Akademikernes hovedtariffavtale – et forenklet lønnssystem

Lønnsutvikling for medlemmene skjer på den enkelte arbeidsplass gjennom lokale, kollektive forhandlinger, slik som er vanlig i store deler av arbeidslivet. Den økonomiske rammen for det totale oppgjøret forhandles med staten som før.  Les hvorfor dette er smart for deg. 

Hvorfor lokal lønnsdannelse? 

• Skal statlige virksomheter levere gode tjenester må de rekruttere og beholde god og riktig kompetanse og kunne bruke lønn som virkemiddel. 
• Erfaringene etter mange år med sentrale forhandlinger viser at høyt utdannede har hatt en lavere lønnsvekst enn de med lite utdanning. Dette skyldes blant annet at sentral fordeling av lønnsmidler sjelden tilgodeser grupper med høyere utdanning. 
• I kommunene har Akademikerne lang erfaring med lokale, kollektive forhandlinger. Erfaringene er at høyt utdannede nå har bedre lønnsutvikling enn tidligere. 

Hva er gevinstene med lokal lønnsdannelse? 

1. Du blir sett og lønnet for jobben du gjør

• Lønnsutviklingen din har sammenheng med kompetansen, ansvaret og jobben du utfører. 
• Utviklingen av din lønn vil ikke styres tilfeldig av sentrale prioriteringer  

2. Lettere å løfte de som trenger det

• Lønnstillegg forhandles av arbeidsgiver og tillitsvalgte som kjenner deg. 
• De kjenner også til hvilken kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet og som virksomheten trenger å beholde. 
• Arbeidsgiver og tillitsvalgte på arbeidsplassen kan bli enige om individuelle lønnstillegg til enkeltansatte, generelle tillegg til alle eller grupper av ansatte. 
• Med lokale forhandlinger er det lettere å løfte ansatte som ikke har hatt en rimelig lønnsutvikling 

3. Pengene er ikke blitt mindre, de er flyttet nærmere deg

• Akademikerne kan nå råde over egne lønnsmidler. Disse blir ikke brukt på arbeidstakere som ikke er organisert i Akademikerne 
• Alle pengene fordeles til den enkelte virksomhet til årlige lokale kollektive forhandlinger. 
• Ikke noe av pengene brukes opp på nasjonalt nivå 

4. Tillitsvalgte jobber for deg

• Våre lokale tillitsvalgte ivaretar alle medlemmer 

• De har, sammen med arbeidsgiver, ansvar for at alle medlemmer får en rimelig lønnsutvikling over tid. 
• Vi gjennomfører opplæring av de lokale tillitsvalgte, både i bruken av tariffavtalene og forhandlinger, slik at de er godt skodd for kollektive lokale forhandlinger. 

5. Akademikerne kan fremdeles streike

• Blir vi ikke enige om den økonomiske rammen, eller endringer i hovedtariffavtalen — for eksempel om sentrale lønns- og arbeidsvilkår — har vi streikerett som før. 

Hva må jeg som medlem gjøre? 

• Be om lønnssamtale med nærmeste leder 
• Se på kriterier for lønnsutvikling i den lokale lønnspolitikken  
• Tydeliggjøre egne resultater og innsats i medarbeidersamtaler 
• Sende inn krav til din tillitsvalgt i god tid før lokale lønnsforhandlinger, og 
• Stille opp på medlemsmøter i foreningen din 

Hvordan virker Akademikernes lønns- og forhandlingssystem? 

All lønnsutvikling for våre medlemmer skjer lokalt. Det betyr at alle medlemmer må ivaretas i kollektive lokale forhandlinger. Når alle pengene fordeles ut til virksomhetene forhandler din arbeidsgiver og dine tillitsvalgte om en større sum til fordeling lokalt. 

Dette betyr ikke at alle skal få likt hvert år. Arbeidsgiver og de tillitsvalgte skal sørge for at alle ansatte får en rimelig lønnsutvikling over tid. Lokale forhandlinger bidrar også til at lønnspolitikken kan etterleves og brukes som et reelt personalpolitisk virkemiddel. 

Hvorfor vil ikke Akademikerne ha lønnstrinn? 

Akademikernes avtale har ikke lønnstrinn. Lønn oppgis i årslønn. Du trenger dermed ikke å finne ut av hva et lønnstrinn har av verdi for å vite hvor mye du har i årslønn. Årslønn er det som er brukt over alt ellers i samfunnet. 

Hva er lønnsstige? 

Fra 2018 har e Akademikerne hatt en lønnsstige, for de som omfattes av ordningen, som gir 1,1 prosent årlig lønnsvekst i opptil ti år. Den ansatte plasseres i lønnsstigen etter sin ansiennitet i stillingen, og opprykkene beregnes av den ansattes årslønn på tidspunktet for opprykket. Dette betyr at også lønnstillegg den ansatte får i lokale forhandlinger skal med i beregningen. 

Lønnsstigen omfatter blant annet førstekonsulenter, avdelingsingeniører, enkelte stillinger i forsvaret og noen akademikerstillinger i universitets- og høgskolesektoren. 

Hva betyr resultatet av lønnsoppgjøret sentralt? 

Resultatet av lønnsoppgjøret er et samletall for hele staten, og sier ikke hvor mye hver enkelt arbeidstaker vil få i lønnsøkning. Tallet angir kun hvor mye statens lønnsutgifter vil øke fra inngangen av året til utgangen av det samme året. Beregningen av den såkalte rammen for lønnsoppgjøret, består av flere ulike komponenter. En av disse komponentene er beregningen av kostnaden på den avsetningen som gis ut til virksomhetene til lokale forhandlinger. 

Hvorfor er det to avtaler i staten? 

Unio, LO og YS valgte å ikke akseptere tilbudet fra staten i 2016. Etter en meklingsrunde, ble Unio, LO og YS enige med staten om en tariffavtale som på noen punkter var ulik den Akademikerne og staten allerede var blitt enige om. Vi har derfor to hovedtariffavtaler i staten i dag.