Universiteter og høgskoler: Gratisprinsippet må ligge til grunn

Hun deltok i dag i høringen i Stortingets utdannings- og forskningskomité om styring av statlige universiteter og høyskoler.

Tekna er kritisk til signalene i denne meldingen om å gjøre regelverket for egenbetaling mer fleksibelt, og åpner for at statlige universiteter og høyskoler i større grad enn i dag kan tilby utdanninger mot egenbetaling.

ABE-reformen

– Arbeidsbyrden på vitenskapelig ansatte har økt betraktelig, som følge av kutt i administrativt personale i kombinasjon med nye pålegg og oppgaver som institusjonene må gjennomføre, påpekte Tekna-presidenten.

Derfor advarte hun mot å øke byråkratiet gjennom nasjonal styring og kontroll på den ene siden, samtidig som man innfører en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform med store kutt.

– Dette er svært lite gjennomarbeidet politikk, understreket Randeberg. Hun er skuffet over at stortingsmeldingen ikke redegjør for konsekvensene av den omdiskuterte ABE-reformen (Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen) og tar stilling til om styringsverktøyet er hensiktsmessig å videreføre. Dette ble ikke omtalt i stortingsmeldingen.

Dimensjonering

Tekna mener at man må ha som utgangspunkt at studentenes preferanser og ønsker i dimensjoneringen av studiene.

– Studentenes egenmotivasjon og eget valg er avgjørende for å få høy gjennomstrømming og høyt læringsutbytte, og dermed gode kandidater til arbeidslivet, påpekte Randeberg.

Publiseringspoeng

Tekna mener det er nødvendig at man tar en bredere gjennomgang av ordningen med publiseringspoeng.

– Ordningen med publiseringspoeng er ikke lenger i tråd med den opprinnelige intensjonen. Det er ikke gitt at antallet publikasjonspoeng er et kvalitetsstempel, understreket Randeberg. Hun viste til at alle, også instituttene, er rammet av en utvidet bruk gjennom kvantitative styringsparametere, som dreier seg mot helt andre forhold enn å måle forskningskvalitet.

Etter- og videreutdanning

Tekna viser til at det er sendt politiske signaler om at etter- og videreutdanning skal være en integrert del av institusjonens oppgaver.

– Vi støtter dette. Vi vil påpeke at det vil være behov for en økning i undervisningsressurser til å utføre denne oppgaven. Det er ikke mye ledig kapasitet blant ansatte til å påta seg nye oppgaver uten å øke de ordinære rammene og å tilføre mer ressurser. Tekna mener undervisningsressursene bør tilføres slik at de utløser faste stillinger ved universitetene, ikke slik at det vil medføre en økt grad av midlertidige undervisningsansatte, understreket Randeberg.

Finansiering

Tekna støtter en helhetlig gjennomgang av hvordan finansieringen av universiteter og høgskoler bedre kan støtte politiske mål, ivareta sektoransvaret og sikre bedre ressursutnyttelse.

– Vi mener at flere oppgaver for UH-sektoren må følges opp med økning i basisbevilgningen og at det må gjøres en grundig vurdering av effektene av en økning av konkurransebasert finansiering, påpekte Randeberg.

• Les Teknas innspill til Utdanningskomiteen her
• Stortingsmeldingen om styring av statlige universiteter og høyskoler 
• Stortingsmeldingen om arbeidsrelevans
• Teknas innspill til Utdanningskomiteen til høringen den 9. april
• Teknas innspill til Aune-utvalgets NOU om ny UH-lov