Tema: Bio- og klima
Dette innlegget tar for seg utviklingstrekkene som legger de grunnleggende rammene for fremtiden, nemlig befolkningsvekst, urbanisering, globalisering, ressursknapphet og klimaendringer.
Dette innlegg tar for seg megatrendene, de utviklingstrekk som legger de grunnleggende rammene for sosial, politisk og teknologisk utvikling på jorden. Det er alminnelig enighet om at disse er: Befolkingsvekst – urbanisering – globalisering – ressursknapphet – klimaendringer.
Alle disse gir effekter i energisektoren, både når det gjelder politikk og teknologi. Ressursknapphet og klimaendringer er trolig de som vil ha størst effekt akkurat når det gjelder energi. Jeg skal prøve å gi en svært kortfattet framstilling av et svært omfattende tema.
Befolkningsveksten
Denne er estimert til å bli 2 milliarder i løpet av de nærmeste 35 år, altså en total befolkning på 9 milliarder mennesker i 2050. FN (UNDP) har analysert at litt under halvparten av økningen i energibruk i perioden 1890-1990 skyldtes befolkningsøkningen, og tilsvarende litt over halvparten skyldtes økt energibruk per capita. Kan vi holde på dagens per capita bruk snakker vi allikevel om en økning fra dagens 9 000 mill toe til 12 000 mill toe. Skal verdens fattige befolkningen løftes til vårt nivå blir forbruket kanskje 15 000 mill toe.
Urbanisering
Det er en stadig større del av verdens befolkning som bor i byer, og byenes størrelse øker i mange tilfelle voldsomt. Urbanisering har en sammensatt effekt. De medfører for det første stort, lokalt press på økosystemer, noe som ligger utenfor denne bloggen. Mønsteret i energibruken endres imidlertid radikalt. Tradisjonelle landlige bosettinger bruker enkelt sagt ved og muskelkraft til å dekke sine energibehov. I tillegg medfører byliv et helt annet behov for transport. Transportvolumene går vesentlig opp med motorisert ferdsel.
«GreenTech made in Germany», en analyse av tysk, grønn teknologi sier at byers bygningsmasse, transport og den industrivirksomheten de gir opphav til står for 80 % av verdens CO2 – utslipp.
Globalisering
Om globalisering vil jeg bare kort anføre at den medfører generelt økt transport. Produsenter og markeder ligger ikke lengre nødvendigvis i samme kommune, men vil kunne befinne seg i forskjellige verdensdeler. International Energy Agency sier i sin World Outlook for 2012 at økt transport på vei i perioden fram til 2035 vil stå for omtrent 40% av økningen i verdens oljeforbruk. Det er estimert at både passasjertransport og godstransport nesten vil dobles (målt som passasjerkilometer og tonnkilometer, henholdsvis) i perioden.
Ressursknapphet
Til tross for den enorme utvikling som for tiden skjer innen utvinning av skifergass og –olje er det et faktum at hydrokarbonbasert energi er, og i stadig økende grad vil bli, en knapphetsressurs. Man skal også her tenke på EROI-indeksen som jeg skrev om i Energi koster energi. Den er stadig fallende. Det finnes en grense for hvor energiineffektiv energiproduksjonen kan være. Den er anslått til å være 1kWh forbrukt per 10 kWh produsert. Må vi bruke mer, vil produksjons- og forbruksmønsteret vi nå kjenner for gass, olje og kull bryte sammen.
I dette ligger et veldig trykk, både på å utvikle nye energikilder og effektivisere vår energibruk. Den framtidige trussel om mangel på utvinnbare hydrokarbonressurser er i seg selv en viktig drivkraft for alt som nå skjer innen alternativ og fornybar energi og energieffektivisering. Muligheten for ressursknapphet i seg selv skaper et gunstig økonomisk klima for for eksempel energieffektiviseringstiltak. Som jeg har skrevet tidligere har IEA anslått at investeringer i energieffektivisering i tiden fram mot 2035 vil gi 50% avkastning. Det bør være veldig interessant for investorer.
Jeg nevner kort at vann også er en knapphetsressurs. Ikke bare som drikkevann og til irrigasjon. Det brukes mye vann også i energisektoren, nærmere bestemt 600 milliarder m3 i 2010.
Forbruk er noe annet enn bruk. Med forbruk menes her vann som er tatt fra en ferskvannskilde og som etter bruk ikke kan returneres til kilden. Det går enten til havet, til luften eller i bakken. IEA sier at det rene forbruket av vann til alle ledd i energiproduksjonskjeden (jeg misliker ordet ”energiproduksjon”, det vi gjør er å foredle de primære energiressursene) i 2010 var 66 milliarder m3. Dette er ventet å øke til over 120 milliarder m3 i 2035. Dette er store tall i en verden som begynner å mangle rent ferskvann.
Klimaendringer
Her er vi inne i den store debatten. Jeg legger IPCCs såkalte Sammendragsrapport (Synthesis Report) fra Assessment Report 4 (2007) til grunn. Den sier at det er veldig høy sannsynlighet (very high confidence) for at nettoeffekten av menneskelig aktivitet siden 1750 har vært oppvarming (her refereres til biosfæren). Vi kjenner alle problemstillingene knyttet til dette. Det finnes skeptikere, men et flertall av de faglig kompetente er altså av den oppfatning at det foregår en menneskeskapt, global oppvarming. En ikke ubetydelig mengde politikere i ansvarlige posisjoner, og et varierende flertall i den alminnelige befolkning mener det samme. Effektene av oppvarmingen trenger det ikke være mye diskusjon om. De verste scenariene, med 6o global oppvarming, er så skremmende at de i seg selv utgjør en enormt sterk motivasjon for å utvikle energikilder som ikke er basert på brenning av fossilt karbon. Det kan stå veldig mye på spill.
