Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Illustrasjonsbilde av Sollihøgda hus

Kursinnsikt

Denne byen kan bli Europas smarteste og mest miljøvennlige

Publisert: 10. apr. 2019

Sollihøgda plussby kan snu opp ned på hvordan byer legger til rette for transport.

Et lite skogområde i Bærum, 20 minutter utenfor Oslo, kan skape verdenshistorie. Området består i dag av tettvokst skog, men kan bli hjemmet til Sollihøgda plussby. Her er det planlagt å bygge 15 000 boliger til 30 000 beboere og 15 000 arbeidsplasser, på et område som måler tre kilometer i lengden og én kilometer i bredden.

Målet er å gjøre Sollihøgda til Europas smarteste, mest miljøvennlige og fremtidsrettede by.

– Vi skaper en helhetlig visjon slik at folk skal forstå hva som er mulig. De teknologiske mulighetene er så vanvittige, at det er vanskelig å forstå rekkevidden av dem, sier Kathrine Strøm.

Hun er landskapsarkitekt i Cowi og utviklingssjef for bærekraftig byutvikling. Hun forklarer at en plussby er en by som produserer mer energi enn den forbruker.

– I enkleste forstand er det en grønn smartby. Siden vi bygger en by fra scratch, kan vi bygge noe som er radikalt mye bedre enn eldre byer.

Kathrine Strøm skal snakke mer om Sollihøgda plussby på Mobilitetskonferansen i juni.

Ut med det grå, inn med det grønne

Skal man først kutte utslipp for å nå klimamålene, er byer et godt sted å starte. Halvparten av verdens befolkning bor nemlig i urbane strøk, og byene står for store deler av de totale klimautslippene.

Til tross for store klimaambisjoner, fremhever Strøm likevel at Sollihøgda først og fremst skal være et godt sted å bo.

Byen skal legge til rette for- og inspirere innbyggerne til å være mer aktive. Den skal bidra til bedre mental og fysisk helse ved å gjøre naturen mer tilgjengelig, og den skal gjøre privatbilen overflødig.

Strøm påpeker at de fleste av dagens byer er bygget og organisert rundt bilveier. Men når det blir færre biler på veiene, åpner det plutselig opp for å bruke byrommet til andre ting enn betong og asfalt.

– Jeg blir begeistret av tanken på å lage en grønn by med masse vegetasjon og kort vei ut i naturen. Når bilen får mindre plass, blir det mer plass til lekeplasser og grøntarealer, sier Strøm.

– Så liker jeg tanken på å få på plass et mobilitetssystem som fungerer minst like bra som privatbilismen.

Inspireres av naturen

Strøm viser til studier som tyder på at grønne områder gir bedre helse til de som bor der. De som bor i grønne omgivelser er stort sett sunnere og lykkeligere enn de som bor i asfaltørkener.

Sollihøgda skal samtidig bane vei og vise hva som er mulig å få til med ny teknologi og smarte løsninger. Planene er inspirert av løsningene til evolusjon og natur.

– Naturen er vårt forbilde – naturen genererer alltid mer enn den forbruker. Vi må tenke lengre enn kun å redusere forbruk og utslipp; vi må også tenke på hva vi skal skape, sier hun.

– Hvis vi blir litt flinkere til å lære av naturens egen teknologi, kan vi bli mye mer miljøvennlig vi er i dag.

Fremtidens grønne mobilitet

Sollihøgda vil endre hvordan byer legger opp til bevegelse. Så hvordan ser «fremtidens grønne mobilitet» ut? Strøm skisserer opp fem punkter:

  1. En ni kilometer lang hyperloop skal knytte Sollihøgda med Sandvika. Hyperloopen foreslås bygget i en ubrukt servicetunnel på Ringeriksbanen.
  2. Gatenettet og kollektivtransporten i Sollihøgda skal tilrettelegges for selvkjørende biler og planlegges slik at beboerne i størst mulig grad slipper å bytte fra buss til buss og fra tog til buss.
  3. Byen skal satse på mikromobilitet, slik som el-sparkesykler, som gjør det lett å komme seg rundt i hverdagen uten privatbilen.
  4. Vare og avfallstransport skal bli automatisert, blant annet inspirert av Amazons varelagre. Ingen lastebiler skal kjøres inn i selve byen. Varene skal fraktes til mikroterminaler i utkanten av byen, og så distribueres automatisk mellom terminalene og butikkene. – Denne teknologien brukes i dag på sykehus, for å frakte ting som sengetøy frem og tilbake, forklarer Strøm.
  5. Mobiltetstilbudet for både folk, varer og avfall skal samles digitalt i én app.

Les også