Hei, det ser ut som du bruker en utdatert nettleser. Vi anbefaler at du har siste versjon av nettleseren installert. Tekna.no støtter blant annet Edge, Firefox, Google Chrome, Safari og Opera. Dersom du ikke har mulighet til å oppdatere nettleseren til siste versjon, kan du laste ned andre nettlesere her: http://browsehappy.com
Hopp til innhold
Kyrre Glettes

GJØR FORSKNINGEN ÅPEN: Ukas medlem prøver å offentligjøre så mye som mulig av forskningen. Foto: Privat.

Ukas Tekna-medlem: Ble forfulgt av robotsøppelbøtter

– Jeg liker å besøke laber i Japan og se på alle de rare robotene de har designet.

Hver uke stiller vi de samme 10 spørsmålene til ulike Tekna-medlemmer. Denne uka er det Kyrre Glettes (43) tur:

Yrke: Professor i informatikk (robotikk og intelligente systemer), Universitetet i Oslo.

Utdanning: Ph.d. i informatikk, Universitetet i Oslo. Master/sivilingeniør i datateknologi, NTNU, med et par år ved INSA i Toulouse, Frankrike.

– Hva er morgenrutinen din?

– Jeg har ingen spesiell rutine, men jeg sykler til jobben hver dag og våkner greit opp med det. Noen ganger starter jeg arbeidsdagen på kaffebar, jeg setter pris på god kaffe og det gir en god atmosfære for å konsentrere på arbeidsoppgaver.

– Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– Dagene er veldig varierte, men inneholder typisk møter med masterstudenter, ph.d.-studenter og kolleger for veiledning og forskningsdiskusjoner. Videre er det en del fagstoff som skal leses og gis tilbakemelding på, og jeg skriver av og til på egne tekster og søknader om forskningsmidler. I tillegg er det undervisningsaktiviteter, og planlegging og drift av instituttet og forskningssenteret jeg er med i.

– Hva jobber du med akkurat nå?

– Denne uken intervjuer vi kandidater til forskningsstillinger. Men vi har også mottatt nye masterstudenter og stipendiater og har begynt å planlegge nye forskningsprosjekter. Ett av disse går ut på kreativ bruk av kunstig intelligens for å oppdage nye lyder. Et annet prosjekt handler om algoritmer for automatisk design av roboter.

– Hva gjør du for å bidra til bærekraft - smått eller stort?

– Jeg forsøker å gjøre forskningen vår mest mulig åpen, ved å publisere forskningsresultater i åpne kanaler og ved å dele kildekode og data. I lys av FNs bærekraftsmål bidrar dette til å heve kvalitet i utdanning, redusere ulikhet og bidra til samarbeid på tvers av grenser.

– Ellers prøver jeg å reise grønnere hvis mulig. Jeg tok ved forrige konferanse toget hjem til Oslo fra Stavanger, og vi skal ta båt til en samling i København neste år. 

– Hva er det morsomste/rareste du har opplevd i jobben?

– Det morsomste er å være i prosjekter der vi designer og lager prototyper av roboter, gjør forsøk med dem og viser dem frem. Videre er det veldig gøy å dra på besøk til andre laber og høre om deres prosjekter. Spesielt liker jeg å besøke laber i Japan og se på alle de rare robotene de har designet, og som løser uvanlige oppgaver. Et sted fikk jeg en demonstrasjon av robotsøppelbøtter som følger etter deg for at du skal plukke opp søppel og putte det i dem.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg liker å lære nye ting, kombinere metoder og utvikle ny teknologi. Man får styre egen forskning og man kan samarbeide med folk over hele verden. Det er gøy å dele av kunnskapen og prøve å inspirere til å studere teknologiske fag.

– Hvorfor fagorganiserte du deg? 

– Det er fint, både i prinsipp og i praksis, å være med i en organisasjon som arbeider for gode arbeidsforhold og kan hjelpe hvis det trengs.

 – Hvordan kan vi best rekruttere barn og unge til å velge realfag? 

– Jeg tror det er bra å vise frem engasjerende ting, for eksempel roboter, og fortelle om hva som skal til for at disse fungerer som de gjør, og hvordan de kan være nyttige. Videre bør barn og unge få mulighet til å lage morsomme ting, som for eksempel spill i undervisningen, og se at det ikke trenger å være så vanskelig og tørt.

– Hvis du kunne stilt ett spørsmål til en historisk person, hvem hadde dette vært, og hva hadde du spurt om?

– Her kommer jeg ikke på noe.

– Hvordan tror du yrket ditt ser ut om 10 år?

– Jeg tror måten man publiserer forskningsresultater på vil ha forandret seg, der det normale er at data, kode, og tekst er åpent tilgjengelig og lettere å ta i bruk. Og kunstig intelligens vil sikkert være mye mer til stede på mange områder, for eksempel til mer tilpasset undervisningsmateriale, som hjelpeverktøy i skriving, for konstruksjon av elektroniske og mekaniske systemer, og for å analysere data.