Som liten ville marinbiolog Kaja Lønne Fjærtoft bli astronaut. Men som hun så fint påpeker: – Havet er som verdensrommet, det er også stort og ukjent.
De fleste kjenner ikke betydningen av den norske tareskogen. Det vil marinbiolog og Tekna-medlem Kaja Lønne Fjærtoft gjøre noe med.
Det er litt «crazy» at det bare er ett mål, sier marinbiolog Kaja Lønne Fjærtoft, og sikter til FNs bærekraftsmål nummer 14: Livet i havet.
Vi har blitt med henne ut til fjorden og sett henne trekke på seg en grønnmønstret våtdrakt. På vei ned til vannkanten forteller hun om en skremmende dykketur utenfor Tromsø for noen år siden.
– På et sted der det alltid har vært tareskog, var det nå bare et teppe av kråkeboller, det er faktisk det skumleste jeg har sett. Tareskogen er livsviktig for havene våre. Å se at den plutselig var borte føltes veldig dramatisk.
Hun trår ut i vannet, tar på dykkermasken og forsvinner under vannskorpen. I oktober la regjeringen frem et høringsforslag om å begynne med gruvedrift der nede. På tre til fire tusen meters dyp vil de hente mineraler til det grønne skiftet. Mineraler til batterier, solcellepanel, vindmøller og andre former for å skape og lagre energi.
Kaja Lønne Fjærtoft (31), seniorrådgiver for bærekraftig hav i WWF
Jobber for FNs bærekraftsmål nr. 14
«Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling.»
Delmålene inkluderer å forhindre og redusere havforurensing, forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten, samt sørge for håndtering av konsekvensene av havforsuring blant annet gjennom styrket vitenskapelig samarbeid på alle nivåer.
Fjærtoft bor i Trondheim, men tar ofte toget til Oslo for å jobbe fra WWFs kontorer ved Tullinløkka, der hun er seniorrådgiver for bærekraftig hav. I det siste har hun, sammen med den øvrige miljøbevegelsen i Norge, skrevet på et høringssvar til regjeringens konsekvensutredning for gruvedrift på havbunnen.
– Vi fant store hull i konsekvensutredningen. Ifølge Havforskningsinstituttet har vi null kunnskap om 99 prosent av det arealet regjeringen vil åpne for leting og utvinning. Vi kan med andre ord risikere å utrydde arter før vi i det hele tatt vet at de eksisterer.
Det at vi vet så lite om havområdene og det som lever der, gjør det uforsvarlig å begynne med gruvedrift på havbunnen, mener Fjærtoft.
– Det vi vet er at livet i havet gjør at det i det hele tatt er levelig på planeten. Det produserer oksygen, det gir oss mat, det lagrer over 30 prosent av karbonet vi har sluppet ut siden den industrielle revolusjonen, det demper effekten av klimaendringene…
Fjærtoft snakker om havets betydning på inn- og utpust, og apropos «pust»:
– Havet produserer tre av fire pust vi tar. Uten havet får vi ikke puste.
Med to foreldre i oljesektoren og en oppvekst i barnehagen i Oljedirektoratet i Stavanger, var det ingen selvfølge at Fjærtoft skulle begynne å ta havet i forsvar. Tvert imot, som liten ville hun bli astronaut, men drømmen skar seg da hun fikk påvist nedsatt syn.
Hun flyttet blikket fra himmelen til havet. Hun så at livet der forandret seg, og det vekket noe i henne.
– Oslofjorden er ikke som før. Da jeg var liten fisket vi torsk ved hytta i Sandefjord, nå er det ikke lenger torsk der. På bunnen der det før var tareskog, er det nå bare grums.
Først nå blir vi klar over at det grønne mønsteret på dykkerdrakten hennes forestiller en norsk tareskog. En art som er sterkt truet på grunn av forurensing i fjordene.
– Vi hører mye snakk om regnskogen, men tareskogen er minst like viktig. Det er mer liv i tareskogen langs norskekysten enn i regnskogen i Amazonas.
Tre ting jeg har lært på veien:
Fjærtoft kommer opp fra havet med hendene fulle av tang.
– Sagtang, forklarer hun. En liten grå skapning er på tur over det ene sagtangbladet.
– Tanglus. Og dette er mosdyr, sier hun og drar fingeren over en hvit skorpe på undersiden av sagbladet.
– Havet er som verdensrommet, det er også stort og ukjent. På dyphavet har vi ikke engang beskrevet 90 prosent av artene. Ting skjer der uten at vi får det med oss.
Ved siden av jobben i WWF er Fjærtoft med i Passion for Ocean som arrangerer sommerleir og festivaler for å vekke barns engasjement for havet og dets betydning.
– Kommer vi til å nå bærekraftsmålet innen 2030?
– Hadde jeg ikke hatt håp om at vi kan klare det, hadde jeg ikke kunnet være i den jobben jeg er i. Det gir meg håp å se barn holde en sjøstjerne og lære at den har et øye på hver arm og tisser med hele kroppen.
På jobb for framtiden
FNs bærekraftsmål er veikartet til en bedre verden.
Hver dag jobber Tekna-medlemmer for å realisere disse målene.
I denne serien møter fremragende fagpersoner – én for hvert bærekraftsmål.
