Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Ventilasjonskanaler

Byggbloggen

Luftmengder i energiberegninger

Tekst av Fra lavenergiprogrammet 13. des. 2020

I energiberegninger skal du bruke reelle, prosjekterte luftmengder – men innenfor grensene for laveste tillatte luftmengder

Energibruk til ventilasjon utgjør en betydelig del av totalt energibehov i bygninger. Ved å styre ventilasjonen etter behov, kan vi senke energibruken betraktelig. Med lavere luftmengder sparer vi energi til

  • vifter, fordi lavere luftmengde gir lavere SFP-faktor og lavere trykk. Det krever også mindre energi å flytte rundt på lavere luftmengder.
  • oppvarming av friskluft (mindre mengder må varmes opp etter varmegjenvinner),og
  • romoppvarming fordi rom som ikke brukes, ikke ventileres unødvendig

Med andre ord påvirker luftmengden SFP-faktor, eksternt trykkfall og temperatur-virkningsgraden til varmegjenvinneren. For å beregne energigevinsten av behovsstyring trenger vi derfor gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden. Både NS 3031:2014 og passivhus-standardene NS 3700/3701 har grenser for hvor lave luftmengder du har lov til å bruke i energiberegninger. Poenget er å hindre energiberegninger med urealistisk lave luftmengder. Du kan heller ikke bruke lavere gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden enn den minste luftmengden enhetene i et anlegg kan regulere ned til.

Resultatene fra beregningene gir deg:

  • Temperatur-virkningsgrad for varmegjenvinner (ηT) [%]
  • Estimert årsgjennomsnittlig temperatur-virkningsgrad for varmegjenvinner på grunn av frostsikring [%]
  • Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden [kWh/(m³/s))]
  • Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden [kWh/(m³/s))]
  • Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden [(m³/h)/m²]

Slik går du fram

1: Beregn luftmengde og eksternt trykkfall
Den enkleste veien til gjennomsnittlig luftmengde for behovsstyrte ventilasjonsanlegg (VAV), er å bruke 80 % av dimensjonerende luftmengde. NS3031 åpner for å gjøre dette.

Alternativet er å bestemme gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden ut fra verdier for tilstedeværelse oppgitt i NS3031 Tabell H.2. Den angir laveste tillatte luftmengder for ulike bygningskategorier.

Hvis du ikke kjenner eksternt trykkfall i anlegget, kan du bruke veiledende verdier fra standarden, eller beregne ut fra metode angitt i NS3031. I utgangspunktet bør eksternt trykkfall bestemmes med programvare egnet for kanalberegning.

2: Skaff produktdata for SFPe og temperatur-virkningsgrad for gjennomsnittlig luftmengde i og utenfor driftstiden
Den SFP-faktoren som brukes i energiberegninger, kalles SFPe og skiller seg fra SFP-verdien som brukes til å validere et anlegg. (Da trenger du dimensjonerende luftmengde, ikke gjennomsnittlig luftmengde).

NS3031 har retningslinjer for hvordan små og store aggregater skal dokumenteres. Dokumentasjon av SFP-faktor og temperatur-virkningsgrad bør gjelde ved de driftspunktene som skal brukes i bygningen du beregner. Driftspunkt er kombinasjonen av luftmengde og trykkfall i ventilasjonsanlegget.

Luftmengden skal ikke være lavere enn den luftmengden anlegget fysisk kan regulere til.

3: Beregn gjennomsnittlig SFPe og temperatur-virkningsgrad
Gjennomsnittlig SFPe avhenger av aggregatets brutto luftmengde, SFP-verdi (SFPon) og temperatur-virkningsgrad.
Temperatur-virkningsgrad for varmegjenvinner varierer over året, blant annet på grunn av frostsikring. Det kan begrense hvor kald luft gjenvinneren kan sende ut av bygningen (avkast-temperatur). Derfor er det viktigere å vurdere gjennomsnittet over året enn den høyeste momentane virkningsgraden en gjenvinner kan levere. Blant annet har en del batterigjenvinnere og platevekslere utfordringer med avkasttemperatur.

NS3031:2014 har standardverdier for minste avkast-temperatur for ulike typer varmegjenvinnere:

  • Roterende varmegjenvinner eller kammergjenvinner, for alle typer bygninger:  – 10 °C
  • Plategjenvinner i andre bygninger (lavere fukttilskudd enn boliger): 0 °C
  • Plategjenvinner i bolig, med økonomisk optimal frostsikring: + 5 °C
  • Plategjenvinner i bolig, med normal/konservativ frostsikring:  + 9 °C

Les også

Relaterte kurs og arrangementer