Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Mann ser på et foredrag med kollegaer

Tema: Ledelse og utvikling

Standardisert etikk – NS-ISO 26000, 37001 og 20400

Tekst av John M. Raaheim Publisert: 23. okt. 2018

NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar, NS-ISO 37001 Ledelsessystemer for antikorrupsjon og NS-ISO 2600 Bærekraftige innkjøp beskriver flere rutiner som kan fremme etisk atferd.   

 
Fra skruer og muttere til anvisninger på høvisk atferd.

Det er enkelt å forstå at det kan være effektivt å etablere standarder for skruer, muttere og pipenøkler. Det gjør det mulig at flere produsenter kan slippe til i markedet for det vi trenger for å skru ting sammen og at det kan bli konkurranse både på kvalitet og pris til det beste for brukere av disse nødvendighetene.

At det kan være fornuftig å følge opp med anvisninger på hvordan man sikrer god kvalitet i produksjon av slike produkter, og at man kan lage standarder for det er også lett å forstå. Det var bl.a. slik vi fikk ISO 9000 serien om kvalitetsledelse. Det sitter kanskje litt lenger inne å forstå det når man etter hvert får standarder for det vi her litt høytidelig kan kalle «høvisk atferd». Men det er et utvalg av slike standarder som er tema her.

Standardisert høvisk atferd og etikk.

Noen standarder inneholder anbefalinger om hvordan man kan forholde seg til etiske utfordringer. Her skal vi kort introdusere tre av disse: NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar som kom til Norge i 2010, NS-ISO 37001 Ledelsessystemer for antikorrupsjon – Krav og veiledning fra 2016 og NS-ISO 20400 Bærekraftige innkjøp – Veiledning som ble lansert her i 2017. Dette er alle standarder som inn i mellom alt annet inneholder «pekefingre» som viser oss hvordan vi kan organisere oss til «høvisk etisk atferd».

NS-ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar.

Denne standarden ble til etter en omfattende internasjonal prosess der representanter for over 100 land fra alle verdensdeler deltok. Den største prosessen noen gang i ISO regi het det da den ble lansert. Samfunnsansvar var «hett» tema i Norge på den tiden. I januar 2009 ble det lagt frem en egen stortingsmelding om Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi (St.meld.nr 10 (2008-2009)). Innledningsvis i denne ble det sagt at: «Bedriftene påvirker samfunnsutviklingen der de opererer. Derfor har de et samfunnsansvar som går ut over lønnsom verdiskaping.»

Standarden definerer samfunnsansvar. Den gir anvisninger på hvordan virksomheter kan kartlegge sitt samfunnsansvar og inngå samarbeid om å realisere dette. Den gir veiledning om hvordan virksomheten kan integrere samfunnsansvar i sin produksjon av tjenester og produkter. Menneskerettigheter, arbeidsforhold, miljø og lokalsamfunn er blant samfunnsansvarets kjerneområder etter NS-ISO 26000.

NS-ISO 37001 Ledelsessystemer for antikorrupsjon.

Denne standarden konkretiserer krav og tilbyr veiledning for etablering, implementering, vedlikehold, revisjon og forbedring av et ledelsessystem for anti-korrupsjonsarbeid i virksomheter. Standarden omfatter korrupsjon fra organisasjonen, dens medarbeidere og samarbeidspartnere både i offentlig, privat og i non-profitt sektorer. Både direkte og indirekte korrupsjon er med. Det siste gjelder korrupsjon tilbudt og/eller akseptert av tredje part.

NS-ISO 20400 Bærekraftige innkjøp. Veiledning.

Her forklarer man innledningsvis hva som gjør innkjøp bærekraftige og hvordan man kan innarbeide bærekraftige innkjøp i virksomhetens innkjøpspolitikk og strategi. Så følger detaljerte anvisninger for organisering av innkjøpsfunksjonen slik at denne gir bærekraftige innkjøp. Dette skjer gjennom utvikling av personalet, relasjoner til berørte aktører og introduksjon av systemer for systematisk forbedring.

Standarder er ordlister og definisjoner.

For mange av oss som ikke til daglig arbeider med samfunnsansvar, korrupsjon eller innkjøp kan en grei introduksjon ligge i å studere standardenes termer og definisjoner/terms and definitions.

Alle de tre standardene som her er omtalt har slike «ordlister» som tidlig kapittel 2 eller 3. Her kan du finne ut hva «etisk atferd» og «internasjonale atferds normer» er. Her finner du definisjoner av «bribery» og «conflict of interest» og av «circular economy» og «decent work» og mange andre begreper du kan ha god nytte av å ha forståelse av og for i den verden vi lever i. Standardenes forklaringer er ofte mer presise enn de du finner ved alminnelige søk på nettet.

Rutiner som fremmer etisk atferd.

Standardene vi her har tatt for oss inneholder alle beskrivelser av rutiner som kan bidra til å fremme etisk atferd der de blir tatt i bruk. NS-ISO 26000 inneholder som eksempel beskrivelse av rutiner man kan innføre for å fremme «etisk atferd». NS-ISO 37001 gir en detaljert beskrivelse av hvordan man kan identifisere og klassifisere risiko for korrupsjon. Og har du behov for å gjøre en interessentanalyse gir NS-ISO 20400 deg en oversikt over «stakeholders» som kan være et nyttig utgangspunkt.

Standarder er internasjonal dugnad.

Standarder blir til som dugnadsarbeid etter initiativ fra virksomheter og organisasjoner og organiseres gjennom standardiseringsorganisasjoner som ISO, DIN, og Standard Norge. Virksomheter og fagpersoners interesser gir arbeidet innretning. Når mer enn hundre land var involvert i utarbeidelsen av f.eks. NS-ISO 26000 betyr ikke dette at myndighetene i 100 land har gitt sin tilslutning til anbefalingene i standarden. Publisering skjer gjennom de nasjonale standardiseringsorganisasjoner som finansierer sin virksomhet bl.a. ved salg av standarder. Standardene blir standarder først når de blir tatt i bruk.

Samfunnsansvarets omfang debatteres.

Standardene som her er trukket frem utfordres, når de tas i bruk i andre samfunn og kulturer enn de vi lever i. Hva virksomheters samfunnsansvar, eller CSR, skal omfatte er gjenstand for debatt internasjonalt. Motstandere av et samfunnsansvar, slik det er definert i NS-ISO 26000, vil hevde at dette i verste fall vil stimulere korrupsjon.

Den nå avdøde amerikanske økonomiprofessoren Milton Friedman, som i 1976 fikk Nobels minnepris i økonomi, var en av de som hevdet at forretningsvirksomheters samfunnsansvar bør begrenses til å sørge for best mulig økonomisk resultat og avkastning til eierne. The Economist publiserte tilbake i 2011, da debatten rundt samfunnsansvar var på topp, en undersøkelse der tilslutningen til Friedmans versjon av samfunnsansvar ble testet for oppslutning fra et godt orientert publikum i et utvalg land. Oppslutningen var over 50% i flertallet av landene i undersøkelsen. Det er ikke selvfølgelig at resultatet ville bli vesentlig annerledes i dag.

Har du som Tekna-medlem synspunkter på dette innlegget?

Teknas Etiske råd har som oppgave i foreningen å ta initiativ i, og synliggjøre, etiske spørsmål i foreningen og samfunnet, og å bidra til at medlemmene engasjere seg i etisk refleksjon rundt disse. Rådet ønsker deg velkommen til å gi uttrykk for dine meninger i kommentarfeltet til dette blogginnlegget og også til andre innlegg med etikk som tema på denne bloggen. Mer om Etisk råds arbeid med etikk finner du her.

Les også