1982: Seier etter storstreik i kommunal sektor
Over 300 NIF-medlemmer tas ut i streik etter at forhandlingene med kommunene om lønn og ny tariffavtale ikke hadde ført fram i 1982. Den største strei...
Rasmus Benestad har forsket på været siden 90-tallet. – Endelig begynner folk å våkne, sier han.
– Vi må tenke helt nytt
Klimaforsker Rasmus Benestad er bekymret for jorda, men enda mer bekymret for menneskene som lever på den.
Dette er en menneskekrise, ikke en klimakrise. Problemet er jo oss selv!
Rasmus Benestad setter seg ned ved langbordet på Meteorologisk institutt. Han har studert været siden 90-tallet, og er en av verdens fremste forskere på nedbør.
– Da jeg begynte å jobbe var jeg ganske deprimert, for det var veldig få som snakket om klimaendringene. Nå står det om klima i avisen hver dag. Det gir håp, men vi har fremdeles en lang vei å gå, sier Benestad, som både er Tekna-medlem og leder for Tekna Klima.
Rasmus Benestad (55)
Seniorforsker ved Meteorologisk institutt og leder for Tekna klima
Jobber for FNs bærekraftsmål nr. 13
«Å stoppe klimaendringene.»
Delmålene inkluderer å styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land, innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå, samt styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer.
Rasmus Benestad har sin egen YouTube-kanal der han prøver å nå unge mennesker. – Å motivere unge er egentlig min største jobb, sier han.
En slags trakteeffekt
Noe av det han er mest bekymret for, er hvordan nedbøren har endret seg. Ved å studere nedbør og satellittmålinger gjennom flere tiår, har han funnet ut at deler av jordens overflate som mottar nedbør skrumper, mens det samtidig blir mer intenst der den kommer.
Få de ville ideene på bordet! Ideer er like smittsomme som virus!
– Det som antagelig skjer, er at skyene endrer struktur, de blir høye og strekker seg ikke så langt ut, og i tillegg beveger de seg saktere. På denne måten klumper regnet seg sammen, og det oppstår en slags trakteeffekt, forklarer Benestad.
Skadene kan reverseres
Vi har allerede sett konsekvensene av dette, som flomkatastrofene i Tyskland og Pakistan. Benestad tror disse hendelsene bare er begynnelsen, hvis vi fortsetter å leve som vi gjør i dag.
– Vi må omstille hele måten vi tenker og lever på, og vi må stemme frem politikere som tar dette på alvor. Det skumleste jeg ser i dag, er statsledere som ikke forstår hvor alvorlig dette er, sier han, men understreker at det ikke er for seint.
– Menneskene har satt i gang en ufordelaktig prosess, og det vil ta tid før naturen stabiliserer seg. Skadene vil likevel kunne reverseres hvis vi tar de riktige grepene raskt nok. Vi kan ikke lenger behandle havet og atmosfæren som en søppeldunk, og det tror jeg flere begynner å forstå, sier Benestad, som likevel er opptatt av at naturen alltid vil klare seg, i den forstand at den har vært gjennom store endringer før.
– Det er verre med oss mennesker som skal forsøke å bo her, sier han.
3 ting jeg har lært på veien:
- Vi tror vanligvis at vi forstår hverandre bedre enn det vi faktisk gjør, men så viser det seg ofte at vi har ulik forståelse for felles begrep.
- Vær gjerne mer observant og lytt aktivt til dine medmennesker - og prøv å forstå dem.
- Vi trenger å bli bedre på å samarbeide for å nå våre mål, til tross for at samfunnet ofte legger opp til større konkurranse.
Ville ideer
Selv har han installert varmepumpe, spiser lite kjøtt og reparerer heller genseren sin enn å kjøpe en ny. Benestad sykler dessuten 45 kilometer om dagen til og fra jobb. Han har også laget seg en YouTube-kanal der han snakker til unge mennesker om miljøbevissthet. For klimaforskeren handler det om å stå frem som et godt eksempel, både i privatlivet og på jobb.
– Naturen klarer seg, det har den alltid gjort. Det er verre med oss mennesker som skal forsøke å bo her, sier klimaforsker Rasmus Benestad.
– Noe av det viktigste jeg gjør er å spre ideer og tanker som gjør at folk begynner å diskutere ting. Få de ville ideene på bordet! Ting smitter, det lærte vi under pandemien, og ideer er like smittsomme som virus, sier Benestad, og forteller at han har stor tro på dagens unge.
– Det finnes så mange flinke unge talenter der ute, og de må vi få opp og frem. Å motivere unge mennesker er egentlig min største jobb.
På jobb for framtiden
FNs bærekraftsmål er veikartet til en bedre verden.
Hver dag jobber Tekna-medlemmer for å realisere disse målene.
I denne serien møter du 17 av dem – én for hvert bærekraftsmål.
