Enighet i lønnsoppgjørene

Etter to dagers megling kom Akademikerne til enighet med KS 15. oktober. Akademikerne brøt som eneste sammenslutning forhandlingene i september.

- Dette er et veldig spesielt år i lys av koronakrisen. Vi har gjort det vi har kunnet for våre grupper. Resultatet er langt fra det vi hadde ambisjoner om, men vi har valgt å anbefale resultatet etter en helhetsvurdering, sier Jan Olav Birkenhagen, leder for Akademikerne kommune.

Formelt har Akademikerne anbefalt meklingsresultatet, og det er nå opp til Akademikernes medlemsforeninger å ta endelig stilling til meklingsforslaget innen 23. oktober klokken 15.00.

- Lokale forhandlinger er ikke avlyst

Akademikerne gikk inn i forhandlingene med krav om full lokal lønnsdannelse for lektorene, som er den eneste medlemsgruppen som forhandler lønnen sentralt. Dette fikk Akademikerne ikke gjennomslag for. Den økonomiske rammen for lektorene endte på nivå med frontfagsoppgjøret.

Det er også svært viktig for Akademikerne at det gjennomføres reelle lokale forhandlinger for de som allerede har et lokalt lønnssystem. I avtalen mellom KS og Akademikerne legges det til grunn at kommunene skal gjennomføre lokale forhandlinger til tross for en spesiell situasjon.

De lokale forhandlingene i kommunene skal normalt foregå uten sentrale føringer. Akademikerne anerkjenner imidlertid at årets lokale forhandlinger preges av den økonomiske situasjonen og koronakrisen.

- Selv om økonomien er trang i år er de lokale forhandlingene slett ikke avlyst, og de ulike kommunene står i ulike situasjoner. For oss er det avgjørende at man på den enkelte arbeidsplass bestemmer hvordan de lokale forhandlingene skal gjennomføres, sier Birkenhagen.

Akademikerne kommer til å fortsette å jobbe hardt for lektorene, understreker Birkenhagen:

- De er en prioritet for oss fremover. Lektorene er fortsatt underlagt et utdatert lønnssystem. Lokale forhandlinger er avgjørende for at kommunens virksomheter skal lykkes med å rekruttere og beholde høyt utdannede.

Samme som frontfagene

Akademikerne og staten kom også til enighet om årets lønnsoppgjør etter hjelp fra Riksmekleren. Partene har landet på samme ramme som konkurranseutsatt industri, også kalt frontfaget. Deler av dette er allerede gitt i form av ettervirkninger av fjorårets lønnsoppgjør og annen lønnsutvikling. Oppgjøret i år innebærer at 0,45 prosent av Akademikernes lønnsmasse skal fordeles gjennom lokale, kollektive forhandlinger i den enkelte virksomhet.

- Meklingen har gitt resultater både i form av noe økonomi og forbedringer i og tydeliggjøringer i enkelte avtalepunkter, sier Kvam.

- Det er begrenset med økonomi i år, men det er et lokalt handlingsrom. Selv med et moderat økonomisk utkomme, er det viktig at tillitsvalgte har en dialog med arbeidsgivere basert på lokale behov og at de blir enige om hvordan forhandlingsprosessen kan gjennomføres på en enkel måte. Avtaleteksten er justert slik at det er økt fokus på å finne lokale hensiktsmessige løsninger på hvordan lokale forhandlinger gjennomføres, utdyper Kvam.

Klima- og miljøkompetansen skal styrkes

Det skal i tariffperioden legges til rette for kompetanseheving rundt bærekraft, klima og miljøspørsmål på tvers av statlige virksomheter.

- Staten må redusere eget klimaavtrykk og etterspørre klimavennlige løsninger. Skal statlige virksomheter lykkes må de bygge opp økt kompetanse. Tillitsvalgte og ledere på den enkelte arbeidsplass må jobbe sammen for å finne de gode løsningene, sier Kvam.

Ikke systemendring i Oslo

Oslo-ansatte får en lønnsvekst på nivå med privat sektor, og pensjonsordningen tariffestes. Akademikerne fikk ikke gjennomslag for sitt systemkrav.

- Vi har ikke fått gjennomslag for vårt hovedkrav – å bytte ut Oslos gammeldagse lønnssystem. Vi møter kompakt og uforståelig motstand fra kommunen, og det er overhodet ingen vilje til å løse utfordringer og tenke nytt. Ambisjonene våre er veldig mye høyere, og vi er ikke i mål. Vi har likevel valgt å akseptere resultatet i lys av den spesielle situasjonen samfunnet og Oslo står i, sier Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo.

Tariffestet pensjon

Den økonomiske rammen havnet på 1,7 prosent, i tråd med resultatet i frontfaget. Alle ansatte får en lønnsøkning på minimum 4400 kroner. For ansatte fra og med lønnstrinn 34 blir lønnsøkningen på 0,9 prosent.

Et felles krav fra arbeidstakersiden var å få pensjonsordningen inn i tariffavtalen. Dette fikk partene samlet gjennomslag for. Frem til i dag har partene kun hatt drøftingsrett, men ingen konfliktrett på pensjonsordningen.

-Dette er et viktig gjennomslag. Dette betyr at et politisk flertall ikke gjøre viktige endringer i pensjonsordningen uten å forhandle med arbeidstakerorganisasjonene. Det innebærer en større trygghet og et sterkere vern av de ansatte og deres pensjonsvilkår, sier Graff.

Opprydning i stillingskoder

Partene ble også enige om å gjøre en opprydning i stillingskodene til ingeniørene og arkitektene. For Akademikerne er det viktig med tydeligere kompetansekrav til de ulike kodene, og på sikt samle medlemmene i egne koder for å lettere kunne flytte dem over til et nytt lokalt forhandlingssystem senere.

-Dette er et lite skritt på veien mot lokale forhandlinger. Ved å samle våre medlemmer i egne koder er det lettere å flytte dem over til et nytt system, sier Graff.

Akademikerne fikk i meklingen gjennomslag for en sterkere vektlegging og tydeligere krav til lønnssamtalen, som er viktig for å ivareta en god lønnsutvikling for medlemmene.

I tillegg er partene enige at om å sette i gang et partsarbeid om medbestemmelse i skolesektoren. Oslo har i dag utdaterte bestemmelser, der kun de største foreningene har rett til å forhandle på vegne av medlemmene om for eksempel arbeidstid.

-Vi er nødt til å bli kvitt dagens udemokratiske system, som blant annet betyr at Akademikernes rundt 1000 lærermedlemmer ikke er representert av sin fagforening i spørsmål på arbeidsplassen, sier Graff.

 Varsler kamp

Graff varsler videre kamp for et nytt lønnssystem i Oslo, der lønnsforhandlingene skjer på den enkelte arbeidsplass i Oslo. I dag er det noen få personer på Rådhuset som bestemmer lønnen til tusenvis av ansatte i kommunen.

-Vi opplever en stor frustrasjon hos våre medlemmer over et system som hverken gagner de ulike virksomhetene eller den enkelte. Akademikerne kommer til å fortsette å jobbe for et endelig gjennomslag for en lønnspolitikk som vil gi virksomhetene mulighet til å bruke lønn for å rekruttere og beholde ansatte. Vi konstaterer at det kreves kraftigere virkemidler for å få nå gjennom hos kommunen, sier Graff.