Klimatoppmøte i skolen

Klimaforhandlingene (COP) er et årlig møte der land fra hele verden samles for å snakke om klima. COP står for Conference of the Parties. Det er knyttet til en klimaavtale fra FN som ble laget i 1992.

Bakgrunnen for dette samarbeidet var en viktig rapport fra FNs klimapanel (IPCC) i 1990. Den viste at mennesker slipper ut klimagasser som bidrar til global oppvarming. Derfor ble land enige om at de må jobbe sammen for å stoppe klimaendringene.

Den første klimakonferansen ble holdt i Berlin i 1995. Der startet arbeidet med Kyoto-protokollen, som ble vedtatt i 1997. Den sa at rike land måtte kutte utslippene sine mest. Dette bygger på prinsippet om at alle har ansvar, men de rikeste landene skal gjøre mest.

I 2010 ble Det grønne klimafondet opprettet. Det gir penger til fattigere land, som ofte blir hardest rammet av klimaendringer.

I 2015 ble Parisavtalen vedtatt. Her ble landene enige om å prøve å begrense oppvarmingen til under 2 grader, helst 1,5 grader. Alle land må sette egne klimamål og oppdatere dem hvert femte år. Disse målene kalles NDC.

På COP-møtene snakker landene blant annet om:

• Hvordan de kan kutte utslipp
• Hvordan de kan tilpasse seg klimaendringer
• Penger til klimatiltak
• Erstatning for tap og skader
• Teknologi og rettferdig fordeling

Selv om landene er enige om at klimaendringer er et problem, er det fortsatt uenighet om viktige spørsmål:

• Hvor mye skal utslippene kuttes?
• Hvem skal kutte mest?
• Hvem skal betale for klimatiltak?
• Hvem skal betale for skader fra klimaendringer?

Karbonkretsløpet

Karbon er et grunnstoff som finnes overalt på jorda. Det beveger seg i et kretsløp som kalles karbonkretsløpet. Karbon lagres blant annet i:

• Atmosfæren (lufta)
• Levende organismer (biosfæren)
• Havet
• Fossile brensler som kull, olje og gass

Karbon flyttes mellom disse lagrene gjennom naturlige prosesser, som fotosyntese, forbrenning og utveksling av CO₂ mellom luft og vann. Når dette skjer naturlig, er det balanse: omtrent like mye karbon slippes ut som det tas opp.

Det finnes både raske og langsomme deler av karbonkretsløpet. De raske skjer på kort tid (for eksempel i planter), mens de langsomme kan ta millioner av år (for eksempel dannelsen av fossile brensler).

Karbon i atmosfæren

I lufta finnes karbon mest som karbondioksid (CO₂). Dette er en av flere drivhusgass som holder på varme og påvirker klimaet på jorda.

Karbon i biosfæren

Planter og alger tar opp CO₂ gjennom fotosyntese. Da bruker de karbonet til å lage sukker (glukose), som gir energi og bygger opp planten. Når mennesker og dyr spiser plantene går dette karbonet går videre i kretsløpet. Dette skjer i den kjemiske prosessen celleånding, også kaldt forbrenning. Når sukkeret i maten brytes ned frigjøres CO₂ som kommer ut igjen til atmosfæren når dyr og mennesker puster ut.

Karbon i havet

CO₂ fra lufta kan løse seg i havet. Når havet tar opp mye CO₂, blir det surere. Dette kalles havforsuring, og det kan være skadelig for livet i havet.

Fra karbon til fossile brensler

Når planter og dyr dør, brytes de ned. Mesteparten av karbonet går tilbake til atmosfæren som CO₂.Noe karbon blir lagret i jorda. Over veldig lang tid, under høyt trykk og temperatur, kan dette bli til fossile brensler som olje, gass og kull.

Menneskelig påvirkning

Når mennesker tar opp og brenner fossile brensler, slippes gammelt karbon raskt ut i atmosfæren. Dette forstyrrer balansen i karbonkretsløpet. Resultatet er mer CO₂ i lufta, sterkere drivhuseffekt og høyere temperatur på jorda

Tenk deg at du ligger under et teppe i et kaldt rom. Kroppen din gir fra seg varme, og teppet holder på noe av denne varmen. Jo tykkere teppet er, jo varmere blir det.

Slik fungerer atmosfæren rundt jorda også. Den inneholder gasser som vanndamp, karbondioksid (CO₂) og metan (CH₄). Disse kalles drivhusgasser, og de holder på varmen rundt jorda.

Hvordan fungerer det?

Sola sender energi til jorda i form av lys. Dette varmer opp jordoverflaten. Når jorda blir varm, sender den varme (usynlig stråling) tilbake mot verdensrommet.

Noen av drivhusgassene fanger opp denne varmen og sender noe av den tilbake til jorda igjen. Derfor holder jorda bedre på varmen. Dette kalles drivhuseffekten.

Uten drivhuseffekten ville det vært veldig kaldt på jorda (rundt –19 °C). I dag er gjennomsnittet ca. +15 °C. Derfor er drivhuseffekten viktig for liv på jorda.

Naturlig og menneskeskapt drivhuseffekt

Drivhuseffekten finnes naturlig på jorda og gjør klimaet levelig. Men menneskelig aktivitet har gjort den sterkere, spesielt de siste 200 årene. Dette skjer når vi:

• Brenner kull, olje og gass
• Hogger ned skog

Da slippes mer CO₂ ut i lufta, og mindre karbon blir lagret i naturen. Fordi vi mennesker bruker mye energi, slipper vi stadig ut mer CO₂ i lufta.

Global oppvarming

Mengden CO₂ i lufta måles i ppm (deler per million). Før industrialiseringen: ca. 280 ppm, i dag: over 420 ppm. Dette er en stor økning på kort tid. Når det blir mer CO₂ i atmosfæren, blir drivhuseffekten sterkere. Da holder jorda på mer varme, og temperaturen øker. Selv om temperaturen kan variere litt fra år til år, viser målinger at jorda blir gradvis varmere.

Klimagasser kan komme fra mange ulike kilder, noen er naturlige, mens andre skyldes menneskelig aktivitet.

Naturlige kilder

Noen utslipp skjer helt naturlig:

• Jordas bane rundt sola varierer, og det påvirker hvor mye solenergi vi får over lang tid
• Aktiviteten på sola kan endre hvor mye energi den sender ut
• Vulkaner slipper ut gasser og partikler
• Skogbranner frigjør karbon fra trær og planter

Menneskeskapte kilder

Mennesker slipper også ut klimagasser:

• Når vi bruker kull, olje og gass til transport, oppvarming og industri, slipper vi ut mye CO₂
• Når skog hugges ned eller natur bygges ned, frigjøres karbon
• Husdyr som kyr og sauer slipper ut metan
• Søppelfyllinger og avløp slipper ut metan når avfall brytes ned uten oksygen

Klimagassutslipp i Norge (2024)

I 2024 slapp Norge ut 44,6 millioner tonn klimagasser. De største kildene var:

• Transport: 14,8 millioner tonn
• Olje og gass: 11 millioner tonn
• Industri: 10,6 millioner tonn
• Disse tre står for over 80 % av utslippene
• Jordbruk står for omtrent 10 % (4,4 millioner tonn)

Utvikling over tid

Utslippene i Norge har gått ned hvert år siden 2018.I 2024 var utslippene 12,8 % lavere enn i 1990. Bruk kilden tilnull.no for å holde deg oppdatert på Norske utslipp.

Verdens land har blitt enige gjennom Parisavtalen om å begrense global oppvarming til under 2 grader, helst 1,5 grader. For å klare dette må vi komme til netto null.Det betyr at vi slipper ut like lite klimagasser som naturen og teknologi klarer å ta opp igjen. FNs klimapanel (IPCC) sier at verden bør nå dette målet rundt midten av dette århundret.

Hva må vi gjøre?

Det finnes ikke én enkel løsning, men flere viktige tiltak:

1. Slutte med fossil energi
   Vi må bruke mindre kull, olje og gass. Forskere tror at bruken av fossil energi snart vil slutte å øke og begynne å gå ned.
   
   
2. Satse på fornybar energi
   Vi må bruke mer energi fra kilder som sol og vind. Dette kan erstatte fossil energi, for eksempel elbiler i stedet for bensinbiler, sol- og vindkraft i stedet for kullkraft. Solenergi er den energitypen som vokser raskest i verden. Verdens land har også blitt enige om å tredoble fornybar energi innen 2030.
   
   
3. Endre måten vi produserer mat på
   Matproduksjon gir mye utslipp, spesielt: husdyrhold og avskoging.
   For å redusere utslipp må vi bruke færre ressurser, spise sunnere og spise mindre kjøtt.
   
   
4. Ta vare på naturen
   Natur som skog og hav lagrer karbon. Hvis vi beskytter og gjenoppretter natur lagres mer CO₂ og vi bevarer planter og dyr.
   
   
5. Ny teknologi og bedre løsninger
   Vi trenger ny teknologi, for eksempel mer klimavennlig stål og sement, bedre energilagring og mer energieffektive løsninger. Innovasjon handler også om å gjøre teknologi billigere og tilgjengelig for flere land.

Verden trenger stadig mer energi. Dette skyldes blant annet flere mennesker, økt velstand og at flere bor i byer. Det er forventet at energibruken vil øke med 20–30 % fram mot 2030.

Hvem bruker mest energi framover?

Økningen vil særlig komme i utviklingsland. Her bruker folk mindre energi i dag, men behovet vokser raskt.

Land som Kina og India står for en stor del av denne veksten.

Konflikt mellom vekst og klima

Energi er viktig for utvikling og bedre levestandard. Men mer energibruk kan føre til mer utslipp. Dette skaper en konflikt:

• Land vil utvikle økonomien sin
• Samtidig må verden kutte utslipp

Utviklingsland mener det må være rettferdig:

• Rike land har sluppet ut mest før og derfor bør de gjøre mest nå.

Hvem har ansvar?

Rike land forventes å:

• Kutte utslipp først
• Slutte med fossil energi raskere
• Hjelpe fattigere land

Store olje- og gassland (som USA, Saudi-Arabia og Norge) må også redusere produksjonen.

Fornybar energi

Sol, vind og batterier blir stadig billigere og kan erstatte kull. Likevel bygger noen land fortsatt kullkraftverk fordi:

• Det er billig å bygge
• De trenger energi raskt

Støtte til utviklingsland

For at utviklingsland skal gå over til ren energi, trengs støtte. Eksempler:

• Internasjonale samarbeid (som GEAPP)
• Investeringer i fornybar energi

Verdens land har blitt enige om å gi mye penger til dette, blant annet 300 milliarder dollar i året fram til 2035.

• Rike land må gå foran i klimakutt
• Utviklingsland trenger mer energi for å utvikle seg
• Verden har løsninger som kan gi ren energi
• Men det krever samarbeid og at rike land bidrar