Møtte statsråden: -Sats mer på studentenes psykiske helse

– Studentenes psykiske helse har hatt en negativ utvikling i ti år. Dette må snu! I dag sliter mer enn hver fjerde student med alvorlige psykiske symptomplager, sa studentleder Lie til statsråden. Hun viste til at Tekna gjennomførte en egen psykisk helseundersøkelse i juni 2020 som fanget opp nye faresignaler:   

• 49 prosent sliter med å henge med på studiet. 
• 57 prosent opplever stress i studiehverdagen i stor eller svært stor grad
• 45 prosent har følt seg nedstemt i stor eller svært stor grad. 
• Nesten halvparten sier de er ensomme. 

– Koronarestriksjonene gjør studenthverdagen enda mer krevende med digital undervisning og få møteplasser. Dette går utover den psykiske helsen. Mange studenter sitter alene i en liten leilighet, med begrenset nettverk og muligheter for å komme seg ut, påpekte Lie. 

Kinomodus Slå av kinomodus Minispiller

Se video fra møtet

Penger til samskipnadene 

Hun viste til at løsningen på å få ned denne dystre statistikken, er å bevilge øremerkede midler til samskipnadene, som går til studentenes psykiske helse. – Samskipnadene kjenner studentene og deres behov best.  Gjennom å øremerke disse midlene pålegger vi ikke samskipnadene noen ordninger, men lar de sette i gang tiltak de mener trengs lokalt, understreket Lie.

Samskipnadene sier at det er et økende trykk med studenter som tar kontakt, og fler enn før er ensomme og nedstemte. – Samskipnadene vi har vært i kontakt med, sier de trenger gode fysiske møteplasser. Gode fysiske arenaer er viktig skal vi klare å forebygge ensomhet. Det er også viktig å styrke arbeidet med å fange opp studentene tidlig. Når studentene har utfordringer, er det samskipnadene de søker seg til. Derfor er det viktig at de har informasjonen og et tilbud som kan møte studentene, påpekte Lie, som også viste til at mange studenter mener det er mindre skummelt å ta kontakt med samskipnaden enn å søke etter helsehjelp i kommunene.   

Løsningen 

– Fremover må det gis et løft til studentenes psykiske helse. Det må øremerkes penger til samskipnadene, understreket Lie. Hun viste til at hvert fjerde år siden 2010 har Studentenes helse– og trivselsundersøkelse (SHoT) blitt gjennomført. – Vi mener dette er for sjeldent.  Med en forverring av studenters psykiske helse de siste ti årene, mener vi det er viktig med hyppigere undersøkelser, slik at vi klarer å fange opp trendene, og igangsette og evaluere tiltak.  Med dagens koronasituasjon er dette viktigere enn noen gang, understreket hun.  

Faresignalene 

Digital undervisning og begrensede sosiale arenaer gjør det vanskeligere å fange opp faresignalene blant studentene. Elever er tilbake på skolen og arbeidstakere har arbeidsgivere, mens studentene sitter alene på hybelen.  

– Vi har nedslående fakta som viser en svært negativ utvikling av studentenes psykiske helse. Det er nødvendig å følge denne utviklingen oftere enn hvert fjerde år, presiserte Lie.  

Tekniske problemer 

Hun tok også opp den varierende kvaliteten på den digitale undervisningen på de forskjellige lærestedene. Mange studenter er fornøyde, mens andre er frustrerte. De digitale verktøyene er ikke gode nok noen steder, blant annet ved at man ikke har anledning til å stille spørsmål til foreleser. Mange studenter må også forholde seg til en rekke forskjellige plattformer med informasjon, forelesninger og innleveringer. Det skaper forvirring, særlig for førsteårsstudentene. Studentene sier også at de får mindre utbytte av forelesningene, og mange dropper mer undervisning nå enn tidligere. Konsekvensene av dette er at toppmotiverte og flinke studenter ikke lærer så mye som de kunne gjort, eller i verste fall faller fra fordi det ikke er god nok undervisning. 

Bestått/ikke bestått

Med korona og hjemmeeksamen som bakteppe, er det flere emner som har gått bort fra karakterkrav til bestått/ ikke bestått som vurderingsform. På NTNU i våres var det for eksempel 370 emner hvor bokstavkarakterene ble endret til bestått/ ikke bestått. Universitetene oversetter en bestått ulikt ved masteropptak;   Noen universiteter oversetter vurderingen «bestått» med karakteren C. Dette kan gå utover snittet til en student med høy snitt som skal søke seg inn på master. Andre universiteter, som for eksempel UiS, ser bort fra vurderingene bestått/ ikke bestått ved opptak til master. 

Tekna Student mener slike forskjeller i vurderingsform og opptak er uheldige for den enkelte student. For å unngå urettferdige opptak på master, mener Tekna Student at det burde være felles nasjonale vurderingsformer og opptak, og at det burde gjøres en gjennomgang av vurderingsformer og tilhørende opptakskrav. Dette er spesielt viktig nå hvor det er flere enn før som har bestått/ ikke bestått som eksamensform.