Tema: Helse, miljø og biovitenskap
Det er et faktum at CO2-innholdet i atmosfæren øker. Menneskelig aktivitet bringer fossilt karbon i store mengder i form av olje og gass opp fra underjordiske lagre. Vi tar det fossile karbon ut av det hermetiske lager det har ligget i millioner av år, og plasserer det i biosfæren. Der brenner vi det.
Det er et faktum at CO2 er en drivhusgass. Den slipper kortbølget stråling fra sola uhindret ned til jordoverflaten. Solas stråler reflekteres, med en lengre bølgelengde, fra jordoverflaten. Denne langbølgede strålingen absorberes av CO2-molekylene, og ender opp som varme i atmosfæren.
Det er et faktum at jorden blir varmere. The World Meteorogical Organization skriver om 2011 at det (basert på foreløpige målinger) er verdens tiende varmeste år, og det varmeste året med en sterk La Niña effekt, som er målt. I 2011 er det observert den nest laveste arktiske isdekningen noensinne. De tretten varmeste årene som er målt er målt i de 15 årene som er gått siden 1997. Noen mener at slike skriverier skyldes en omfattende konspirasjon. Konspiratørene er aldri avslørt.
Jeg tror det siste faktum skyldes de to første. Altså at vi står overfor en menneskeskapt global oppvarming.
Det er et faktum at Peter N. Myhre i Aftenposten den 4. oktober 1989 skrev, ”Jeg står fast ved min påstand: Om 5-10 år er det ingen som diskuterer verken ozonhull eller drivhuseffekt.” Det er et faktum at han tok feil.
Det er et faktum at min bolig ennå ikke har brent ned, Uansett, jeg har forsikret den slik at jeg får erstatning om den skulle brenne ned. Jeg opererer etter prinsippet ”føre var”. Jeg tror det er klokt.
Jeg observerer at landets ledere uttaler at de klimaendringene som drivhuseffekten forårsaker vil skape enorme endringer og kostnader for menneskeheten. Jeg er også klar over at menneskeheten er i stand til å tilpasse seg endringer, men at det koster store mengder blod, svette og tårer. Jeg tror det er klokt å forsøke å unngå blod, svette og tårer. Spesielt i den skala som klimaendringene kan medføre.
Det er foreslått og utarbeidet mengder av strategier, fra de rent politiske til de rent teknologiske, for å motvirke menneskeskapte klimaendringer. Men med en viss undring må jeg konstatere at nesten ingen ting gjøres. Ikke nasjonalt, ikke globalt.
Det er trolig fordi de ansvarlige politikere er klar over at de ikke vil bli gjenvalgt om de skulle gjennomføre de endringene som strategiene vil kreve. De respekterer folkets vilje i disse spørsmålene; De gjør ingen ting.
Kan vi se det som det ultimate demokrati? Vår felles beslutning om å ødelegge vilkårene for de høyt siviliserte og utviklede menneskesamfunn. Ikke for oss selv, men for våre barnebarn.
Jeg avslutter med å sitere (i egen oversettelse) den amerikanske Dr. Barbara Ehrenreich:
”Det vi kaller Opplysning, og som vi klorer oss fast til med bare neglene, er en langsomt demrende forståelse av at verden bretter seg ut for oss i samsvar med sine egne indre algoritmer basert på årsak og virkning, sannsynlighet og tilfeldighet, uten at den tar noe hensyn til de menneskelige følelser.”
Hvor vil disse algoritmene ta oss?
