Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Inneklima_ventilasjon

Tema: Bygg

Ventilasjon skal sikre godt inneklima i passivhus

Tekst av Fra lavenergiprogrammet Oppdatert: 11. des. 2020

Skal vi få fornøyde brukere i et bygg, må vi sørge for nok frisk luft til å fjerne forurensninger i arbeids- og publikumsbygninger.

Hensikten med å ventilere et bygg er å fjerne forurensninger og på den måten skape et godt inneklima. Hvor mye luft vi trenger for å få til dette, må vi vurdere ut fra tre forhold:

  1. Personbelastning
  2. Materialbelastning, det vil si forurensning fra bygningsmaterialer, inventar og installasjoner
  3. Forurensning fra aktiviteter og prosesser

Summen av luftmengdene som må til for å fjerne de to første belastningene (A+B) sammenlignes med luftmengder for å fjerne den tredje (C). Den største av dem bestemmer minimums luftmengde som må til for å sikre god luftkvalitet. (Se eksempel nedenfor).

Så mye friskluft trenger vi for å fjerne forurensninger

Minstekrav til luftmengder i passivhus er de samme som i teknisk forskrift (TEK17).

Krav i brukstiden:
•    For personer skal vi dimensjonere med luftmengder på 26 m³/time per person
•    I tillegg til dette trenger vi luft for å ventilere emisjoner fra materialer:

Kjente, lavemitterende materialer: 2,5 m³/h per m²
Udokumenterte materialer: minst 3,6 m³/h per m²
Merk at tepper krever minst 7,2 m³/h, ifølge Arbeidstilsynets veiledning 444.

Krav utenom brukstid:
•    Luftmengden skal  være høyere enn 0,7 m³/h per m².

Kurve viser minste tillatte friskluftmengde som funksjon av persontetthet
Minste tillatte friskluftmengde (ifølge TEK17) som funksjon av persontetthet. Kilde: Erichsen &
Horgen.

Eksempel på minimums luftmengder

Hvis vi forutsetter at vi har kjente, lavemitterende materialer i bygningen, kan en beregning av minste luftmengde i henhold til teknisk forskrift se ut som i illustrasjonen nedenfor.

Det er viktig å være klar over at luftmengdene i dette eksempelet er absolutt minste luftmengder i forhold til forskriftskravene. Ofte velger vi høyere dimensjonerende luftmengde for å bidra til å kontrollere temperaturen i lokalene, eller for å møte krav i Arbeidstilsynets  veiledning 444 for inneklima på arbeidssteder.

stolpediagram for maks- og min luftmengder
Eksempler på minimums-luftmengder (Vmin) og maksimums luftmengder (Vmaks) for et kontorbygg, med trapp-areal på 20 m2, gang 50 m2, møterom 20 m2, landskap 100 m2, cellekontor 10 m2 og wc 1 m2. Tabell: Hilde Kari Nylund

Oppvarming og kjøling via ventilasjonsanlegget

Ventilasjonssystemer kan også brukes til å varme opp eller kjøle ned lokaler. Det er vanlig at ventilasjonsanlegg bidrar til kjøling, men foreløpig mer uvanlig å bruke det til oppvarming.

Begge deler vil kreve høyere luftmengder. Behov for kjøling fra ventilasjonssystemer bestemmes med dynamiske beregninger. Til det trenger vi spesialister innen inneklima og energi, som rådgivende ingeniør ventilasjon (RIV).

Henvisninger

Les også