STÅR OPP TIDLIG: Jon Leirdal er et A-menneske. Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: – Ble overrasket over at Operatunnelen ikke er en tunnel

Jon Leirdal kjemper for 0 drepte og 0 hardt skadde i den norske trafikken.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Teknamedlem. Denne uka er det Jon Leirdals (49) tur:

Utdanning: Sivilingeniør Datateknikk fra NTH/NTNU. 

Jobb: Løsningsarkitekt IT. Arbeidsgiver: Statens Vegvesen, IT Divisjonen. (Men jeg har vært konsulent i forskjellige selskaper i ca. 20 år før jeg startet her).

– Hva er morgenrutinen din?

– Jeg er et A-menneske så jeg står som regel opp rundt kl: 05.30, og bruker god tid på å lese nyheter med mer mens jeg spiser litt frokost. Jeg er som regel på jobb mellom kl: 07.00 og kl: 07.30. 

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Etter mange år med mye e-post har jeg gjort det slik at jeg normalt kun leser e-post om morgenen, til lunsj og så en kjapp sjekk om det er noe viktig jeg må besvare før jeg drar fra jobb. I min jobb i Statens Vegvesen er mine kolleger plassert over hele Norge, så det blir mange video-møter i løpet av en dag. Utover det, så er det mye tekniske avklaringer og mye som skal læres for å sikre at vi gjør en god jobb med digitaliseringen av en av Norges viktigste offentlige institusjoner.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Det er flere ting, men det viktigste er et nytt system for å samle inn og analysere trafikkulykker med personskader. Statens Vegvesen har lenge kjørt etter det vi kaller 0-visjonen. Null drepte og null hardt skadde i trafikken. Takket være blant annet gode tiltak og dyktige fagfolk, så ligger Norge på verdenstoppen når det gjelder trafikksikkerhet. Sikrere biler har naturligvis også en stor betydning.

– Dagens system er over 20 år gammelt og må derfor oppdateres. En stor fordel med å jobbe i Statens Vegvesen er at mine kolleger og jeg får bidra i digitaliseringen av flere fagfelt. Vi snakker trafikksikkerhet, tunneler, bruer, ITS (intelligente trafikksystemer), vei-utbygging, Autosys osv. Statens Vegvesen har et stort miljøansvar og har et rimelig stort budsjett. Alt vi gjør skal gjøres så effektivt som mulig, og med respekt for det samfunnsansvar og de samfunnsoppgaver vi faktisk har.

– Hva er din sterkeste egenskap i jobben?

– Jeg tror det er min nysgjerrighet og evne til å forstå og dermed forenkle komplekse problemer. Det å være en god løsningsarkitekt bunner mye i det å forstå hva et problem faktisk er, ikke bare på det tekniske, men også på det menneskelige og prossess-messige planet.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg har det nesten alltid trivelig på jobb og opplever morsomme ting hele tiden, men en liten gledelig overraskelse var det nok da jeg fikk høre at Operatunnelen i Oslo strengt tatt ikke er en tunnel, men kanskje heller burde være klassifisert som en bru.

– Operatunnelen er, etter hva jeg forstår, hovedsakelig satt sammen av hule betongelementer som ligger på fjordbunnen ved Operaen.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Som alt slikt i livet, er jo mye av det man til slutt gjør en rekke av tilfeldigheter. Jeg har alltid vært interessert i teknologi, så da muligheten bød seg og jeg kom inn på datateknikk ved NTH, var jeg veldig fornøyd. Jeg syntes også det å løse komplekse problemer var interessant, derfor spesialiserte jeg meg innen systemering. Det å modellere og planlegge datasystemer, ikke bare programmering.

– Dette har igjen ført til hvor jeg er i dag. Nå er jobben min like mye det å forstå mennesker og organisasjoner som det å forstå teknologi. Det å forstå et annet fagfelt som tunnel-inspeksjoner er like viktig som det å kunne programmering og sammensetting av IT-løsninger.

– Hvorfor fagorgansierte du deg? 

– Til å begynne med var det på grunn av det faglige nettverket og mulighetene som Tekna tilbød. Etterhvert som jeg har jobbet noen år, så har det samfunnsansvaret en fagforening har, både innen politikk, lønnsfordeling og miljø fått en mye større betydning. Den norske modellen er avhengig av sterke fagforeninger som en motvekt til sterke økonomiske drivkrefter uten kanskje like mye sosialpolitiske motiver.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Jeg synes det er viktig å få fram at selv om man jobber med realfag, det være seg alt fra fysikk, kjemi, data eller andre ting, så er det alltid slik at man jobber for og med mennesker. Realfagene og teknologien er kun noe vi mennesker har funnet på for å forstå verden bedre eller gjøre verden lettere å leve i.

– Det å kunne fortelle at det jeg gjør har en direkte betydning for samfunnet og de i rundt meg, gjør meg glad og er noe jeg tror barn og unge vil ønske å bidra til selv.

– Hva ser du på som den største utfordringen for din bransje? 

– Miljøutfordringene er kanskje det viktigste. Samferdsel er en vesentlig del av vår levestandard og slik vår verden og våre forsyningslinjene er bygd opp vil vi få store utfordringer i framtiden om vi ikke klarer å redusere forbruket vårt.  Dette gjelder både materielt og energimessig. IT siden av dette problemet vil bare bli viktigere med årene. Det å bytte til skybasert infrastruktur vil kanskje optimalisere energiforbruket innen IT noe, men det koster fortsatt mye energi å drifte en datahall for sky-leverandørene også.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– I min verden så vil jeg tro at digitaliseringen har kommet enda lenger enn i dag. Selv om jeg ikke tror at selvkjørende biler vil ha tatt over samferdselen i hele Norge innen 10 år, så tror jeg likevel at vi får enda større krav til IT i samferdselssektoren enn vi har i dag.

– Bedre nettverksteknologi vil muliggjøre en rask og effektiv kommunikasjon mellom biler, mellom biler og vegkanten, og mellom biler og sentrale systemer. Jeg tror at miljø- og samfunnsansvaret har fått enda større betydning og at jeg fortsatt vil få muligheten til å påvirke organisasjonen, prosessene og menneskene i Norge med å bidra til gode løsninger og forenklede prosesser.

Les også: