Luftmengder i energiberegninger

Energibruk til ventilasjon utgjør en betydelig del av totalt energibehov i bygninger. Ved å styre ventilasjonen etter behov, kan vi senke energibruken betraktelig. Med lavere luftmengder sparer vi energi til

• vifter, fordi lavere luftmengde gir lavere SFP-faktor og lavere trykk. Det krever også mindre energi å flytte rundt på lavere luftmengder.
• oppvarming av friskluft (mindre mengder må varmes opp etter varmegjenvinner),og
• romoppvarming fordi rom som ikke brukes, ikke ventileres unødvendig

Med andre ord påvirker luftmengden SFP-faktor, eksternt trykkfall og temperatur-virkningsgraden til varmegjenvinneren. For å beregne energigevinsten av behovsstyring trenger vi derfor gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden. Både NS 3031:2014 og passivhus-standardene NS 3700/3701 har grenser for hvor lave luftmengder du har lov til å bruke i energiberegninger. Poenget er å hindre energiberegninger med urealistisk lave luftmengder. Du kan heller ikke bruke lavere gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden enn den minste luftmengden enhetene i et anlegg kan regulere ned til.

Resultatene fra beregningene gir deg:

• Temperatur-virkningsgrad for varmegjenvinner (ηT) [%]
• Estimert årsgjennomsnittlig temperatur-virkningsgrad for varmegjenvinner på grunn av frostsikring [%]
• Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden [kWh/(m³/s))]
• Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden [kWh/(m³/s))]
• Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden [(m³/h)/m²]

Slik går du fram

1: Beregn luftmengde og eksternt trykkfall
Den enkleste veien til gjennomsnittlig luftmengde for behovsstyrte ventilasjonsanlegg (VAV), er å bruke 80 % av dimensjonerende luftmengde. NS3031 åpner for å gjøre dette.

Alternativet er å bestemme gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden ut fra verdier for tilstedeværelse oppgitt i NS3031 Tabell H.2. Den angir laveste tillatte luftmengder for ulike bygningskategorier.

Hvis du ikke kjenner eksternt trykkfall i anlegget, kan du bruke veiledende verdier fra standarden, eller beregne ut fra metode angitt i NS3031. I utgangspunktet bør eksternt trykkfall bestemmes med programvare egnet for kanalberegning.

2: Skaff produktdata for SFPe og temperatur-virkningsgrad for gjennomsnittlig luftmengde i og utenfor driftstiden
Den SFP-faktoren som brukes i energiberegninger, kalles SFPe og skiller seg fra SFP-verdien som brukes til å validere et anlegg. (Da trenger du dimensjonerende luftmengde, ikke gjennomsnittlig luftmengde).

NS3031 har retningslinjer for hvordan små og store aggregater skal dokumenteres. Dokumentasjon av SFP-faktor og temperatur-virkningsgrad bør gjelde ved de driftspunktene som skal brukes i bygningen du beregner. Driftspunkt er kombinasjonen av luftmengde og trykkfall i ventilasjonsanlegget.

Luftmengden skal ikke være lavere enn den luftmengden anlegget fysisk kan regulere til.

3: Beregn gjennomsnittlig SFPe og temperatur-virkningsgrad
Gjennomsnittlig SFPe avhenger av aggregatets brutto luftmengde, SFP-verdi (SFPon) og temperatur-virkningsgrad.
Temperatur-virkningsgrad for varmegjenvinner varierer over året, blant annet på grunn av frostsikring. Det kan begrense hvor kald luft gjenvinneren kan sende ut av bygningen (avkast-temperatur). Derfor er det viktigere å vurdere gjennomsnittet over året enn den høyeste momentane virkningsgraden en gjenvinner kan levere. Blant annet har en del batterigjenvinnere og platevekslere utfordringer med avkasttemperatur.

NS3031:2014 har standardverdier for minste avkast-temperatur for ulike typer varmegjenvinnere:

• Roterende varmegjenvinner eller kammergjenvinner, for alle typer bygninger:  – 10 °C
• Plategjenvinner i andre bygninger (lavere fukttilskudd enn boliger): 0 °C
• Plategjenvinner i bolig, med økonomisk optimal frostsikring: + 5 °C
• Plategjenvinner i bolig, med normal/konservativ frostsikring:  + 9 °C