Regjeringa la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027, 7. oktober. Da startet også prosessen med at Tekna og andre organisasjoner og virksomheter kan si sin mening om regjeringas forslag og hvordan staten skal bruke pengene neste år.
Lenger ned finner du oversikten over de politiske sakene Tekna jobber spesielt mye med i denne budsjettprosessen.
Men først lurer du kanskje på hvordan Tekna jobber med statsbudsjettet? Her får du forklaringen fra politisk rådgiver Karen Fonstad:
Disse sakene er viktige for Tekna i årets budsjett:
Realfagskrisa
Tiltakene for å løse realfagskrisa mangler i regjeringens forslag til statsbudsjett. Tekna vil ha målrettede tiltak som kan få flere barn og unge interessert i realfag. Da må vi starte med lærerne og det haster med tiltak for å få flere realfagslærere til å bli i skolen. Å styrke ordningen for etter- og videreutdanning for faglærere i realfag vil gjøre det mer attraktivt å jobbe i skolen.
I tillegg bør ordninger som gjør samarbeid med eksterne læringsarenaer, som Newtonrom, Vitensentrene og skolelaboratoriene, mulig, styrkes.
Tekna har også tatt til orde for å øke innsatsen på forskning istedet for å kutte den, slik regjeringens forslag legger opp til.
For studentene i Tekna er det særlig viktig at studiestøtten nå trappes opp til 1,5 G, som står for grunnbeløpet i folketrygden.
Se hva studentleder Tim Sørensen Bernløv og politisk rådiver Birgitte Jordahl, i Tekna, sa til Stortingets utdannings- og forskningskomité (19.10.26):
Les også: Studentene jubler for historisk gjennomslag
Oslofjorden
Bedre avløpsrensing er et av de viktigste tiltakene for å redde Oslofjorden. Tekna mener at staten må ta en del av regninga for å få fortgang i byggingen av nye, moderne anlegg for avløpsrensing av nitrogen og fosfor i kommunene rundt Oslofjorden. På 1980- og 90-tallet bidro staten til å få på plass nitrogenrensing i indre Oslofjord, og kan gjøre det igjen i kommunene der det nå er behov.
Vann- og avløpsgebyret har økt mye i mange kommuner og vil de neste årene fortsette å øke. Tekna mener det er urimelig å legge hele denne kostnaden for utbygging av nye renseanlegg på innbyggerne i kommunene.
I tillegg bør staten legge til rette så flere kommuner samarbeider om nye renseanlegg.
Se politisk rådgiver Pål-André Lund i Tekna, snakke om behovet for renseanlegg i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité (16.10.2026):
Jernbanen
Tekna mener statsbudsjettet må sørge for at ikke forfallet i jernbanen fortsetter å øke, i regjeringens forslag vil forfallet fortsette å øke helt fram til 2031. Tekna mener budsjettet må sette av mer penger til vedlikehold og fornying av jernbanen, så flere tog kan gå når de skal.
Se hva tillitsvalgt i Tekna, Marie Louise Lindholm sa om mer penger til vedlikehold til Stortingets samferdselskomité (19.10.2026):
Norgespris
Tekna har hele veien vært sterkt kritisk til innføringen av Norgespris og mener fortsatt at det ikke er svaret på energiutfordringene vi har. Istedet burde de enorme summene som nå brukes på å subsidiere kundenes strømforbruk, bli brukt på energieffektivisering og utbygging av mer fornybar kraft, og nett. Norgespris ble innført uten utredninger, og konsekvensene av ordningen er fortsatt ikke evaluert.
Tekna ber derfor om en uavhengig evaluering av Norgespris så vi kan få svar på hva ordningen har betydd for forbruket og strømprisen, og om pengene kunne blitt brukt mer effektivt på andre tiltak.
Se president Elisabet Haugsbø ta til orde for en uavhengig evaluering av Norgespris i Stortingets energi- og miljøkomité (20.10.26):
Helse
Tekna etterlyser en større satsing på forebygging for å redusere behovet for helsetjenester. Tekna mener det bør øremerkes midler til forebyggende arbeid i helsetjenestene, og spesielt til de arbeids- og miljømedisinske avdelingene (AMAene) i sykehusene som spiller en viktig rolle i forebygging.
Tekna vil også ha mer bruk av helseteknologi, digitale løsninger og KI for å gi mer helsehjelp i en situasjon med mangel på folk i helsetjenestene. Det vil ta tid å se effektene av en slik omstilling og det er derfor viktig å gi helsesektoren økonomisk handlingsrom til å gjøre omstillingene på en god måte.
Se visepresident Krister Nyløkken i Tekna i muntlig høring med Stortingets Helse- og omsorgskomite (22.10.26):
Les også: Helseteknologi må bli motoren i fremtidens helsevesen
Teknologer i politiet
Regjeringens forslag til statsbudsjett setter av ekstra penger til digitalisering av politiet, det er bra, men Tekna mener det også trengs mer midler til å styrke etterforskningskapasiteten i politiet med flere teknologer. Stadig mer kriminalitet foregår digitalt, eller etterlater digitale spor, derfor trenger politiet også flere ansatte med teknologisk kompetanse.
Vi trenger flere politiutdannede, men vi trenger også flere sivile med spesialisert kompetanse innen teknologi og digital etterforskning.
Se president Elisabet Haugsbø i muntlig høring i Stortingets justiskomité (23.10.26)
Næring
Tekna organiserer fiskehelsebiologer som jobber i oppdrettsnæringen med ansvar for oppdrettsfiskens helse. Oppdrettsnæringen sliter med at alt for mye fisk dør i oppdrettsanleggene, av skader og sykdom som følge av den behandlingen de får i anleggene. Regjeringen har varslet å innføre en tapsavgift som et virkemiddel for å få ned dødeligheten, men det er fortsatt ikke klart når den blir innført, Tekna mener regjeringen må legge fram en konkret tidsplan.
Se president Elisabet Haugsbø i Stortingets næringskomité (21.10.2026):
Alle Teknas høringsinnspill til statsbudsjettet finnes her
Tekna jobber mye med å få gjennomslag for politikk som er viktig for deg som medlem, og statsbudsjettet er en god mulighet for påvirkning. Når statsbudsjettet blir vedtatt av Stortinget mot slutten av året, feirer Tekna alltid flere gjennomslag.
