-Verden trenger karbonfangst og -lagring

– Vi gjør mye i Norge, og vi ligger langt framme på mange områder innenfor klima- og miljøpolitikken, sa klima- og miljøminister Ola Elvestuen på Teknas CO2-konferanse i dag.

– Ingen andre land er i nærheten på miljøsiden når det gjelder transportsektoren, sa en engasjert statsråd, som hevdet at elbilrevolusjonen vil bli etterfulgt av miljøseire også innenfor andre sektorer.

– Vi må fjerne fossile utslipp fra alle kilder, uansett om det er kantklippere eller cruiseskip, sa Elvestuen. Han viste også til betydningen av økt satsing på gjenbruk, ikke minst innenfor bygg- og anleggsbransjen.

– Verden trenger karbonfangst og -lagring, fastslo statsråden.

Grønn samferdsel

Statsråden viste til at utslippene må reduseres, at vi må ta vare på natur og artsmangfold og etablere en bærekraftig global markedsøkonomi som er innenfor naturens tåleevne.

– Norge må ligge i forkant og vise vei. Dette gjelder ikke minst innenfor grønn skipsfart, hvor vi er i ferd med å elektrifisere en rekke fergestrekninger. Når de elektriske flyene kommer, vil disse være velegnet for det norske kortbanenettet, påpekte han.

Elvestuen viste også til betydningen av hva han betegnet som et klimamessig ungdomsopprør. – Dette vil få større betydning enn ungdomsopprøret i 1968, påpekte han.

Et foregangsland

– Fullskala karbonfangst og -lagring er en absolutt forutsetning for å nå målene i Parisavtalen. Norge har kompetanse som ligger helt i tet på dette området. Her kan vi være et foregangsland, sa Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

Hun minnet om at det haster med å komme med kutt-tiltak som monner. På klimatoppmøtet i Madrid forsterket Norge sine ambisjoner om å kutte klimagassutslippene fra 40 til 55 prosent innen 2030.

– 2030 er om 10 år. Det er i morgen. Med andre ord haster det med å komme med kutt-tiltak som monner! sa Randeberg.

Hun viste til at dette er det attende året denne CO2-konferansen blir holdt. I løpet av disse årene har det blitt tydelig at fullskala karbonfangst og -lagring er en absolutt forutsetning for å nå målene i Parisavtalen.

– Da er det frustrerende at vi ikke har kommet lengre. Årsaken til at vi ikke har kommet lenger, dreier seg ikke om manglende kompetanse, handlingsvilje eller kunnskap – det handler om frykten for å forplikte oss til å satse på dette, påpekte hun.

Fanfarer og festtaler

Hun viste til at det i flere omganger har kommet millioner over statsbudsjettet, og at vi har opplevd fanfarer og festtaler og piloter.

– Men så får vi kalde føtter. Prosjekter settes på pause mens det evalueres og vurderes, og fagmiljøene fragmenteres. Dette skaper usikkerhet. Og usikkerhet er dårlig næringspolitikk. Usikkerhet smitter. Bedrifter som er klare til å sette i gang vet ikke hvor lenge de må vente – eller om det i det hele tatt blir noe av. Dette hemmer viljen til å satse, investere og holde på kompetansen. Denne usikkerheten må bort. Her er det viktig at politikerne viser lederskap. Nå må vi gå fra festtaler til handling, understreket Tekna-presidenten.

Billig fullskala

Fullskalaprosjektet har tidligere vært beregnet til 15 milliarder kroner over fem år.

– Til å være et prosjekt som kan sparke i gang et marked for CO2-fangst og -lagring i Norge, Europa og verden, så er dette billig. For Norge kan tjene penger og utvikle industri og arbeidsplasser på dette. Beregneringer viser at det kan være et potensial opp mot 100 000 nye jobber, direkte og indirekte knyttet til fangst og lagring. Vi har også forpliktet oss gjennom flere piloter. CCS er derfor ikke noe nytt – det er allerede bevist!  Her må det vises politisk og industrielt lederskap, ikke basert på luftige visjoner, men basert på over 20 års forskning, testing, pilotering, kvalitetssikring og klimaforskning, som sier at dette er et nødvendig tiltak, sa Randeberg.

Mer forskning

Hun viste også til at vi må fortsette å forske.

– Regjeringen argumenterer med at de vil utsette investeringsbeslutningen ytterligere med forbehold om teknologispredning til Europa og kostnadseffektivitet. Tekna mener at en politisk investeringsbeslutning nettopp vil gi et grunnlag for teknologispredning og oppskalering. Mer kostnadseffektive løsninger kommer av at det drives forskning og utvikling på feltet. Da kan man ikke begynne å kutte på programmene som støtter opp under dette, slik som CLIMIT og Teknologisenter Mongstad, sa Randeberg.

Hun var positiv til at Regjeringen har varslet en økning i CO2-avgiften i årene som kommer, og at også EU er frampå og har varslet en inndragning av CO2-kvoter og høyere kvotepris i årene som kommer.

– Dette gjør CCS mer aktuelt! Dersom vi i Norge blir de første til å tilby en fullskala karbonfangst og -lagringskjede får vi både vist verden at det er mulig, og høste gevinstene i form av nye arbeidsplasser og industriell verdiskaping, understreket Tekna-presidenten.

 

Publisert: 14. januar 2020