontroller som likevel kan være mangelfulle, resulterer i at mye av dataene bransjen og kommunene sitter med i dag egentlig har for dårlig kvalitet, mener Boge.

Likevel understreker han at verktøyet har en essensiell plass i prosessen:

– SOSI-kontroll er viktig, det er viktig å utføre dem, men alene er den ikke nok. Dette vil vi ta opp på Tekna-kurset, sier Boge.

Vil du kvalitetssikre dine reguleringsplaner? I løpet av Tekna-kurset vil Bjarne Boge ta deg gjennom hele arbeidsløypen som leder til ferdig plankart og korrekte plandata. Klikk her for å lære mer!