Derfor kostet «verdens råeste kraftverk» ikke én krone mer enn budsjettert

Bilde: negative.no.

Det nyåpnede kraftverket Lysebotn II er noe nært et teknologisk underverk. 1500 meter inne i fjellet faller vannet 685 meter, før det treffer to turbiner som til sammen tar unna 60 000 liter vann i sekundet.

Den rå kraften i fallet produserer nok strøm til 75 000 husstander.

– Dette er ingeniørkunst på høyt nivå. Kraftverket er i særklasse når det gjelder teknologisk utforming, sa statsminister Erna Solberg på åpningen av anlegget.

– Koster ti ganger så mye

Prestisjeprosjektet har tatt fem år, kostet 1,8 milliarder kroner og er industrikonsernet Lyses største prosjekt noensinne. En budsjettsprekk ville gått kraftig utover økonomien til de 16 kommunene i Sør-Rogaland som eier selskapet. Presset var derfor stort for å prestere.

Men prosjektet ble gjennomført på både tidsskjema og budsjett.

– Både tidsplanen og budsjettet var stramt, men vi skulle bygge det råeste kraftverket i verden. Det fikk vi til, sier Jonny Pedersen, prosjekteringsleder for Lysebotn II.

Sivilingeniøren har 25 års erfaring som prosjektleder og prosjekteringsleder og er daglig leder i konsulentselskapet Pecom. Gjennom en lang karriere har han sett flere ulike tilnærminger til prosjektstyring. Noen gode, og andre ikke fullt så gode. Mange i bransjen har en holdning om at «veien blir til mens vi går», forteller han.

– Mange tenker at dette finner vi ut av etterhvert, men det er ingenting som bare ordner seg. Alt vi skal løse etter at vi har signert en kontrakt, koster minst ti ganger så mye. Det aller viktigste i et prosjekt er å gjøre et grundig forarbeid.

Jonny Pedersen skal foredra på Tekna-konferansen Brukermøte kontrollanlegg 4.-5. desember. Les mer her!

Et suksessfullt prosjekt er avhengig av klare og definerte mål, forklarer Pedersen. Man må derfor finne ut så mye som mulig på forhånd. Hva er det vi vil ha? Hva er målet? Og hva slag krav gjelder for anlegget?

Og ikke minst: Hvem kan gjøre jobben, og hvordan skal vi gjennomføre den?

– Søker du etter de som gjør noe billigst, så får du ofte de som tar for lett på oppgaven. Jo mindre du kan om en ting, desto enklere tror du jobben er.

– NM i kamelspising

Pedersen har lenge sett behovet for å standardisere løsninger for kontrollanlegg. Etter at datamaskinene tok over for de telebaserte anleggene, skulle alle bygge anleggene på sin egen måte. Det førte til et stort effektivitetstap, forklarer han. Hver gang noe skulle endres, måtte man gjøre det selv, og man endte opp med å bruke langt mer tid enn planlagt. I tillegg skapte endringene en stor fare for nye feil og mangler.

Han har derfor stor tro på den nye revisjonen av standarden til kontrollanlegg i kraftforsyningen, som han har vært med på å skrive. Den er nå ute på høring. Dette er den tredje revisjonen av standarden som nå benyttes av store deler av energibransjen.

Forslaget er et stort kompromiss etter å ha hentet inn omfattende innspill fra leverandører og byggherrer i bransjen.

– Jeg har kalt revisjonen NM i kamelspising. Det er langt viktigere å finne felles, standard løsninger, enn å ri sine egne kjepphester.

Selv om det er en del forskjeller på de ulike kraftanleggene, er mer enn 90 prosent uansett likt på tvers av anleggene, forteller Pedersen.

– Med felles og standardiserte løsninger kan vi oppnå en mer effektiv prosjektgjennomføring og rimeligere anlegg. I tillegg vil standardiserte løsninger gi mindre feil og sikrere anlegg.

– Konservativ bransje

Endringer har ikke alltid vært enkelt. Pedersen mener bransjen er konservativ og lite villig til å utnytte den tilgjengelige teknologien fullt ut.

– Bransjen har lenge tviholdt på velkjente løsninger og motarbeidet endringer. Det har vært en holdning der man gjerne setter seg inn i fly som er styrt av datamaskiner, men man tør ikke utnytte datamaskiner i anleggene sine. En av grunnene er nok at snittalderen i bransjen er høy. Jeg er 54 år, men i bransjen er jeg fortsatt en ungdom, sier Pedersen.

Den nye revisjonen av standarden er kun utarbeidet på engelsk og er i større grad enn tidligere tilpasset et internasjonalt marked.

– Revisjonen ivaretar også at det er ulike måter å bygge anleggene på, og at det varierer hvor mye hver enkelt byggherre ønsker å utnytte den tilgjengelige teknologien, sier han.

I desember arrangerer Tekna-konferansen Brukermøte kontrollanlegg. Dette er en møteplass for deg som jobber med prosjektering, drift og vedlikehold av kontrollanlegg. Les mer her!