Politisk
Frykter studieordning for permitterte blir lite effektiv
- Kravet om en tremåneders karenstid kan hindre at dette blir en god ordning, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.
Tekna har i mange år kjempet for å få på plass en permanent ordning der permitterte kan studere og videreutdanne seg, samtidig som de mottar dagpenger. Nå legger regjeringen fram et forslag til en permanent ordning som skal gjøre nettopp dette mulig. Tekna mener intensjonen er bra, men at det dessverre er lagt inn mange hindre i regjeringens forslag, slik at svært få i praksis får nytte av denne.
Vi ønsker dine innspill!
Tekna ønsker innspill til politiske saker fra våre fagnettverk, tillitsvalgte og andre medlemmer som er berørte eller engasjerte i politiske saker.
Vi hører veldig gjerne fra deg dersom du har spørsmål eller innspill.
- Det er flott at regjeringen nå ønsker å få på plass en permanent ordning, men i forslaget ligger det mange forbehold og skranker som svekker ordningen, sier Randeberg.
Hun mener den permanente ordningen er dårligere enn den midlertidige ordningen som gjelder nå,
- Blant annet er det lagt inn et krav om tre måneders ventetid, såkalt karenstid, før en kan begynne å studere. Det betyr at tidspunktet for når man blir permittert avgjør om man i det hele tatt kan nyttiggjøre seg av ordningen. Er man i karenstid ved tidspunktet for studiestart må man vente til neste halvår før man kan begynne å studere, sier Randeberg.
Hun påpeker at permitteringsordningen i en normalsituasjon bare varer i 26 uker, og at det da sier seg selv at mange ikke kan dra nytte av regjeringens ordning, med tre måneders karenstid.
- Det er uheldig dersom verdifull tid som kan brukes til kompetanseheving og økt mulighet til å komme raskere tilbake i arbeidslivet, går tapt gjennom innføring av en karensperiode, sier Randeberg.
Første tiden er kritisk
Randeberg påpeker at nettopp den første tiden etter at arbeidstakere blir ledige er avgjørende for å få mest mulig effekt av ordningen.
- Det er viktig at man gir permitterte et tilbud så raskt som mulig etter at de blir ledige. Jo tidligere man har mulighet til å komme i gang med videreutdanning og kompetanseheving, jo større er motivasjonen. Vi ser blant ledige at passiviteten stiger desto lenger man går ledig, sier hun.
Randeberg reagerer også på at regjeringen har satt en utdanningsgrense på 15 studiepoeng per semester innenfor ordningen.
- Dette er en grense som ikke tar høyde for at mange emnestudier er på 10 studiepoeng. Det naturlige da ville vært å sette en grense på 20 studiepoeng, slik at man får muligheten til å fullføre studiene innenfor tidsrammen i ordningen, sier hun.
Forslaget skal nå opp i Stortinget, og Tekna håper opposisjonen vil kjempe for justeringer i ordningen, slik at den gir de ønskete effektene.
- Fristen for innspill til proposisjonen er 20.april, så nå gjelder det å legge trykk for å få på plass en best mulig ordning, sier hun.