Design thinking i en krevende tid

– Små og store virksomheter opplever i dag at rammebetingelsene er snudd opp ned, sier Ingunn Aursnes, strategisk rådgiver innen forretningsdesign i  Bouvet.

Mange sliter naturlig nok når store deler av samfunnet er stengt, mens andre opplever en enorm pågang. Hvordan skal virksomheter holde tritt med et samfunn i krise?

Svaret ligger i å utvikle produktene sammen med brukerne.

– Den tradisjonelle måten å jobbe på, er å utvikle et produkt helt ferdig før det lanseres. Når produktet lanseres krysser man fingrene, og håper på at det treffer godt i markedet. Design thinking er en mer utforskende måte å jobbe på, der man gjennom innsikt får en god forståelse for brukernes behov og nye løsninger testes flere ganger før det lanseres, sier Aursnes.

Aursnes har over 20 års erfaring innen forretningsutvikling, innovasjon og designmetodikk – både som strategisk rådgiver og leder i næringslivet. Hun mener design thinking er særlig relevant i en verden som er snudd på hodet.

– Vi ser daglig eksempler på virksomheter både innen privat og offentlig sektor som har funnet nye og innovative måter å løse utfordringer på. Noen blir handlingslammet når kriser inntreffer, mens andre utfordrer seg selv, kollegaer og samarbeidspartnere til å se nye muligheter, sier hun.

Interessert i å lære mer om design thinking? Ingunn Aursnes holder kurset Design thinking for innovasjon og nytenking i offentlig sektor.

Design thinking – en kort introduksjon

Design thinking hjelper deg å finne svar på en rekke spørsmål: Hva er behovene nå? Har rammebetingelsene endret seg? Er det behov i kjølvannet av en krise som gir mulighet for nye forretningsområder eller forretningsmodeller? Hvordan kan vi tenke kreativt og løse behovene på helt nye måter?

– Design thinking, eller designmetodikk, er et tankesett, en verktøykasse og en innovasjonsprosess som hjelper deg å adressere komplekse problemstillinger, forklarer Aursnes.

For å levere gode tjenester, er det aller viktigste at fokuset ligger på den som skal bruke tjenesten, ifølge Aursnes. Det kan være både sluttbrukere, interne brukere og samarbeidspartnere.

– Du må forstå utfordringene og det virkelige behovet til de som skal bruke tjenesten.

Kriser kan inspirere til nyskapning

Ofte er ikke det virkelige behovet så åpenbart med en gang. En nyttig øvelse kan derfor være noe Aursnes kaller «fem ganger hvorfor». Helt enkelt forklart betyr det å stille brukerne spørsmålet «hvorfor?» fem ganger for å komme til roten på et problem.

– Når vi jobber med innsikt, er det viktig å få en dyp forståelse for de egentlige behovene, ikke bare det vi tror vi trenger. Når du har fått et svar, prøver du derfor å forstå det bedre ved å stille nye spørsmål og gå dypere inn i problemstillingen helt til du kommer til bunns i det egentlige behovet til brukeren, sier hun.

Hva er det brukeren ønsker? Hvilke behov skal dekkes? Og hvorfor ønsker hun det? Når vi har funnet rotårsaken til et ønske, blir det mye enklere å finne nye, gode løsninger som ikke bare løser symptomer, men de faktiske problemene folk har.

– Med en gang vi møter på et problem, så tenker mange av oss i samme baner som vi har gjort tidligere. Da får vi ofte løsninger som ligner på de gamle.

Kriser kan inspirere til nyskapning, mener Aursnes. Hun tror virksomheter som har viljen og evnen til å være proaktive og løsningsorienterte, kan komme styrket ut av krisen.

– I kreative øvelser legger vi ofte inn begrensninger for å «tvinge» frem nye løsninger, fremfor å bare få bedre utgaver av det som eksisterer i dag. Ved å fjerne noen elementer, må vi tenke nytt. I dagens krise har mange ting endret seg uten at det har vært ønskelig, men det betyr ikke at det ikke gir rom for nyskapning. Hvis vi klarer å komme over panikken og «lammelsen» som treffer mange når negative ting inntreffer, kan mye spennende skje. Kreativitet og nyskapning blomstrer under trange kår, sier Aursnes.