Kunstig intelligens gjør det mulig å automatisere stadig flere arbeidsoppgaver. Det kan gi store muligheter for økt produktivitet, men Tekna frykter at virksomheter blir for opptatt av å redusere kostnader og antall ansatte på kort sikt, og for lite opptatt av hva de skal levere i fremtiden. Nylig varslet DNB om nedbemanning av 400 ansatte, og viste til innføring av kunstig intelligens, og besparelser knyttet til dette.
– Vi må ikke forveksle at KI kan utføre flere oppgaver, med det at vi trenger færre mennesker. Hvis virksomhetene først og fremst bruker teknologien til å kutte kostnader og ansatte, kan de ende opp med å svekke både kvaliteten på tjenestene og evnen til å utvikle nye løsninger, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø.
Les også intervju med president Elisabet Haugsbø og tillitsvalgt i DNB, Geir Jarle Ness i Dagens Næringsliv
KI alene ikke grunnlag for nedbemanning
Hun mener det ikke er akseptabelt dersom virksomheter reduserer bemanning på grunnlag av forventede KI-gevinster alene.
– Innføring av KI er ikke alene et argument for nedbemanning. Før stillinger fjernes, må gevinstene være dokumentert, kvaliteten vurdert og det langsiktige kompetansebehovet kartlagt. Nedbemanninger skal være saklig begrunnet. Det er tvilsomt om antakelser om en mulig fremtidig gevinst er saklig. Det må kunne dokumenteres, sier hun.
Hun frykter en situasjon hvor KI kan bli et vikarierende argument for nedbemanninger som egentlig har andre årsaker.
Les også: Teknas sjekkliste for tillitsvalgte når arbeidsplassen tar i bruk KI-verktøy
Må tenke langsiktig
Tekna-presidenten mener virksomhetene må tenke langsiktig når de vurderer konsekvensene av KI.
– Når oppgaver automatiseres, kan den frigjorte tiden til ansatte brukes til å løse mer komplekse oppgaver, forbedre produkter og tjenester og utvikle ny kompetanse. Vi må bruke KI til å øke kvalitet og kapasitet, ikke automatisk omsette effektiviseringsgevinsten i lavere bemanning, sier hun
Hun påpeker at om KI kan overta mange oppgaver, er det fortsatt mennesker som må utvikle, innføre, kontrollere og videreutvikle teknologien. Dette krever teknologisk forståelse. Vi trenger flere flinke teknologer og realister, ikke færre.
– Kompetanseutvikling må være en sentral del av virksomhetenes KI-strategier. Ansatte og tillitsvalgte må involveres tidlig når ny teknologi innføres, slik at virksomhetene kan finne ut hvor KI gir størst nytte, og hvilken kompetanse de trenger fremover. Vi må ha med de ansatte i innføringen av KI. Det får vi ikke dersom de opplever at KI er en trussel mot jobben, sier Haugsbø.
KI-avtale på plass
Haugsbø er glad for at KI-avtalen mellom regjeringen og partene i arbeidslivet nå er på plass.
– Her vektlegges kompetanseutvikling, og at arbeidstakere skal være involvert i innføringen av KI i arbeidslivet, sier hun.
Hun advarer samtidig virksomhetene mot å stenge juniorer ut av arbeidsmarkedet til fordel for ny teknologi.
– Færre juniorstillinger kan svekke virksomhetenes tilgang på erfarne fagfolk i fremtiden. Dessuten må vi ikke glemme at unge teknologer allerede nå er blant dem som har mest erfaring med bruk av KI, sier hun.
