Statsbudsjettet 2026: Forventer en offensiv satsing på realfag og forskning

Denne uken samles Støre-regjeringen til første budsjettkonferanse for neste års statsbudsjett. Tekna har tydelige krav til hva vi vil se i statsbudsjettet som legges fram til høsten:

• En helhetlig realfagssatsing for å styrke rekrutteringen til de viktige realfagene
• Økte offentlige investeringer i forskning og utvikling tilsvarende 1,25 prosent av bruttonasjonalproduktet, fram til 2030
• Satsingen på natur og oppfølgingen av naturmeldingen må gis et tilstrekkelig løft 

Vi lever i en urolig tid der strukturer vi har tenkt ligger fast plutselig er i endring. Investeringer i kunnskap, kompetanse og utvikling er helt nødvendig for at vi skal henge med på endringene og kunne tilpasse oss nye tider. 

Tekna er fornøyd med at stortinget i forrige uke besluttet å øke støtten til Ukraina med 50 milliarder kroner, det er viktig både for Europas sikkerhet, men også for Norges sikkerhet. 

Les hele Teknas innspill her

Helhetlig realfagssatsing 

Rekrutteringen til realfag er kritisk for å sikre Norges framtidige konkurransekraft, og for å ruste oss for de utfordringene vi står i og som kommer, innenfor grønn omstilling, samfunnssikkerhet og digitalisering.

Men rekrutteringen svikter og det er en økende mangel på viktig realfagskompetanse i samfunnet. 

Tekna mener derfor et helhetlig realfagsløft må på plass for å styrke realfagskompetansen fra grunnskole til høyere utdanning.

Dette innebærer blant annet økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere, bedre samarbeid mellom skole og næringsliv, samt tiltak for å gjøre realfag mer attraktivt for studenter. Uten en helhetlig strategi risikerer Norge å miste verdifull kompetanse til utlandet, og svekke evnen til å utvikle nye teknologiske løsninger.

– Norge trenger flere med realfagskompetanse for å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Vi må gi barn og unge gode forbilder og inspirerende undervisning som vekker interessen for realfag tidlig, sier Tekna-president Elisabet Haugsbø.

Tekna mener også at studieavgiften for utenlandske studenter må fjernes, og har tatt til orde for en «fast track» for amerikanske studenter og forskere som vil til Norge. President Donald Trump har gått til harde angrep på høyere utdanning i USA. 

– For Norge og EU er dette en ypperlig mulighet til å tilknytte seg amerikanske studenter og forskere, som på sikt kan gi Europa et konkurransefortrinn i forhold til USA, sa Haugsbø til Khrono i februar. 

Invester i forskning og utvikling

For å sikre Norges posisjon som en kunnskapsnasjon, må investeringene i forskning og utvikling (FoU) styrkes betydelig. Tekna mener at offentlig finansiering av FoU må økes til minst 1,25 prosent av BNP innen 2030.

Forskning er en sentral drivkraft for økonomisk vekst, arbeidsplasser og bærekraftige løsninger. Økt finansiering vil bidra til å styrke norsk innovasjonsevne og gjøre landet mer attraktivt for forskertalenter fra hele verden.

Samtidig må det legges til rette for tettere samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor for å sikre at forskningen omsettes i praktiske løsninger.

– Å bruke penger på forskning og utvikling er ikke en utgift, men en investering i vår framtid. Vi må sikre at norske forskningsmiljøer og næringslivet har de ressursene som trengs for å drive innovasjon og teknologiutvikling, sier Haugsbø.

Les mer: Ny kunnskapsallianse - ni organisasjoner går sammen om forskningsløft

Løft for natur 

Realfagskompetanse og teknologi er helt sentralt når vi skal håndtere en av de aller største utfordringene i vår tid - klimaendringene. Den grønne omstillingen går for sakte, men skal vi greie å sikre nok fornybar kraft må vi samtidig klare å ta vare på naturen.  

Tekna ønsker et løft i oppfølgingen av naturmeldingen. Regjeringen må sikre midler til en mer ambisiøs satsing på naturforvaltning. 

Dette innebærer styrking av vern av sårbare økosystemer, bedre kartlegging av naturressurser, og økt satsing på naturbaserte løsninger for å møte klimaendringene.

– Norge har store muligheter til å bli et foregangsland innenfor bærekraftig naturforvaltning, men det krever at myndighetene prioriterer dette arbeidet. Tap av natur er en av de største utfordringene vi står overfor. Vi trenger kraftigere tiltak for å sikre at vi bevarer biologisk mangfold og naturressurser for framtidige generasjoner, sier Elisabet Haugsbø.

Les også: Realister og teknologer er ettertraktet arbeidskraft