Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold

UKAS TEKNA-MEDLEM: Therese Rudlang er denne ukas Tekna-medlem. Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: – Håper den skriftlige eksamen forsvinner

– Eksamen er en god øvelse for høyere utdanning, men kanskje det er på tide å tenke nytt også høyere opp…?

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Therese Rudlangs (38) tur:

Utdanning: Sivilingeniør i Geofag- og Petroleumsteknologi ved NTNU og PPU ved UIA.

Yrke: Lektor ved Tvedestrand videregående skole.

– Hva er morgenrutinen din?

– Står stort sett opp rundt klokka 05.45, da rekker jeg å gjøre unna de fleste småting før resten av huset våkner. Den viktigste småtingen er kaffe og 5 minutter i stillhet.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Dagene varierer en del. Som eksempel starter dagen i dag med å gjennomføre en kartleggingsprøve i matte i en klasse, så til møte med noen kollegaer for å forberede et spennende naturfagsforsøk som elevene skal lage en rapport til ved hjelp av film. Deretter forberede og gjennomføre et annet forsøk med en annen klasse. Til slutt blir det en del forberedelse av undervisning for de neste dagene. Timeplanen er lagt, så året er ganske forutsigbart, men innholdet fra dag til dag kan ha stor variasjon.

– I skolen tror jeg at lærerens relasjon til elevene spiller en like stor og viktig rolle som den faglige kompetansen.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Nå har elevene nettopp begynt på skolen etter sommerferien, og en del førsteklassinger synes overgangen fra ungdomsskolen til videregående er utfordrende. Vi jobber derfor mye med at de skal føle seg trygge, sett og bli kjent med oss lærere og nye medelever – og vi bli kjent med dem! Min filosofi er at hvis du ikke føler deg trygg er det vanskelig å lære noe. Ellers går det mye i samarbeid med kollegaer for å finne gode undervisningsopplegg som kan engasjere elevene det kommende året, og nye måter å vurdere på.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Jeg gjør det jeg kan for å unngå å kaste mat, og tar det som en utfordring å lage noe spiselig ut av restene som er i kjøleskapet – skikkelig nederlag om noe må kastes! Prøver bevisst å spise mindre kjøtt og generelt tenke over hvor maten kommer fra.

– Jeg er heldig som har en jobb hvor vi snakker mye om bærekraft og miljø, det har også gjort meg enda mer bevisst. For sju-åtte år siden syntes elevene «bærekraft» var et vanskelig ord som de ikke helt forstod, men nå opplever jeg at det er et ord de kjenner godt til og vet betydningen av. Ikke sjelden er elevene både bevisste og opplyste om temaet, og ofte er det da jeg som lærer av dem. Det er gøy! I de fleste fag jobber vi aktivt med bærekraft som emne, og vi har tverrfaglige prosjekter i løpet av året som blant annet tar for seg bærekraftig utvikling og konsekvenser av miljøvalg vi tar hver dag.

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det var nok en oppskyting med luftrakett i skolegården som ikke gikk helt etter planen. Ingen ble skadet.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid likt realfag, men at valget falt på geofysikk var nok litt mer tilfeldig. Rett etter studiene jobbet jeg offshore i seismikkbransjen, og fikk forespørsel av ei venninne om jeg ville komme og fortelle klassen hennes om jobben min. Det ga mersmak, og et par år senere tok jeg praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Rett etterpå fikk jeg jobb ved Tvedestrand VGS, en plass jeg trives veldig godt.

– Hvorfor fagorganiserte du deg?

– Som mange andre ble jeg vervet i studietiden. Jeg har holdt meg til Tekna fordi jeg synes de står for mye bra, og dessuten har de mye spennende opplegg som skjer lokalt.

– Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag?

– Jeg mener man trenger engasjerte folk som brenner for faget sitt, og som ikke minst klarer å legge det frem på en måte så det blir forstått. I skolen tror jeg at lærerens relasjon til elevene spiller en like stor og viktig rolle som den faglige kompetansen, for at man skal klare å engasjere elevene. I tillegg ser man at bevisst lek med matematikk og bruk av matematikk i språket allerede i barnehagealder kan gjøre at barn kan bli mer trygge i matematikk senere på skolen. Og da er jo sjansen større for at realfag fanger interessen.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Jeg ville spurt Marie Curie om jeg kunne vært med henne på jobbskygging for en dag.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– De nye læreplanene har gjort fagene mer åpne og muligheten for varierte vurderinger er stor. Det er mange elever som ikke får vist hva kan ved å sitte timevis med en skriftlig prøve. Disse elevene får nå muligheten til å vise hva de kan på andre måter. Jeg HÅPER (og tror..) at om 10 år har man funnet en bedre måte for elevene å vise sin kompetanse enn ved skriftlig eksamen. Jeg mener denne vurderingsformen avviker fra måten den nye læreplanen ønsker at vi skal jobbe med faget. Eksamen er en god øvelse for høyere utdanning, men kanskje det er på tide å tenke nytt også høyere opp…? Ellers er jeg spent på hvilken innvirkning kunstig intelligens vil ha på måten vi jobber.