Klimatoppmøtet: Grip muligheten i Glasgow

Øystein Rønneseth er sivilingeniør for Multiconsult Norge, leder av Tekna Klima Bergen, og styremedlem i Tekna Klima.

Takket være oljen har vi i dag velstand og likestilling. Bilen og fossil energi har gjort det mulig for samfunnet å fungere uten behovet for rå muskelkraft. Men nå varsler FNs generalsekretær om “kode rød for menneskeheten” og fastslår at klimautfordringene må behandles som en umiddelbar trussel. Det haster, og neste klimatoppmøte (COP26) i Glasgow omtales som en siste sjanse for å få til et vendepunkt. Det får oss til å stille spørsmålet: Hva bør vår nye regjering vektlegge under COP26 i november på vegne av Norge?

Elefanten i rommet

På regjeringens informasjon om de internasjonale klimaforhandlingene står det ingenting om olje og gass, som jo er de viktigste årsakene til det norske bidraget til global oppvarming. Norge eksporterer fossil energi og tjener på at andre land slipper ut CO2. Vi får pengene mens andre må påta seg utslippsansvaret. Tidligere FN-direktør Svein Tveitdal omtaler dette som “elefanten i rommet” og har påpekt at dette må inn i forhandlingene ved COP26.

Ikke rom for nye olje- og gassfelt

Utslipp fra forbrenning av norskeksportert olje og gass står for omtrent 10 ganger mer CO2-utslipp enn CO2-utslippet innenfor Norges grenser. Det internasjonale energibyrået IEA kom med en rapport i mai som fastslo at det ikke er rom for nye olje- og gassfelt dersom verden skal klare å begrense global oppvarming til under 1,5 grader.

Hvem bør ta regningen?

Siden Norge med sin oljenæring har bidratt så mye til forurensning og klimaendringer, bør vi også ta noe av regninga fra å bøte på dette ved å koste på oss mindre oljeinntekter. Subsidiering av oljeleting og enorme skattepakker til næringen er en blindvei. Investeringsmidler bør heller rettes mot de nye næringene vi skal leve av etter oljen. Det er der de store mulighetene ligger nå, og Norge må henge med på utviklingen.Det er også naivt å tro at andre land vil kutte klimautslipp mens rike Norge bare fortsetter å produsere olje og gass. Norge burde ikke være dårligere enn Kina som har kunngjort at de ikke lenger vil investere i nye kullkraftverk i utlandet.

Trenger kraftfulle tiltak

Koronapandemien har vist at vi kan ta drastiske grep for å håndtere krisen. I Norge har helsefaglige instanser hatt en sentral rolle i håndteringen av smittevern og gitt god faglig støtte til politikerne. Det er på høy tid at klimakrisen også håndteres som en krise, og at det iverksettes kraftfulle tiltak som tar tak i roten til problemet, nemlig fossil energi.

I omstillingen må politikerne støtte seg på vitenskapen og søke råd fra fagpersoner om hvilke tiltak som vil være mest effektive, på samme måte som de har gjort med pandemien. Fagpersoner innen klima må derfor få en like sentral rolle som de helsefaglige instansene har hatt, både for å begrense videre utslipp og for klimatilpasning.

Store forventninger

De siste årenes ekstreme værhendelser viser tydelig at klimakrisen er i full gang. Klima fikk også en sentral rolle i årets valgkamp, og seilte opp som den viktigste saken for mange velgere. Valgresultatene viser fremgang for alle partiene som ønsker mer handling for å håndtere klima- og naturkrisene. Dette gir store forventninger til hvordan Norge spiller sine kort på klimatoppmøtet COP26. Diskusjon om videre oljeleting har følgelig preget årets Stortingsvalgkamp og flere partier har tatt tydelige standpunkt om at man bør avslutte letingen.

Norge har alle muligheter til å bli et foregangsland og eksempel å følge for andre olje- og gassproduserende land i de globale klimaforhandlingene. I fremtidens grønne og bærekraftige samfunn skal vi fortsatt ha velstand og likestilling, men med hjelp av nye løsninger og ny teknologi. Derfor er det så viktig å bruke kunnskapen vi har og lytte til fagekspertene og forskerne.