Derfor mener Tekna at fagskolene ikke bør få bruke bachelor- og master-titler

Tekna mener det er avgjørende å bevare forskjellene mellom fagskoleutdanning og høyere akademisk utdanning.

Fagskoleutdanning og høyere utdanning ved høyskole eller universitet har ulike formål, innhold og læringsformer.

Mens fagskolene er erfaringsbaserte, er universiteter og høyskoler forskningsbaserte og teoretisk orienterte. Begge utdanningsveiene er viktige for samfunnet, men de er ikke like.

Mens fagskolene er erfaringsbaserte, er universiteter og høyskoler forskningsbaserte.

Begge utdanningsveiene er viktige for samfunnet, men de bygger på helt forskjellig kunnskapsgrunnlag. Erfaringsbasert kompetanse er å reprodusere det vi allerede gjør og vet, forskningsbasert kunnskap legger grunnlag for å skape noe nytt og finne nye og bedre løsninger. 

Vikitg å bevare forskjellene

Fagskolene tilbyr kortere, yrkesrettede utdanninger som gir studentene konkrete ferdigheter de kan ta i bruk rett ut i arbeidslivet. Undervisningen er tett koblet til praksis og ofte utviklet i samarbeid med næringslivet.

Universiteter og høyskoler tilbyr lengre, akademiske løp som bygger på forskning, teori og kritisk refleksjon. Her er målet å utvikle ny kunnskap og kompetanse som kan brukes til innovasjon, utvikling og ledelse. Studiene gjøres arbeidslivsrelevante gjennom praksis i og samarbeid med relevante virksomheter. 

Tekna mener det er avgjørende å bevare forskjellene og anerkjenne de ulike utdanningsretningenes egenart. Dersom fagskolene får ta i bruk lignende titler som de som i dag brukes i høyere utdanning, risikerer vi å viske ut dette skillet.

– Vi trenger både fagskoler og høyere akademisk utdanning. Men det må være tydelig hva studentene sitter igjen med av kunnskap og kompetanse etter endt utdanning, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø.

Les Teknas høringsinnspill til Stortingsmelding «Fagfolk for en ny tid» her

Advarer mot «yrkesmaster»

Problemstillingen er blitt aktuell etter at Stortinget 15. mai, vedtok å styrke høyere yrkesfaglige utdanninger og opprette en såkalt egen utdanningssøyle for mer avanserte fagskoleutdanninger.

Fagskoler skal dermed kunne tilby utdanning på det som kalles nivå 6 og 7. I høyere akademisk utdanning tilsvarer nivå 6 bachelorutdanning og nivå 7 masterutdanning. 

Spørsmålet er derfor hva disse utdanningene skal kalles.

Fagskolesektoren ønsker å bruke titlene yrkesbachelor og yrkesmaster. Det advarer Tekna, sammen med en samlet universitets- og høyskolesektor, sterkt imot.

Slike titler kan gi inntrykk av at utdanningene er likeverdige i innhold og akademisk nivå, noe de ikke er.

Tekna frykter at så like gradstitler vil skape forvirring både for arbeidsgivere, studenter og for samfunnet forøvrig.

Les også om funnene i NHOs kompetansebarometer for 2024: Realister og teknologer er ettertraktet arbeidskraft

En annen konsekvens kan bli svekket rekruttering til ingeniørutdanningene på universitetene. Det er viktig at de som skal drive karriereveiledning for elever og studenter, kjenner godt til forskjellene mellom de ulike utdanningsløpene.

– Tekna mener Stortinget må rette oppmerksomheten mot den store utfordringen vi har med rekruttering til høyere utdanning. Økt oppmerksomhet om fagskolene kan ikke gå på bekostning av de viktige fagmiljøene og de studiene vi har i universitets- og høyskolesektoren, sier president Elisabet Haugsbø. 

Les også: Mange lektorer vurderer å slutte i skolen

Regjeringen skal foreslå nye titler

Regjeringen skal nå utrede hva de nye fagskolegradene skal kalles. Målet er å unngå forvirring rundt gradsbetegnelser og sikre at det er tydelig hvilken kompetanse kandidatene har.

Regjeringen skal legge fram forslag til nye titler for fagskoleutdannende innen utgangen av 2026. Forslagene skal være i tråd med begrepene som brukes i andre europeiske land. 

Stortinget ønsker også at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til det europeiske studiepoengsystemet, kalt ECTS. 

Tekna mener det er nødvendig med en gjennomgang før Norge eventuelt tar i bruk dette poengsystemet også for høyere yrkesfaglig utdanning. Frykten er at fagskoleutdanningene vil utvikle seg til lange studier på 3 til 5 år, og gå bort fra å være kortere, praktiske og arbeidslivsrelevante utdanninger som i dag. 

---