Tekna mener kjønnskvotering er nødvendig

Før jul foreslo regjeringen å innføre krav om at minst 40 prosent av begge kjønn skal være representert i styrene i norske selskaper for å få fortgang i likestillingen i ledelsen i næringslivet. Forslaget ble lagt fram av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap). 

Tekna støtter regjeringen i at det er nødvendig.

– Tekna er opptatt av at arbeidslivet skal være inkluderende og gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Dette er en erkjennelse av at utviklingen mot likere kjønnsrepresentasjon har gått for sakte, sier generalsekretær Line Henriette Holten. 

Krav må også gjelde de ansatte

Tekna mener små selskaper bør være unntatt om det kommer nye krav til kjønnsbalanse, og at grensen bør gå ved 50 ansatte.

I tillegg er Tekna opptatt av at de ansattes styrerepresentant ikke skal brukes for å sikre kjønnsbalansen i styret. Men kravene til kjønnsbalanse bør likevel også gjelde de ansatte.

– De ansatte har et medansvar for å inngå i kjønnsbalansen, dersom det er flere ansatterepresentanter, sier Holten.

Siden 2006 har det vært krav til kjønnsbalanse i styrene i børsnoterte selskaper. Selv om Tekna støtter regjeringen i at kravene bør utvides til langt flere selskaper enn i dag, er ikke kvotering en «quick fix» for å løse skjevhetene i toppen i næringslivet, understreker Holten: 

– Det er et sammensatt problem som blant annet også handler om at kvinner og menn tar ulike utdannings- og yrkesvalg. Det gjelder særlig innen ingeniør- og teknologifag. 

Det er et stort behov for å få flere jenter og kvinner til å søke på teknologiske og realfaglige studier. I fjor var det 36,7 prosent kvinner som søkte på de teknologiske utdanningene. 

– Det er viktig med rollemodeller av begge kjønn. Kvotering er et tiltak for å oppnå dette, men det er også behov for andre ting som mentorordninger og ledelseskurs for kvinner, sier Holten. 

Det er også mange ting arbeidsgivere kan gjøre og som mange allerede er i gang med, som å tenke gjennom hvordan man utformer jobbannonser og gjennomfører jobbintervjuer, for eksempel å alltid ha med en kvinne i rekrutteringsprosessen på ledelsesnivå.

Hele Teknas innspill til regjeringen leser du her

Fortsatt kompetansen som må avgjøre

Krav om bedre kjønnsbalanse i styrer og ledelser må ikke gå på bekostning av at det er kompetansen som skal telle først i alle ansettelser. 

– Men når man står med to kandidater med lik kompetanse, men ulikt kjønn er det viktig å øke bevisstheten rundt valget. Erfaringene til nå tyder på at det oftere er mannen som blir valgt, sier Holten. 

Les også: Dette kan være løsningen på lønnsforskjellen mellom kvinner og menn 

Tekna mener også det er nødvendig å få mer kunnskap om hva som skaper bedre kjønnsbalanse i ledelsen i norske selskaper. At statlig sektor lykkes med dette tyder på at det først og fremst handler om å få på plass tiltak som kan bidra til å endre sorteringen av kvinner og menn inn i ulike roller i arbeidsliv og familieliv.

Også NHO går nå for første gang inn for kvotering i sitt innspill til regjeringen. «Lovpålagt kvotering er ikke et ønsket virkemiddel. Men fordi utviklingen mot bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet går tregt, sier vi ja til å prøve ut kjønnskvotering i selskapsstyrer», skriver direktør for arbeidsliv, Nina Melsom i NHO i et innlegg i Dagens Næringsliv.