Hovedoppgjør og mellomoppgjør
I mellomoppgjør forhandler partene kun lønn. I et hovedoppgjør, som i år, forhandles det også om tariffavtalen.
Det betyr at det kan forhandles om for eksempel:
- lønnssystemer
- arbeidstid
- sykepenger
Frontfaget er en norm – ikke en fasit
I lønnsoppgjøret forhandler konkurranseutsatt industri først — det såkalte frontfaget. Lønnsveksten i frontfaget skal være normgivende over tid for resten av arbeidslivet. Dette kalles frontfagsmodellen og skal sikre at norsk økonomi forblir konkurransedyktig og bærekraftig.
Hva er ramme
Rammen er kort fortalt hvor mye mer arbeidsgiver må bruke på lønn i år enn i fjor. En ramme på 5,2 prosent betyr for eksempel at gjennomsnittslønnen for alle ansatte i staten eller KS-området skal øke med 5,2 prosent sammenlignet med fjoråret.
Rammen består av tre elementer: Overheng, glidning og tarifftillegget. Overhenget og glidningen trekkes fra rammen, og det som står igjen er det gjennomsnittlige tarifftillegget for oppgjøret. Der det er lokale forhandlinger vil den enkelte arbeidstaker kunne få både mindre eller mer enn gjennomsnittet.
Hva er glidning/lønnsglidning?
Lønnsutvikling som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør, f.eks. personlige tillegg, ansiennitetsopprykk og lønnsendringer som følge av nyansettelser/turn- over.
Hva er overheng?
Betegnelse på forskjellen mellom gjennomsnittslønn i et kalenderår og lønnsnivået ved utgangen av året. Det forteller dermed hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli hvis det ikke gis lønnstillegg i det siste året. Ved lønnsoppgjørene er lønnsoverhenget en av komponentene som inngår i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget per definisjon være null. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng enn tillegg som gis tidlig i året. Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra bransje til bransje og fra år til år.
Hva er det viktigste for Akademikerne?
For Akademikerne er det viktigste å sikre reallønnsvekst for medlemmene og at lønnstilleggene fordeles i lokale, kollektive forhandlinger.
Lokal lønnsdannelse gir virksomhetene bedre mulighet til å:
- belønne kompetanse, ansvar og resultater
- møte konkurransen om høyt utdannet arbeidskraft
- bruke lønn strategisk der behovene er størst
Dette er avgjørende for medlemmenes lønnsutvikling over tid.
Staten må kunne konkurrere om den beste kompetansen
Tillitsvalgtes rolle er sentral
De fleste medlemmene til akademikerne i offentlig sektor får sin lønn forhandlet på arbeidsplassen av lokale tillitsvalgte. De tillitsvalgte bidrar til ryddige prosesser og at forhandlingene skjer i tråd med lokal lønnspolitikk.
